agot

Vet du ikke hva gourmet-sport er? Det er når matglade friluftsentusiaster bærer med seg kilovis med delikatesser som gåselever, reinsdyrkjøtt, pinjekjerner, forskjellige typer sopp, olivenolje, crema di Aceto Balsamico di Modena, blåbær, rårørsukker og eggeplommer langt til fjells - til et kjøkken uten vann og strøm.

Det er ikke bare "Gutta på tur" som finner på sånt. De spreke kokkene i DNT Fjellsport Bergen er nemlig minst like kreative og lokker med seg så mange på tur, at folk står i kø for å få være med.


På vei opp til Vending.

Denne helgen var jeg en av de heldige. Turmålet var Bergen Turlags nye hytte Vending i Bergsdalen. Værmeldingene var deprimerende, men så lenge du er på tur med en optimistisk gjeng, er det ingen som lar slike bagateller få ødelegge et godt måltid i gourmet-sportens tegn.

Nå skal det sies at jeg ikke er noen racer på ski, men jeg klarte å kjempe meg de seks kilometrene på bakglatte ski inn til Vending. De mer drevne gourmet-sporterne, hadde en ganske så avslappet stil der de strøk forbi i oppoverbakkene med skifeller på - og lurte på om jeg syntes det var kjekt å slite sånn ...


Kokkene starta matlagingen med en gang vi kom fram - Vibeke i full gang.

Vel framme ved hytta var det bare å sette i gang med å bære vann, fyre i ovnen og bistå kokkene med det de måtte trenge hjelp til. Noen var litt engstelige for at de store, frosne pakkene med reinsdyrkjøtt ikke skulle tine til kveldens måltid - det var ikke så mange gradene i hytta da vi kom. Men, kokkene Knut og Vibeke visste råd og hadde full kontroll.


Kokk med hodelykt - Knut er veteran i gourmet-sport.

Noen av oss kortet ned ventetiden ved å spille Trivial Pursuit og kunne i ene øyeblikket imponere med spesialkunnskap, for så i neste å sitte småirritert over ting vi ikke kunne - som vi selvfølgelig burde ha kunnet. Men alle lagene samlet seg kakebiter etter hvert og fikk ladet skikkelig opp til kveldens høyepunkt - MIDDAGEN!


Full konsentrasjon rundt neste spørsmål ...

De sterkeste gourmet-sporterne hadde selvfølgelig også båret med seg utsøkt drikke til herremåltidet. Nå var vinflaskene åpnet, luftet og glassene klare til å fylles. Vibeke introduserte forretten: Gåselever på en seng av salat, overstrødd med pinjekjerner.


God stemning rundt bordet.

Må innrømme jeg var litt skeptisk til gåseleveren. Har fått servert denne delikatessen tidligere, uten at jeg syntes det var det helt store. Men dette var noe annet! Aldeles nydelig - og det ble helt stille rundt bordet. Gourmet-sportere vet å sette pris på godt tilberedt mat.


Forretten - gåselever på en seng av salat.

Hovedretten var viltgryte, og kokkene hadde - som de sa - klart å tine kjøttet. En fortreffelig soppsaus smaksatte reinsdyrkjøttet med tilbehør som potet- og selleripurè, rosenkål, erter og rognebærgele.


Gourmet-sportere vet å sørge for god drikke til god mat.

Desserten utgjorde prikken over i-en - en utsøkt blåbærparfait. Vibeke avslørte at ingrediensene blant annet bestod av 20 eggeplommer, masse kremfløte og nesten et kilo rårørsukker. Det smakte himmelsk! Kokken påstod det var veldig enkelt å lage, så flere av oss ville dermed ha oppskriften. Om det virkelig ER enkelt, gjenstår å se ...

Gourmet-sporternes turledere, Pål og Maria, hadde lagt opp til en topptur søndag formiddag om været var bra. Det var det ikke. Da jeg la ut på morgenturen til toalettet, hadde sporene fra hytta blåst igjen idet jeg skulle tilbake - og jeg satt ikke SÅ lenge ...


Vending - søndag morgen.

Vel, vel - noen topptur ble det altså ikke, og det var nok bra for min del ettersom jeg ikke hadde verken utstyr eller ferdigheter på samme nivå som resten av gjengen. En sak er å karre seg opp motbakker på bakglatte ski. Noe helt annet er å ha superglatte ski nedover - uten å se verken spor eller dumper (og med sekk på ryggen i tillegg). Snakk om Bambi på isen ... Jeg burde nok hatt feller på både opp og ned, jeg ... og selvfølgelig bredere ski og stødigere støvler. Noen hevder det ikke er utstyret det kommer an på, men jeg er nå ikke så sikker på det ... ;-)


Klar for hjemtur.

Nå har jeg uansett meldt meg på kurs i telemarkkjøring. Forhåpentligvis lærer jeg såpass at jeg kan få være med på gourmet-sport-tur en annen gang også.

Vi tok båt til Krabi og langs elven lå det flere ganske så spesielle båter.


Bolig eller fartøy ...?

Det er ikke mange turistene i Krabi, og vi forstår hvorfor. Byen ligger ved en elvemunning og kan ikke skilte med verken strender, restauranter eller sjarmerende folkeliv. Shopping-mulighetene er heller ikke mye å skryte av.


Mon tro hva det norske arbeidstilsynet hadde sagt til dette stillaset ...

Et tempel ligger på en høyde og ser ut til snart å være ferdig restaurert, men det mest fascinerende er egentlig matmarkedet der innbyggerne går for å spise. Antakelig ikke å anbefale for sarte turistmager.

Vi bodde på Sand Sea Resort på Railay Beach - midt i smørøyet med kort vei til både badestrand og klatrevegger.


Slik ser det ut der vi bodde.

Da vi bestilte på hotellet, måtte vi også delta på middag der jul- og nyttårsaften. En ganske spesiell og annerledes julefeiring der thaiene gjorde det de kunne for å skape julestemning i varmen. De feirer ikke jul selv, ettersom de fleste der er buddhister (80 prosent).


Karoline, Odd Magne og Amalie klar for julemiddag.


Karoline, Vilde og Amalie spiser julemiddag.

Nyttår feirer de derimot. Middag med show og underholdning da også, men den største opplevelsen var rundt midnatt da det ble sendt opp mange hundre "papirlykter".


Karoline og Amalie er klare til å sende opp en "papirlykt".

Vi dro til Phi-Phi-øyene to ganger i løpet av tiden vi var i Thailand. Mye er bygget opp igjen etter tsunamien, og turistene strømmer til igjen.


Utsikt fra klatreveggen.

Mange drar til Phi-Phi for å bade/snorkle, og noen for å klatre. Det finnes flere felt på øya, men vi holdt oss til Ton Sai Tower som lå nær stranden hvor vi kom i land. Her var mange, kjempefine og lette ruter og Karoline perset ved å flashe 7-. Imponerende!


Klatreveggen ses ved enden av stranden.


Amalie og Karoline i båten på vei til Phi-Phi.