agot

Skikkelig Norges-ferie i år. Etter Jotunheimen og Kristiansand med jentene, dro Odd Magne og jeg nordover for å klatre i Stryn.



På veien kjørte vi innom Briksdalen og gikk en tur opp til breen. Odd Magne kunen fortelle at breen hadde gått atskillig lengre ned da han jobba der for noen år siden.



Flott turvei opp til breen - og vi møtte en del turister på veien ... noen ble kjørt opp i små "golfbiler" ...



Litt turist selv også ...

 

Sommersolen varmer og snøflekkene glitrer. Det er drømmevær i Stølsheimen, og vi er på tur med Bergen Turlag for å forevige det vakre landskapet. 



 

Det begynner så greit med at vi starter fra Bjergane på Vikafjellet. Målet for dagen er turlagshytten Selhamar. Normalt tar det et par timer å gå inn til hytten. Lite visste vi om hvor lang tid det skulle ta å gå en slik kort tur ...

Vi ? det vil si fotograf Terje Rakke, Torill Refsdal Aase fra administrasjonen i Bergen Turlag, Elin Kvamme og meg fra DNT fjellsport Bergen og fem ungdommer: Amalie, Karoline, Hans Kristian, Helge og Jørn fra DNT-ung Bergen.


 

Mange av strekkene på turen gås flere ganger, men det gjør ikke noe. Vakker natur, hyggelig lag og nydelig vær gjør at alt blir kjekt ? til og med å bade i en iskald foss for fotografens skyld.



 

Vi ankommer Selhamar åtte timer etter vi starta. Ingen av oss har noen gang gått en så langt, kort tur ...



Nydelig sommerstemning ved vannet, gjør at Elin tar fram fiskestanga, men fiskelykken står henne ikke bi før neste kveld i Åsedalen.



Fotografen var ikke bare opptatt av naturen ...



.. mon tro hva han studerer her ...



Spreke ungdommer, sørger for mange artige motiv for fotografen ...



Amalie og Helge står på hender.



Jørn, Hans Kristian og Helge på vei over en av de mange elvene.



Thyra fikk selvfølgelig også være med.



Hans Kristian og Helge på vei ned mot Åsedalen.



Der nede ligger hytta i Åsedalen og venter på oss ...



Det ble mye fotografering ved fossene på turen.



Siste dagen fikk Thyra selskap av valpen Dolly.

I slutten av mai var vi på seminar på Geilo med jobben. Da var det lagt inn aktivitet om ettermiddagen - turgåing.



Ettersom jeg har gått rundt vannet - eller Ustefjorden - en del ganger tidligere (det var der den organiserte turen gikk), og hadde mer behov for å gå litt bratt, valgte jeg å gå opp under skiheisen ved Vestlia hvor vi bodde.



Og der var det - som alltid - fantastisk utsikt mot Hallingskarvet og løypene på østsida.

Odd Magne lurte på om det kanskje var noen klatrevegger innerst i Jordalen, så en fin vårdag tok vi turen inn dit.



Vi gikk opp til Stallane og videre derfra opp til Ulskebjørnen.



Etterpå fortsatte vi mot Vikinghytten, og da vi traff varderekken som går mellom Rolland og Vikinghytten, fulgte vi den til Rolland.



Kjempefin tur, men noen klatrevegg fant vi ikke ...

Er ikke så farlig å måtte jobbe eller være hjemme i påsken når det er så fine muligheter i Byfjellene.



Etter en rolig helg i Haugesund og noen timer i bilen på vei ned og opp, måtte jeg få ryggen "på plass" igjen, og da var det bare å ta fatt på Stoltzekleiva ...



Det ble noen turer her i løpet av påskeuka - en dag med videre tur til Brushytten, så via Fløyen og ned Tippetue.



En annen dag gikk returen videre langs Sandviskfjellet og ned til Munkebotn via Sandviksbatteriet.



Varierende værforhold, men det var stort sett opphold da vi gikk ...



Litt mye snø enkelte steder ...



Ikke snø hver dag, da ...

Palmehelgen dro vi til Haugesund for å besøke min nyfødte nevø, Amadeus.


Stolte kusiner fikk holde sin nye fetter som bare var litt mer enn èn uke gammel.


Amalie og Amadeus.


Karoline og Amadeus.

Thyra var selvfølgelig også med, og da blir det alltid turgåing. Fast morgenrunde går til Haraldshaugen, nedover til campingplassen og utover på klippene der du kan se ut mot Tonjer fyr og Sletta.


Tonjer fyr.


Stille og fint utover Sletta.

Og siden været var så bra, tok vi en liten runde opp til Korshaugen og.


Korshaugen.

Ulriksbanen står, men det er jo ikke noe problem å komme seg opp på Ulriken - selv ikke på snøføre. Bare litt vanskeligere å komme seg ned ...



Nå er ikke disse bildene fra denne søndagen da, men fra forrige ... ligger litt etter skjema fortsatt. Mye jobb for tiden, men har nå vært noen ganger i Stoltzen sist uke også da. Uten at det er foreviget ...


Utsikt fra Ulriken - mot sør.

Sist onsdag snødde det så kraftig at det var fullstendig kaos i trafikken. Selv om en del regnet vekk allerede natt til torsdag, var det fortsatt snø nok til å ake ned fra Sandviksfjellet, mot Munkebotn - med rumpeakebrett. Gjett om vi hadde det gøy på veien ned!

Siste helgen i februar var vi på Hallingskeid for å feire Birte sin 30-års dag. Det var MYE snø og MYE vind fra vi kom til vi dro.


Slik så det ut da jeg åpna døra søndag morgen ...

De som var med på turen, i tillegg til jubilanten, var Øystein, Ann-Kristin, Morten, Hanne, Maria, Magne, Odd Magne og meg. Øystein og Maria tok seg en skitur lørdag - vi andre laget akebane og det gikk bra unna da vi fikk låne noen rumpeakebrett av noen unger i nabohytta.


Vi lager akebane.


Tror det er Morten som står og ser opp mot akebanen ved hytta ...

Mye god mat og skikkelig bursdagsmiddag med koldtbord som vi hadde så mye rester igjen fra at vi hadde koldtbord til både frokost og lunsj dagen etter i tillegg.


God og vamt inne - og veldig mye god mat ...

Nå er det en stund siden vinterferien, men noen ganger tar det bare litt tid å få lagt ting ut. Er liksom en del annet i hverdagen da ...


Utsikt mot Vestlia.

Uansett - vi hadde noen kjempefine dager i Stugu på Geilo. Fire av fem dager med sol er ikke verst når det bøtter ned på Vestlandet.


Ida og Karoline på toppen av Fjellheisen.

Med oss på hytta var Eva, Martin, Crister og Ida. Amalie kom opp mandagen, Ida, Karoline og jeg dro fredag sammen med Heike og Eva og co kom lørdag. Heike, som var på besøk fra Tyskland, måtte dessverre reise igjen lørdag kveld.


Geiloløypa - her har det vært arrangert World Cup-renn.

Første dagen var det så bra forhold i bakkene at vi tok oss ganske så kraftig ut. Var oppe da trekkene starta og holdt ut nesten helt til de stengte og fikk over 30 turer. Søndagen var også bra, men det blåste mye, så flere av trekkene var stengt. Vi var som vanlig tidlig oppe, så vi fikk kjørt 20-30 turer denne dagen og vi.


På Geilotoppen med utsikt mot Hallingskarvet.

Mandagen kom med knallhard is i noen av løypene. Det resulterte i at Eva måtte få hjelp ...


Eva får hjelp av skipatruljen.

Det gikk heldigvis bra. Dagen etter var hun tilbake i bakken igjen, men tok det selvfølgelig forsiktig.

.. bukken min ... Vi traff for så vidt ingen bukk da, men det var i det minste blå himmel ...



Søndagstur til Blåmannen en nydelig vinterdag i februar. Litt snø her og der på toppen, men ellers ganske så vårlig.



Og ganske så stemningsfullt med tåkeskyer over byen.

Vet du ikke hva gourmet-sport er? Det er når matglade friluftsentusiaster bærer med seg kilovis med delikatesser som gåselever, reinsdyrkjøtt, pinjekjerner, forskjellige typer sopp, olivenolje, crema di Aceto Balsamico di Modena, blåbær, rårørsukker og eggeplommer langt til fjells - til et kjøkken uten vann og strøm.

Det er ikke bare "Gutta på tur" som finner på sånt. De spreke kokkene i DNT Fjellsport Bergen er nemlig minst like kreative og lokker med seg så mange på tur, at folk står i kø for å få være med.


På vei opp til Vending.

Denne helgen var jeg en av de heldige. Turmålet var Bergen Turlags nye hytte Vending i Bergsdalen. Værmeldingene var deprimerende, men så lenge du er på tur med en optimistisk gjeng, er det ingen som lar slike bagateller få ødelegge et godt måltid i gourmet-sportens tegn.

Nå skal det sies at jeg ikke er noen racer på ski, men jeg klarte å kjempe meg de seks kilometrene på bakglatte ski inn til Vending. De mer drevne gourmet-sporterne, hadde en ganske så avslappet stil der de strøk forbi i oppoverbakkene med skifeller på - og lurte på om jeg syntes det var kjekt å slite sånn ...


Kokkene starta matlagingen med en gang vi kom fram - Vibeke i full gang.

Vel framme ved hytta var det bare å sette i gang med å bære vann, fyre i ovnen og bistå kokkene med det de måtte trenge hjelp til. Noen var litt engstelige for at de store, frosne pakkene med reinsdyrkjøtt ikke skulle tine til kveldens måltid - det var ikke så mange gradene i hytta da vi kom. Men, kokkene Knut og Vibeke visste råd og hadde full kontroll.


Kokk med hodelykt - Knut er veteran i gourmet-sport.

Noen av oss kortet ned ventetiden ved å spille Trivial Pursuit og kunne i ene øyeblikket imponere med spesialkunnskap, for så i neste å sitte småirritert over ting vi ikke kunne - som vi selvfølgelig burde ha kunnet. Men alle lagene samlet seg kakebiter etter hvert og fikk ladet skikkelig opp til kveldens høyepunkt - MIDDAGEN!


Full konsentrasjon rundt neste spørsmål ...

De sterkeste gourmet-sporterne hadde selvfølgelig også båret med seg utsøkt drikke til herremåltidet. Nå var vinflaskene åpnet, luftet og glassene klare til å fylles. Vibeke introduserte forretten: Gåselever på en seng av salat, overstrødd med pinjekjerner.


God stemning rundt bordet.

Må innrømme jeg var litt skeptisk til gåseleveren. Har fått servert denne delikatessen tidligere, uten at jeg syntes det var det helt store. Men dette var noe annet! Aldeles nydelig - og det ble helt stille rundt bordet. Gourmet-sportere vet å sette pris på godt tilberedt mat.


Forretten - gåselever på en seng av salat.

Hovedretten var viltgryte, og kokkene hadde - som de sa - klart å tine kjøttet. En fortreffelig soppsaus smaksatte reinsdyrkjøttet med tilbehør som potet- og selleripurè, rosenkål, erter og rognebærgele.


Gourmet-sportere vet å sørge for god drikke til god mat.

Desserten utgjorde prikken over i-en - en utsøkt blåbærparfait. Vibeke avslørte at ingrediensene blant annet bestod av 20 eggeplommer, masse kremfløte og nesten et kilo rårørsukker. Det smakte himmelsk! Kokken påstod det var veldig enkelt å lage, så flere av oss ville dermed ha oppskriften. Om det virkelig ER enkelt, gjenstår å se ...

Gourmet-sporternes turledere, Pål og Maria, hadde lagt opp til en topptur søndag formiddag om været var bra. Det var det ikke. Da jeg la ut på morgenturen til toalettet, hadde sporene fra hytta blåst igjen idet jeg skulle tilbake - og jeg satt ikke SÅ lenge ...


Vending - søndag morgen.

Vel, vel - noen topptur ble det altså ikke, og det var nok bra for min del ettersom jeg ikke hadde verken utstyr eller ferdigheter på samme nivå som resten av gjengen. En sak er å karre seg opp motbakker på bakglatte ski. Noe helt annet er å ha superglatte ski nedover - uten å se verken spor eller dumper (og med sekk på ryggen i tillegg). Snakk om Bambi på isen ... Jeg burde nok hatt feller på både opp og ned, jeg ... og selvfølgelig bredere ski og stødigere støvler. Noen hevder det ikke er utstyret det kommer an på, men jeg er nå ikke så sikker på det ... ;-)


Klar for hjemtur.

Nå har jeg uansett meldt meg på kurs i telemarkkjøring. Forhåpentligvis lærer jeg såpass at jeg kan få være med på gourmet-sport-tur en annen gang også.

Det er helt utrolig hvor varierte bilder naturen skaper - alt etter årstid og lysforhold. Vi fikk oss en tur mellom bygene lørdag 8. desember.

 

Munkebotsvatnet.

Ved nordenden av Storevatnet på Sandviksfjellet.

Stemningsfull utsikt over Bergen.

Flott skue nordover fra Sandvikspilen.

Jeg var tilfeldigvis på andre siden av byen i dag og fant da ut at jeg skulle ta en liten tur på Kvarven. På veien oppover traff jeg en eldre herre som fortalte at han hadde gått i terrenget fra kanonstilling til kanonstilling.

En av flakstillingene på Kvarven - Thyra er naturligvis med.

Jeg er ikke så kjent i området ettersom jeg stort sett går på Sandviksiden, men tenkte det kunne være artig å se om jeg fant den stien som gikk mellom disse kanonstillingene.

Skikkelig snøføyk ga ikke så mye utsikt ...

Det gjorde jeg - og utsikten fra disse krigsminnesmerkene var fabekaktig. Morsom og interessant tur. Og ikke minst interessant å lese om fortets historie. Sjekk Kvarven fort på nettet her!

Thyra ved en av kanonstillingene.

Sist fredag gikk jeg Stoltzekleiven for tredje dag på rad - endelig i opphold. Turen opp trappene gjør så godt for ryggen, og den har jeg slitt med en stund nå.

Utsikt fra Sandviksfjellet

Mange lurer på om jeg ikke blir lei av å gå Stoltzekleiven. Selvfølgelig blir jeg det, men det er en kjapp og grei tur som gjør godt - og så får du alltid premie på toppen.

Pilen på toppen.

Hva premien er? Utsikten selvfølgelig! Og den er like flott hver gang. Selv fredag, da det var ganske så tunge skyer med regn i luften ...

Stemningsfylt ved Munkebotsvatnet ...

På vei over vidden.

Når solen endelig viser seg i Bergen, gjelder det å utnytte tiden utendørs. Da sjefen foreslo å ta medarbeidersamtalen på tur over vidden, var ikke jeg spesielt vanskelig å be ...

Nydelig utsikt fra Fløyen.

Vi startet på Fløyen og gikk over vidden til Ulriken for å kunne gå mot solen. De fleste begynner på Ulriken og går til Fløyen, så vi møtte etter hvert en del folk på veien.

Like før vi er på Ulriken ...

Ulriksmasten

 
På en skikkelig regnværsdag i Bergen ...


.. men i le for vinden, var det ganske idyllisk.

 
Sletta - et åpent havområde like nord for Haugesund - en dag i midten av september.

På toppen av Stoltzekleiven en sommerdag i juli