agot

Nydelig lys og utrolig flott med snø - for en gangs skyld. Stoltzekleiven blir en gasnke så annerledes tur i dette været ...




Vi måtte stoppe opp flere ganger bare for å nyte lyset og utsikten.



Ettersom vi var så tidlige, var det ikke så mange sporene foran oss.



Thyra synes også det er kjekt med snø, men skjønner ikke hvorfor vi stopper så mye - vi pleier jo ikke det  ...



Utsikten er like flott hele veien opp ...



Kanskje ekstra flott på toppen ... :-)



Det er bare å nyte det ...

Nydelig vintervær i Bergen er jo ikke hverdagskost, så da er det bare å få på seg vinterklær og komme seg ut..



Trude og jeg gikk opp Stoltzen lørdag morgen - med rumpeakebrett. Vi var litt spent på om snøen var for løs til at vi ville få noe fart i bakken ned mot Munkebotn ...



Men det gikk ganske så godt unna noen steder ...


Oooups ... her gikk det visst litt for fort ... ;-)

Rødehavet er kjent for fantastiske snorkle- og dykkeområder. Forventningene var dermed ganske høye da vi dro på snorkletur morgenen etter ørkensafarien.


Karoline (bildet over) og Amalie (bildet under) ombord i båten.



Vi dro ut med en båt som skulle ta oss med til korallrev og ubebodde øyer i Rødehavet. På veien fikk vi litt underholdning av noen delfiner som lekte seg rundt båtene.


Delfinene lekte seg rundt båtene.

Etter en snau times kjøring, stoppet båten ved et korallrev, og vi hoppet i sjøen sammen med resten av turistene ombord.

Vi trengte ikke ta mange svømmetakene før det var fargerike fisker rundt oss på alle kanter - og følelsen av å svømme i et akvarie er så absolutt til stede ... bare synd vi ikke hadde undervannskamera ...


Nydelige omgivelser ...

Dagen etter turen til Luxor, dro vi på ørkensafari med et lokalt byrå. Vi ble hentet på hotellet og kjørte cirka 20 minutter til et sted i ørkenen der vi ventet på flere som skulle på tilsvarende tur.


Amalie får hjelp med "hodeplagget".

Vi fikk beskjed om å ta med oss skjerf/sjal som vi kunne ha på hodet og mens vi ventet, tok guidene og knyttet disse på oss "like an egyptian woman". Vi så vel mer ut som banditter
Klar for ørkensafari ...

Etter at det var kommet 10-12 personer, ble vi forklart hvordan firhjulsmotorsykkelen fungerer og hvordan vi skulle kjøre, så bar det av sted ut i ørkenen - alt så likt ut ... var som å være på høyfjellet vitnerstid når alt er hvitt og det ikke er en fjelltopp eller et tre å se.


Jentene klare på syklene.

Vi kjørte i kolonne i en times tid til vi kom til noen fjell der det var en beduinleir. Her stoppet vi for å bli vist rundt i leiren - se hvordan de laget mat, ri på kameler og så rusle opp på en fjelltopp for å se solnedgangen.


Beduinleiren vi kom til etter 1 times kjøring.


Matlaging i beduinleir - ikke så ulikt som på speiderleir ... ;-)

Etterpå var det middagsservering før vi satte oss på syklene og kjørte tilbake i skumringen.


Kamelføreren ville absolutt ta bilde av oss ... hehe


Artig å ri på kamel.


Karoline fikk mate en av kamelene ...



.. Amalie og ... ;-)



Solnedgang i ørkenen - fra en liten fjelltopp.


Mektige fjell ved beduinleiren.


Beduinleiren sett fra den lille fjelltoppen vi gikk opp på.

Karnak Tempel ble bygget i løpet av  1500 år og de eldste ruinene er rundt 4000 år gamle.


Mektige og imponerende søyler ...

"Temple of Amun" er hovedbygningen i komplekset og er regnet for å være den største religiøse bygningen som noen gang er bygget. Det var her gudene bodde da de levde på jorden.


Vi mennesker blir små i disse enorme ruinene ...

Under storhetstiden hadde prestene i tempelet 81.000 mennesker ansatt ved tempelet, de hadde 421.000 kveg, 65 byer, 83 skip og 691.000 mål med dyrket mark.


Hovedinngangen til tempelet.


Det mektigste gjenværende av ruinene er den 45 meter høye inngangsportalen som aldri ble bygget helt ferdig - samt de enorme søylene i midten av området.


Karoline ved en av søylegangene.

Verken ord eller bilder kan beskrive følelsen det er å stå og se opp på disse ... imponerende at de klarte bygge slike søyleganger for 4000 år siden ...


Statue av den berømte egyptiske kongen Ramses II.

Karoline og Amalie ved inngangen til Kongenes dal.

Vi kom til Egypt tirsdag ettermiddag. Torsdag morgen kl. 5 dro vi med buss til Luxor der vi skulle se Kongenes dal og Karnakk tempel.


Kongenes dal ... innganger til noen av de mange gravene her ...

Fordi det i en periode var så mye landeveisrøverier i ørkenen, måtte vi kjøre i konvoi med politieskorte fra Hurghada til Luxor - cirka 100 busser var med i konvoien.


På vei opp til en av de mange gravene ... flotte fjellformasjoner.

Egypts president var også i Luxor denne dagen - det var det ingen som visste på forhånd - ergo ble vi sittende en time i kø for å komme inn i byen ...


På vei til Tuthmosis III's gravkammer.

Vi fikk besøke tre av 63 graver i Kongenes dal. Disse er fra perioden som kalles "Det nye kongedømme" 1550 - 1069 før Kristus.


På vei ned i graven ...

Faraoene i Egypt opplevde at pyramider i ørkenen ikke var så smart sted å velge som gravkammer. De var alt for synlige og tiltrakk seg dermed gravrøvere. Derfor fant de et pyramideformet fjell (viktig symbol med spissen på toppen som peker mot solen - for solguden Ra) og begynte å bygge gravkamre ved foten av dette i stedet.


Amalie og Karoline foran inngangen til Tutankhamons gravkammer.

Men gravrøverne fant naturligvis de mektige kongegravene her også, og alle ble tømt for verdier - med unntak av en: Tutankhamuns grav.


Guiden vår forklarer ...

Tutankhamon var en lite populær konge de tre årene han regjerte (fra han var 15 til 18 år) - og ettersom hans regjeringstid var så kort, fikk han ikke bygget seg noen stor grav. Ifølge egypterne gjorde han ingenting for landet. Det antas at det er derfor ingen har brydd seg med å robbe hans grav.


Det arbeides fortsatt med utgravinger i Kongenes dal - området her var sperret av for turister.

Skattene fra denne graven er enorme sett med våre øyne, og det blir vanskelig å forestille seg hvor mye større og flottere skatter gravkamrene til de store og berømte kongene har inneholdt.

Tutankhamuns grav ble funnet i 1922, under arbeidshyttene til graverne som bygget kammeret til kong Ramses VI.

Jeg lenge hatt lyst å reise til Egypt. Nå i høst ble det endelig av ... Amalie, Karoline og jeg fikk en uforglemmelig ferie - spennende, men krevende.


Stranden til Aqua Fun Hotel.

Vi fløy til turiststedet Hurghada hvor vi bodde på Aqua Fun Hotel. Sikkert "fun" for russerne som var i flertall der, men litt masete for oss. Vi visste aldri hvor lenge vi fikk være alene på hotellrommet. For det kom gjerne en som skulle hente skitne håndklær, og så kom en annen som skulle levere rene. Deretter skulle en tredje sjekke minibaren og en fjerde vaske over gulvet, mens en femte kom for å re opp sengene ...

Og bare mannfolk - for kvinner jobber ikke i Egypt, i hvert fall ikke mange.