agot

Dagen etter turen til Briksdalsbreen, dro vi til klatrefeltet "Beachen" i Stryn. Kjempestilig vegg ...



Odd Magne vurderer hvilken rute han nå skal gi seg i kast med ...



Her ses litt mer av veggen - flott å ha et sted å klatre når det regner. Det var strålende sol første dagen vi var der, men det kom noen skikkelige byger andre dagen - og veggen var tørr! Ergo fikk vi gått oss noen ruter disse dagene. :-)

Endelig kom jeg meg til Nåli på Bolstad - har lenge hatt lyst til å klatre der (er så lenge siden jeg har lagt noe inn på bloggen, at når jeg nå omsider fikk gjort noe, ble det for flere turer i samme slengen ...).



Gikk noen utrolig flotte, lette ruter - minnet om El Chorro. Men så beskrives jo veggen som en "feilplassert spansk klippe" også da ...



Odd Magne på standplass. Skikkelig sommertemperatur i veggen.



Odd Magne på vei opp en av flertaulengdersrutene vi klatra.



Nydelig utsikt i alle retninger når du kommer litt opp i veggen.



Blomsten "bergfrue" vokste rett ut av fjellsprekker flere steder - en fascinerende og vakker plante.

Så er vi tilbake i Kirkeveggen igjen. Denne gangen gikk vi opp til toppen og rappellerte ned.



Ja, vi skal altså opp den begrodde renna her ... det kan bli litt av en fest ... (ruta heter "Høstfesten")



Odd Magne på vei opp ... klatringa var faktisk ikke så verst når du bare fant takene bak busker og trær ...



Nydelig vårgrønt ... og jeg har ikke juksa med fargene ... ;-)

Verdens beste bursdagspresang er å finne i denne veggen ...



Vikso ... hvor jeg fikk tre nye ruter av Odd Magne til bursdagen min ... kjempefin klatring.



Odd Magne borrer flere ruter, mens Gregar tester ut en av de han har laget. Et nytt felt er altså på plass i Bergens-området.

Så en dag er vi tilbake i Kjerringafjell på Sotra, og da er det som vanlig en ganske tett granskog som må forseres for å komme inn til veggen ...



Her ser vi tilbake på skogen vi akkurat har bakset oss gjennom.



Og her ser vi opp på veggen ...



På Liafjell ... Odd Magne klar for rappell.



Varmt og fint på standplass.

Mens vi var i Haugesund, tok Karoline og jeg en tur til Kårstø for å sjekke ut klatreveggen der. Hadde hørt den skulle være så bra, og var spent på å se den.



Det snødde på vei inn dit, så vi lot utstyret ligge i bilen og gikk bare for å ta et blikk på veggen. Vi kjente kløen i klatrefingrene og bestemte oss i alle fall for å dra tilbake i tørt og varmere vær ved neste anledning. Kjempefin vegg!



Mange fine ruter på nivå som tilfredsstiller de fleste.


Utsikt vestover på vei ned fra veggen.


Karoline hopper opp på en stein for å unngå å bli våt i sørpa.

25. oktober - var dette siste høstdag med uteklatring tro ...? Ettermiddagene er korte nå, og sist helg stilte vi klokka en time tilbake i tillegg. Helgene i høst har bestått av mye regn, så det er bare å nyte minnene fra utedagene ...

Ettermiddagene begynner å bli korte ... (mobilfoto)

Denne oktoberdagen var vi i Trollveggen og klatra "Vidotta" (6-). Første taulengden var fin, de to andre ikke noe å trakte etter. Merkelig nok var det satt igjen en mengde utstyr i veggen. Vi plukka med oss seks kiler, tre ekspresslynger og en båndslynge.

Oppover andre taulengde.

Vi har etter hvert vært på en del klatreturer der anmarsj og retur kan betegnes som nåletur. Det er ikke alle disse turene gjennom kratt og tett skog som er verdt all baksingen, men denne turen var det helt klart.


Når det er tørt og opplett i oktober, er det bare å benytte anledningen og komme seg ut. Denne gang har vi kjempet oss gjennom særdeles tett granskog og einerkratt fram til Kjerringafjell og ruten "Torbein Deyerhahl", 6-. Den har fått ei stjerne, men det er det mange andre som har fått uten å fortjene det, så skepsisen er til stede.

Odd Magne på vei opp "Torbein Deyerhahl".

Minnene etter naboruta, "RA", er ikke av de aller beste, men det ser litt mer interessant ut der vi skal nå. Starten er samme som "RA" - helt grei svaklatring. Så kommer vi til et dieder etterfulgt av en travers før standplass, og klatringen her er verd all baksingen i forkant. Utrolig fint! Denne kan anbefales!

Utsikt mot vest ...

 
Hadde vi visst hvor guffen denne ruta var, hadde vi valgt et annet sted. Men når du har gått relativt langt for å klatre - og i tillegg rappellert ned til hylla der ruta begynner, må du liksom opp igjen ...


Begriper ikke at noen kunne finne på å lage ei rute opp her ... ikke noe særlig å klatre på sånn mosegrodd vegg. Hele første taulengde var dekket av lav og mose. Andre taulengde starta like gjengrodd som første, men ble heldigvis litt bedre etter hvert.

"Baugen" heter ruta og har på toppen av alt fått ei stjerne!!!


Odd Magne rydder standplass på toppen og er glad han er ferdig med denne ruta - den skal ikke repeteres!


Flott utsikt på toppen av Kirkeveggen.

.. holder til på Liafjell på Sotra. Vi klatra opp tårnet, men fant ingen prinsesse, så det er vel noen som har redda henne tidligere ... (du har vel lest historien om Rapunsel ...?)

Kirkeveggen ligger på Sotra - en flott vegg med mange fine ruter som klatres på naturlige sikringer.

Odd Magne fornøyd på toppen av "Sikle".

For å komme til Kirkeveggen, må du gjennom ganske tett granskog samt en del einerkratt. Det er helt umulig å komme seg gjennom dette uten å dra med seg en del barnåler - de hekter seg inn alle mulige steder. Enkelte av dem oppdager du ikke før du kommer hjem ...

Denne skogen måtte vi gjennom for å komme til veggen.

Odd Magne har sett seg ut to ruter, grad 6-, som skal gås denne gang: "Sikle" og "De to små griser".

Odd Magne på vei opp "Sikle".

Karoline går "Krysset".


Thyra venter tålmodig mens vi klatrer.

 
Første del av første taulengde minnet mer om plantefelt enn klatrevegg, men det ble heldigvis bedre.

Lidun og jeg går ruta "Bob Roger".

Marius, jeg og Lidun har rappellert èn taulengde