agot

Her er jeg akkurat kommet opp overhenget på "Ypperstepresten" (6).

Fortsetter mimringen fra i sommer litt til, jeg ...


Odd Magne på led på første taulengden.

En annen fantastisk klatrerute vi var på i Lofoten, var nemlig "Ypperstepresten" (6) på Presten, fem taulengder med mye fin klatring.


Hrm ... lurer på hvilken sikring jeg skal sette her ... er på andre taulengde.

Starten så egentlig litt kjedelig ut, men det var den ikke, selv om den gikk litt i sikk-sakk.


Odd Magne like før overhenget - tredje taulengde.

Særlig crux-taulengden var fin, med artig klatring gjennom overhenget og morsomme formasjoner i veggen over.


Jeg følger etter på tredje taulengde. Et annet klatrepar er på en annen rute til høyre.

Siste taulengden var bare en travers på den såkalte "storhylla", litt vandring i gress og til slutt over et sva til et boltet rappellfeste.


Odd Magne på fjerde taulengden - lett og morsom klatring.

Men fantastisk utsikt hele veien. Vi ble forresten kjent med Karin fra Oslo, mens vi var der. Og denne dagen, klatret hun og ei venninne ruten ved siden av oss.


På standplass etter fjerde taulengde.

Odd Magne går "Dosethrisset" (7).

På tide å mimre litt igjen ... har vært så hektisk i høst, at det har tatt litt tid å få lagt ut alle bildene fra sommeren.


Nesten oppe ...

Men - nå som regn, kuling og vintertid har satt inn for fullt, er det greit å drømme seg tilbake til fine sommerdager i Lofoten ...


Odd Magne onsighter "Svenskediederet" (6+).

Etter ganske mange dager på rad med klatring, trengte jeg en pausedag. Det gjorde ikke Odd Magne, så dermed stilte jeg som "belaybitch" en dag.


Mange stilige formasjoner i Paradiset.

Odd Magne fikk da gått to topp-50-ruter i "Paradiset": Svenskediederet (6+) og Dosethrisset (7).


Jeg leder 2. taulengde av "Lys og skygge" på Pianokrakken..

Innimellom de lengre klatreturene, var vi på litt kortere ruter, blant annet på Pianokrakken.


Like over standplass.

Vi forsøkte å få med oss flest mulig av rutene som var regnet blant de 50 beste i klatreføreren.


Odd Magne klar for rappell fra Pianokrakken.

Så på Pianokrakken fikk vi med oss tre topp-50-ruter, men "Pianohandler Lunds rute" (4+) var langt fra noen klassiker i våre øyne.


Odd Magne på 2. taulengden på Gaukerisset (6) i Festvåg.

Solnedgang en av mange fine kvelder ...

Har fortsatt mange fine bilder fra sommerferien i Lofoten ... Må bare legge ut noen stemningsbilder som viser den flotte naturen i nord ...


Henningsvær med Gandalf-veggen i bakgrunnen til venstre.

Det hendte vi gikk oss en liten rusletur i Henningsvær etter en klatreøkt - utrolig sjarmerende, lite sted. Med verdens beste boller fra en liten, koselig kafè.


Utsikt mot Henningsvær - på vei ned fra Presten.


Vi hadde ganske så flott leirplass ved Gandalf-veggen ...

De første døgnene bodde vi ved Kalle, men etter noen dager syntes vi det va litt tidlig å bli vekka idet solen stod opp, så da fant vi oss en plass ved Gandalf-veggen.


Odd Magne, Thomas, Raymond og Amir.

Det ble mange koselige kvelder med god grillmat i hyggelig selskap ... ;-)


Solnedgang ved leirplassen.

Det hendte vi tok en tur til klatrekafeen i Henningsvær på kvelden ... Koselig sted med god mat og god atmosfære ... og bra service, for her kunne vi nemlig få dusje for en billig penge.



Måneskinn over Henningsvær - utsikt fra klatrekafeen.


Inngangen til Klatrekafeen.

Her sitter jeg på standplass på toppen av Svolværgeita ...

Etter at vi hadde klatra noen kortere topp-50-ruter fredag og lørdag etter turen på Vestpillaren torsdagen, fant vi ut at vi ville få med oss Svolværgeita også.


I starten på 2. taulengde ...

Vi regnet med det v ille være mye folk på Svolværgeita denne søndagen ettersom det var strålende vær, så vi starta ganske tidlig.


Odd Magne følger etter på 2. taulengde.

Det er flere ruter til toppen, og tre av dem er topp-50-ruter. Vi valgte å starte med "Forsida" (5+) som består av 5 taulengder og er til sammen 128 meter.


Ruten vi klatra var på forsiden av Svolværgeita.

Jeg ledet de to første taulengdene, men syntes standplassen bestod av for mye løst, så jeg gikk nesten halvparten av neste taulengde også (eller i hvert fall en tredjedel).


Odd Magne på vei opp 3. taulengde.

Odd Magne leda de tre neste taulengdene som bød på den fineste klatringen.


Utsikt fra standplass etter tredje taulengde.

Og det var utrolig flott å komme på toppen av "storehornet".


På toppen av "storehornet".

Men jeg hadde ikke forestilt meg at toppen av "hornet" var så skrå - og at "lillehornet", som det ikke arrangeres "guidet hopp" til lenger etter at landingsplattformen knakk av, også var ganske skrå.


Odd Magne på toppen av "storehornet".

Jeg følte meg ikke sikker på at jeg ville kunne klare hoppet, så jeg droppa det, men Odd Magne hoppa solvfølgelig ... :)


Odd Magne slapper av på standplass på toppen.

Etter vi kom ned, gikk vi en rute til, 1910-ruta (4+) - et kjempestilig strekk på andre taulengde, ellers må det sies at den første ruta var atskillig finere.


Jeg gjør meg klar for rappell på toppen.

Mener dette er fra 7. taulengde ...

Vår fjerde dag i Lofoten, hadde vi planlagt å klatre Vestpillaren på Presten. En som Odd Magne kjenner, som ikke hadde noen å klatre med, ble med oss. Ergo var vi tre i taulaget denne dagen.


Odd Magne leder 2. taulengde ...

Vestpillaren er beskrevet som Lofotens flotteste klatrerute med sine 12 taulengder og 467 meter (6). Dermed var forventningene store!


.. og jeg følger etter på 2. taulengde.

Og vi ble ikke skuffet. Helt fantastisk klatring. Odd Magne ledet de tre første taulengdene, og jeg synes nummer to var en av de fineste på hele ruta.


Odd Magne på standplass.


Jeg leder 4. taulengde.

Jeg ledet de to neste, Reto de tre etter der, og så Odd Magne resten.


Odd Magne på vei opp "Slanting Corner".

Han syntes taulengde nummer 9 var den beste, "Slanting Corner" med vedvarende layback og jamming i et kjempedieder.


Reto og Odd Magne på standplass.

Vi starta å klatre i skyggen, men solen og varmen innhenta oss et stykke oppe i veggen. Utsikten ble bare bedre og flottere jo lengre opp vi kom.


Er vel første gang det har blitt tatt bilde av Odd Magne og meg sammen på en standplass ... ;-)


Reto på led.

Siste taulengden var bare en transportetappe i ei gressrenne, men utrolig flott på toppen!


Odd Magne leder nest siste taulengde.

Returen gar også nydelig utsikt, men det tok sin tid å komme ned for min del, ettersom problemene med knærne ikke hadde kommet seg etter turen på Stetind ...


Utrolig flott på toppen!

Men, men - det var en fantastisk tur likevel!


Mektig utsikt fra toppen.

Vi hadde en del ruter vi ønsket å få gått, "Bare blåbær" (5-), var en av dem.


Veggen skimtes på høyre side ...

I og med at skyene hang ganske langt nedover fjellene denne dagen, fant vi ut det sikkert ville være greit å klatre "Bare blåbær".


Ble ganske varmt etter hvert ... i hvert fall mens vi gikk ...

Denne ruten tilhører også topp-50-lista, og vi hadde hørt mange skryte av den, så vi var naturligvis spente på hvordan klatringen her var.


1. taulengde ... litt lenger oppe begynner rissklatringa.

Jeg begynte å lede og gikk de to første taulengdene i ett. Første taulengde var mest "transport". I andre starta rissklatringen, og den var ordentlig fin.


Et stykke oppe i veggen ...

Så fortsatte vi oppover flere taulengder med kjempeflott rissklatring. Ruten er på sju taulengder, men vi gikk den i fem. De miderste var de fineste.


Odd Magne på vei ned ... nydelig utsikt!

Det er satt opp rappellfester til returen, med stor fare for at tauet setter seg fast i et av de mange rissene.


Utsikt mot nord fra toppen av ruten.

Odd Magne var kjempenøye og rappellerte flere av taulengdene med tauet foran seg i stedet for å kaste det ned, så vi unngikk heldigvis at tauet satte seg fast ... noe vi hørte veldig mange andre hadde slitt med ...


Usikt sørover - fortsatt en del skyer i den retningen ...

Og ja - klatringen er så bra som alle sier ... :-)

Dagen etter turen på Stetind, dro vil til Lofoten for å klatre. Første dagen var vi litt slappe naturlig nok, så etter å ha handla inn mat og det vi ellers trengte i Svolvær, dro vi til Kalle for å sjekke ut noen lette ruter der.


Odd Magne studerer føreren ved Gandalfveggen.

Odd Magne og jeg ledet hver sin entaulengdes rute i "Paradiset", og da var det i grunnen nok, særlig ettersom det begynte å regne på ettermiddagen også.

Vi slo leir på Kalle - ved stranden der. Gratis camping med vann og toalett, fantastisk!

Dagen etter dro vi til Gandalfveggen ved Henningsvær. Utrolig flott vegg, og tydeligvis kjempepopulær. Her var det kø på nesten alle topp-50-rutene.


Odd Magne har akkurat klatra forbi taulaget på naboruta.

Vi startet med Gandalf, og kom halvvegs opp Tromsøekspressen før det begynte å regne. Sistnevnte var en utrolig flott rute!!!


Nydelig utsikt over Henningsvær fra veggen.