agot

Påske feires litt annerledes i Spania enn i Norge ...




Her er det vanlig med påskeprosesjoner i de forskjellige byene og landsbyene, og i disse prosesjonene bæres det som oftest en eller to "troner" fra hver kirke.




I Malaga, hvor det var rundt åtte kirker som var med i prosesjonen, stilte hver kirke med èn trone som viste den lidene Jesus, og en annen som viste Jomfru Maria under prosesjonen langfredag.



Det ligger veldig mye arbeid bak disse prosesjonene. Hver kirke har for eksempel en egen designer som står som skaper av kjolen til Jomfru Maria. Og en som har ansvar for blomsterdekorasjonene.


Tronen av Jomfru Maria.

Tronene er enorme, og den største ble båret av 246 menn.


Ikke spøk å gå gjennom de male gatane i Malaga med en trone som dette ...


Slepet på kjolen til Jomfru Maria er også en viktig del av kreasjonen.

Fjelltoppen Cielo kan ses fra Burriana-stranden i Nerja. Etter å ha sett på toppen en stund, var jeg nødt til å ta turen opp.



Fantastisk flott utsikt - og flott og grei tur opp.



Fikk følge av skotten Russell til toppen. Han leide leiligheten ved siden av Marit i Pueblo Andaluz da vi var der i påsken.

Nå har jeg vært på flere turer mellom vinterferien og påskeferien, men det har vært litt hektisk og jeg har ikke vært helt i form, så dermed har jeg ikke fått lagt ut noe.


Burriana - stranda i Nerja.

Men i påsken dro altså Amalie, Karoline og jeg for å besøke Marit i Nerja igjen. For å få billigst mulig billetter, måtte vi dra via Gatwick i London.

Jeg hadde lest feil på billettene, så vi kom til Flesland 20 minutter før flyet skulle gå. Jeg trodde vi var der 1 time og 20 minutter før ... litt av et sjokk å oppdage at jeg hadde bomma med en time ...

Men, men ... vi sprang gjennom den ene kontrollen etter den andre - uten boardingpass. Da jeg kom til gaten - som var stengt - sa hun som stod der at det skulle være umulig å komme dit uten boardingpass. Men med smil og godt humør kommer man langt ... Gaten ble åpnet igjen, og vi kom med flyet ... puh ... litt av en start på ferien.


Amalie og Karoline sover på flyplassen i London ...

Vi landa på Gatwick om kvelden, sov på noen stoler der til neste morgen, og tok så flyet til Malaga. Marit henta oss på flyplassen, og det var utrolig deilig å komme ned til sol og varme.

Det er ikke spøk å gå på tur i spanske fjell. Prøver du deg litt utenfor stien, bør du være godt polstra og absolutt ikke gå i shorts slik vi gjorde.


Sånn pleier Marit se ut etter å ha gått utenfor stien et stykke ...

Jeg vet ikke hva buskene som stikker så veldig heter, men einerbusker og nåletrær her hjemme, er barnemat i forhold. Buskene ser ganske så uskyldige ut, men tornene er langt fra uskyldige.


Utsikt mot Nerja.

Holder du deg på stiene derimot, er det ikke noe problem. Fjellene i Andalucia er imponerende og det finnes mengder av merkede turløyper.


Best å holde seg på stien ...

Beklageligvis er kartene som er i handelen fryktelig dårlige, men ved å spørre folk som bor der - og ved hjelp av en guidebok eller flere om turer i Spania - er det mulig å få mange flotte turopplevelser i de mektige fjellene.


Utsikt mot Lucero ... dit skal vi neste gang ...

Jeg har vært på flere turer tidligere, denne gangen ble det en vandring til Cierro Verde, rundt 1300 m.o.h. Vi gikk i strålende sol og kunne nyte utsikt mot Middelhavet ene retningen og mot de særegne toppene andre veien.


Marit ved en nedlagt cortijo.

Vi passerte nedlagte cortijo'er som vitnet om tidligere tiders byggeskikk og tradisjoner, og på vei hjem gikk vi på noen dådyr som kikket nysgjerrig på oss før de hoppet elegant av sted.


Ruinene forteller at det her har vært en viss standard ...


Utsikt fra plassen foran ruinene.

En dag gikk vi en liten tur i en spansk blomsterdal, ikke langt fra Almunecar. Vi kjørte et stykke oppover og innover i fjellene, før vi tok beina fatt.



Utrolig mange flotte, ville blomster i landskapet - og veldig mange arter jeg ikke har sett hjemme.



Fantastisk å gå i en slik blomsterprakt når det eneste vi har hjemme på denne tiden, er krokus og påskeliljer.



Tror jeg blir nødt til å anskaffe meg en spansk flora ...



Mange kaller dalen for orkidedalen, men er det ville orkideer som vokser her? Eller er det en art av iris-familien ...?



Et stykke oppover i dalen, er utsikten utover mot Middelhavet ganske så mektig.



Og det er ikke så verst å vende blikket andre veien heller - mot Sierra Nevada som ligger snødekt i bakgrunnen.



Valmuer trives over alt ...



Marit kunne ikke la være, hun måtte bare ha noe av blomsterprakten med seg hjem ...

Er ikke så dumt å dra på påsketur til Spania. De spanske fjellene er utrolig flotte. Jeg har gått noen turer i fjellene rundt Nerja - fantastisk natur! Og deilig å kunne gå i shorts og t-skjorte på denne tiden av året.



Playa Burriana er dessuten en ordentlig fin strand med flotte klipper der en kan både buldre og frisoloere.



Har frisoloert opp denne veggen her noen ganger - spanjolen oppe til høyre syntes ikke jeg skulle klatre i sandaler på den sva-liknende siden av veggen ... men det gikk helt fint :-)


Ikke spesielt vanskelig å komme seg opp den flateste delen av klippen her ...

Egentlig perfekt klatre- og turvær, men på grunn av problemene jeg har hatt med leddene i det siste, ble det ikke så veldig mye verken buldring eller klatring denne gang. Skal ta det igjen siden ...

El Acebuchal - eller den forlatte by, som den kalles - ligger oppe i fjellene noen kilometer innover fra solkysten av Spania. Landsbyen var i mange år stoppested for handelsreisende over fjellet. Her fikk hestene mat og hvile, eierne like så.

Den forlatte by ligger nydelig til oppe i fjellene.

Under andre verdenskrig ble det etter hvert vanskeligere og vanskeligere å få forsyninger av mat og andre varer til landsbyen oppe i fjellene. Til slutt valgte innbyggerne å gi opp - de forlot hjemmene sine og flyttet til nabobyene Frigilliana og Competa der de fikk hjelp fra myndighetene til å starte på nytt.

El Acebuchal - den forlatte by - i ruiner etter andre verdenskrig.

Femti år seinere dro Antonio "El Zumbo" tilbake til den forlatte by - han ønsket å skape liv der igjen og begynte å restaurere bygningene. I 2003 får El Acebuchal koblet seg til elektrisitetsnettet og den videre restaureringen skyter fart. To år seinere står landsbyen på kartet igjen - den er ikke forlatt lenger.

Takket være "El Zombo" er den forlatte by blitt levende igjen.

Arbeidet som er gjort, er imponerende. De små gatene, de hvitkalkede husene, blomster i krukker - et nydelig sted, omgitt av fjell. Her kan du leie deg rom, finne sjelefred, gå turer i de mektige fjellene, nyte naturen.

Nå er hele byen restaurert.

Og vil du bare ta turen innom for å se, eller innta en bedre lunsj, kan stetdets tropiske salat anbefales. Jeg tror det er den beste salaten jeg noen gang har spist ...

El Acebuchals eneste spisested - kan anbefales!

Klikk her for mer informasjon om El Acebuchal.

El Acebuchal ligger cirka 12 km fra kystbyen Nerja - som igjen er cirka 45 minutters kjøring østover fra Malaga.