agot

Dagen etter turen til Briksdalsbreen, dro vi til klatrefeltet "Beachen" i Stryn. Kjempestilig vegg ...



Odd Magne vurderer hvilken rute han nå skal gi seg i kast med ...



Her ses litt mer av veggen - flott å ha et sted å klatre når det regner. Det var strålende sol første dagen vi var der, men det kom noen skikkelige byger andre dagen - og veggen var tørr! Ergo fikk vi gått oss noen ruter disse dagene. :-)

Skikkelig Norges-ferie i år. Etter Jotunheimen og Kristiansand med jentene, dro Odd Magne og jeg nordover for å klatre i Stryn.



På veien kjørte vi innom Briksdalen og gikk en tur opp til breen. Odd Magne kunen fortelle at breen hadde gått atskillig lengre ned da han jobba der for noen år siden.



Flott turvei opp til breen - og vi møtte en del turister på veien ... noen ble kjørt opp i små "golfbiler" ...



Litt turist selv også ...

En dag dro vi på besøk til Bjørn og co som har hytte ved Åros Camping. Vi skulle egentlig ut med seilbåten til Bjørn, men ettersom han ikke fikk start på motoren, ble ikke det noe av.



Vi fikk uansett en liten rundtur i nærområdet, vi bada og grilla - og jeg fikk en liten tur med jolla ut til Ny-Hellesund.



Et sjarmerende sted - perfekt for båtfolk og sommerturister. Litt artig å kjøre gjennom Olavsundet - som etter sagnet skal ha blitt til da Olav den hellige slo på berget med sverdet sitt da han flyktet fra fienden.


Olavsundet.

Ny-Hellesund er en uthavn i Søgne kommune og består blant annet av de tre hovedøyene Monsøya, Helgøy og Kapelløya. Farmen 2006 ble spilt inn her.


På toppen av fjellet på Kapelløya.


Hva er det som har strandet her ...?

Ligger fortsatt etter skjema ... så her kommer bilder fra den uka vi hadde ferie på Sørlandet, nærmere bestemt i Kristiansand.



Det er veldig godt å ha gode venner som tar imot besøk. Monica og Dag stilte huset til disposisjon, og Amalie, Karoline, Ida, Thyra og jeg hadde noen herlige dager i Sørlandets hovedstad.



Vi besøkte Monica og Dag i sjøbua deres på Flekkerøya, der de stort sett holdt til, en liten perle av et sted. Jentene bada, og Monica og Dags hund Mira, ville veldig gjerne være med ... Det ville IKKE Thyra ...



I og med at Monica og Dag bor like ved et par klatrefelt, ble det litt klatring også. Odd Magne kom ned et par dager, slik at jeg fikk tatt meg ut i varmen ... og jentene slapp ... de var med og klatra en dag da ...

Fire 2000-topper på èn dag - det er ikke verst! Hadde været vært bedre, hadde det blitt enda flere ...


Den første toppen vi kom opp på - Midtre Tverrbottind (sør) 2106 m.o.h.

Amalie og Karoline vil gjerne ha med seg en 2000-topp eller flere når vi er på tur i Jotunheimen. Og ingenting er vel bedre enn å klare flere slike topper på en dag!


På vei opp - her har vi ennå litt utsikt mot Leirvassbu ...

Vi fikk anbefalt turen over Tverrbottindane, og dro til Leirvassbu etter vi kom ned til Hjelle fra Skogadalsbøen.


Snø og tåke på topp nummer to - Midtre Tverrbottind (nord) 2151 m.o.h.

De gode værmeldingene stemte ikke helt da vi våkna neste morgen. Ergo ble det nok en topptur i tåke, men vi fikk heldigvis med oss litt utsikt på vei opp til første av de fire 2000-toppene vi var på.


Topp nummer tre er Store Tverrbottind 2161 m.o.h.

Etter topp nummer to, ble tåka så tett, at vi lurte på om vi måtte snu, men vi kom fram til at det var omtrent like langt å gå tilbake som å fortsette over to topper til, så dermed fortsatte vi.


Tåka letter et øyeblikk og vi ser hvor vi skal ...

På vei mot topp nummer fire, treffer vi på to andre turgåere som gikk motsatt vei. De var godt kjent i området og hadde droppet den femte toppen i rekken (som ville blitt den første eller andre for dem) i og med at været var så dårlig.


Karoline på toppen av Vestre Tverrbottind 2110 m.o.h.

Jentene var godt fornøyd med tåkevandring etter at vi kom opp på Vestre Tverrbottind. I og med at vi ikke fikk noe utsikt likevel, droppa vi den siste toppen og tok fatt på nedturen.


Amalie ved varden på Vestre Tverrbottind. Thyra er sliten ...

Veien ned gikk atskillig raskere enn forventa. Vi fant flere snøfelt som var bratte nok til at vi kunne skli på helene nedover - kjempegøy!


Vi stod på helene ned snøfeltet til høyre i bildet.

På bildet over, er vi nesten nede igjen. De fleste snøfeltene vi skled ned, ligger oppe i tåka ... Kanskje tar vi turen opp igjen en gang i bra vær - så vi kan se hvor vi har vært ... ;-)