agot

Styret i Bergen Turlag skulle på tur forrige helg - nærmere bestemt til Vardadalsbu i Stølsheimen. Turen starta med en god middag i hyggelig selskap på Stordalen Fjellstove fredagen.


Vi så oss ut fossen til venstre her.

Siden jeg for tiden ikke har nakke/skulder til å gå lange turer på ski - med sekk - ble jeg bare med til Stordalen. Da de andre gjorde seg klare til å starte på den 7 timer lange skituren, kom Odd Magne og henta meg sånn at jeg kunne få være med og klatre en foss i stedet.


Odd Magne like over innsteget.

Selv om kroppen sikkert hadde hatt bedre av å være i ro, er det veldig vanskelig å ikke gjøre noe ute, når det er så fint vintervær.


Her har Odd Magne kommet et godt stykke opp i fossen.

Vi kjørte nedover Stordalen og studerte fjellsidene for å finne en foss som kunne være artig å klatre. Et stykke nedover i dalen, ser Odd Magne en foss han mener jeg kan klare å henge med på - han antar den er cirka 40 meter høy.


Hvor lang kan denne fossen være da ...?

Jeg synes fossen ser høyere ut, men antar han tenker å klatre til en av hyllene med trær på like ved siden av fossen. Vi tar på utstyret, kommer oss over elven og opp til innsteget.

Odd Magne starter og klatringen er fin og lett. Etter en stund forsvinner merket som markerer at halve tauet er oppe i veggen. Jeg gir beskjed når det er 10-12 meter igjen og bgynner å ane at det blir mer enn èn taulengdes klatring (tauet er 60 meter ...).


Utsikt utover i dalen fra der jeg står ved innsteget.

Odd Magne er klar på standplass, og jeg følger etter opporver. Isen er myk og fin, og det er ganske lett å ta seg oppover for meg også. Det er greit å finne feste for både stegjern og økser. Jeg er så opptatt av å ikke belaste nakke og skuldre for mye, at jeg etter en stund får krampe i leggene. Fryktelig tungt å stå og skru ut isskruene når leggmuskulaturen er helt gåen ...

Men, jeg kommer meg opp til standplass uten å henge i tauet, og er fornøyd med det.


Opp her skal jeg altså følge etter ...

Odd Magne fortsetter på andre taulengde, og jeg begynner etter hvert å miste følelsen i tærne på den hengende standplassen i isen. På toppen kommer ikke Odd Magne seg opp dit han først har tenkt, ergo går tiden, og jeg kjenner at det er i kaldeste laget å oppholde seg på skyggesiden.


Odd Magne et stykke oppe i fossen.

Når det omsider blir min tur til å følge videre etter, er jeg så kald at jeg har store problemer med å få ut isskruene på standplassen. Og det til tross for at jeg har varmepakninger både i vottene og støvlene.

Men - viljen er heldigvis sterkest, og klatringen er fin, så med noen pauser der jeg får rista litt krampe ut av leggene, kommer jeg til slutt opp jeg også. Og da er det jo bare å rappellere ned igjen ...

Jeg hadde planer om å ta oversiktsbilde på toppen, men var så kald at jeg klarte ikke ta kamera ut av lommen ... ;-)

Full aktivitet i Golsjuvet.

Jeg har slitt litt med å venne meg til kulden etter ukene i Thailand, men fant ut at nå var det på tide å forsøke å gjøre noe i vinterkulda.


Morten på led.

DNT Fjellsport Bergen arrangerte isklatresamling på Gol i helgen, og 12 friskuser ble med: Morten, Jakob, Odd Magne, Raymond, Ingrid, Stig Anton, Øyvind, Bjørn, Dan Atle, Joachim, Daniel og meg.


Tror det er Jakob som klatrer her, Bjørn sikrer.

Morten og Jakob var turledere og sørget for at jeg og de øvrige som ikke hadde så mye trening i isklatring, fikk prøve oss på topptau.


Odd Magne på led.

Vi bodde på Gol Campingsenter, og de ivrigste dro fra hytta tidlig lørdag morgen. Morten, Raymond, Joachim og jeg tok det litt mer med ro og ankom Golsjuvet en times tid seinere. Vi fikk likevel mer enn nok tid til å slite oss ut ...


Her er jeg nesten på toppen ... Raymond renser ruten ved siden av.

I og med at jeg har revmatiske plager, har jeg fryktelig dårlig blodsirkulasjon, men med varmepakninger i både støvler og votter (de andre klatra med hansker ...) klarer jeg meg sånn noenlunde om det ikke er så mange minusgrader.


Raymond på led.

Jeg har så vidt forsøkt isklatring et par ganger før - for noen år siden - og var derfor veldig spent på om jeg i det hele tatt ville komme opp noen av rutene.


Fryktelig kaldt å stå å sikre for en sånn frysepinn som meg - særlig søndagen da det var 15 minusgrader.

Merket at jeg ikke hadde så veldig mye teknikk å skryte av da jeg forsøkte meg på første ruten, men med litt tips og veiledning fra de mer drevne, gikk det etter hvert bedre - og det var faktisk utrolig gøy!


Bjørn på led.

Bjørn fikk være med på turen selv om han ikke var medlem i fjellsportgruppa, og han var så fornøyd etter helga, at han skulle rett hjem og melde seg inn.


Joachim prøvde seg på isklatring for første gang.

Veldig kjekk gjeng å være på tur med! Håper vi ses på flere turer framover!


Noen kasta "spyd" på Daniel ... godt han hadde hjelm ... ;-) Tror det er Ingrid som klatrer i bakgrunnen.

Denne toppen skal vi opp på ...

Jeg har lenge hatt lyst å klatre Norges nasjonalfjell, Stetind. Endelig ble det realitet!


Raymond og Odd Magne finner frem utstyr på parkeringen ved Stetind.

Odd Magne, Raymond og jeg kjørte fra Bergen fredag ettermiddag. 22 timer senere var vi ved foten av fjellet, rimelig trøtte etter den lange kjøreturen.


Det skinner opp på kvelden og ser lovende ut for vår tur neste dag ...

Vi spiste en bedre middag på kvelden før vi fikk oss fire timer med søvn. Raymond ventet på Thomas som skulle komme fra Tromsø - men Odd Magne mente vi måtte stå opp kl. 3 på natta for å komme i gang før de andre taulagene som vi visste skulle opp samme rute.


Utsikt fra et stykke oppe i veggen ...

03.50 gikk vi fra parkeringen - ikke noe problem ettersom det naturligvis var lyst siden vi var så langt nord. Vi starta å klatre som første taulag på Sydpillaren og fikk de første taulengdene i skygge. Etter hvert ble det veldig mye varmere, og Thomas og Raymond tok oss igjen ettersom de gikk løpende.


Odd Magne på led ...

Ruten er på totalt 13 taulengder. Nest siste taulengde er gradert 6 og skal være den hardeste, men det var den ikke. Begge de to foran, som var 5+, var tyngre - synes nå jeg.


Når vi skal tilbake, må vi over denne ryggen ... den såkalte "normalveien".

Fantastisk flott utsikt på vei oppover - og enda flottere på toppen. Må innrømme jeg var godt sliten da vi kom opp i 7-halv åtte-tiden på kvelden.


Snart oppe ...

Toppen ser ikke speseilt stor ut, men der er veeeldig god plass. Verre var det på vei ned. Vi ble sittende en god stund i rappellkø.


Fantastisk utsikt fra toppen!

For selv om vi var nummer to opp fra Sydpillaren, var det mange som hadde kommet opp "normalveien" - med og uten fører. Ergo tok det litt tid å komme seg ned den ene rappellen på vei ned normalveien.


Her sitter vi litt oppe på eggen og venter på vår tur til å rappellere ...

Etter rappellen skulle vi over eggen til nabotoppen som kalles "Halls fortopp", det begynte så vidt å regne, så vi gikk i tau et lite, utsatt stykke, hvor vi også gikk i kø.


Nå har vi akkurat gått ned eggen fra toppen, rappellert og klatret opp på neste egg.

Men etter det, var det bare å få opp tempoet og komme seg ned.


Nydelig solnedgang på vei ned.

Turen gjennom skogen, som jeg syntes gikk så kjapt på vei opp, føltes evigvarende på vei ned ... Kjente turen godt i knærne da vi endelig var nede ... men kanskje ikke så rart når vi hadde vært på tur i 21 timer og gått nærmere 2800 høydemeter opp og ned ... ;-)

Skal forresten få lagt til flere bilder siden ...

Morten på vei opp "Som sendt fra himmelen" 6.

Erik, Marie, Morten og jeg var en tur på Stjernehimmelen i vår.


Erik går "Himmelstigen" 5.

Ingen av de andre hadde vært der før, men syntes det var flotte ruter Odd Magne og jeg hadde gått der.


Morten klatrer "Himmelstigen" 5.

Morten gikk to av rutene - "Som sendt fra himmelen" 6 og "Himmelstigen" 5.


Jeg følger Morten på "Himmelstigen" 5.

Jeg hadde lyst å prøve noe nytt, så jeg gikk en ny rute lengst til venstre i veggen. Den var mer ujevn enn de andre, ergo ikke fullt så fin, men klatringa var bedre enn det faktisk så ut til. Kaller den "Himmel og hav" og den får grad 5.

Her kommer omsider noen klatrebilder fra Beachen ...


Anders jobber med et av prosjektene sine ...


Tøffe tak ...


Odd Magne på Osambabosa 9- ...


.. som han fikk gått denne gangen - ergo tangerte han persen sin.


Yrjan går på ...




Frank sikrer Yrjan.


Velfortjent middag på Melkevoll Camping.

Odd Magne så en stilig vegg fra veien en dag vi var ute og kjørte. Den måtte selvfølgelig sjekkes ut, og da vi kom fram til den, ble vi overrasket over hvor bra den så ut.





Mye tøffe tak og stilige formasjoner, så Odd Magne dro ut og borra så snart han fikk anledning. Vi rydda litt kratt etter hvert og har renska litt stein fra en del ruter.



Nå er det 13 ruter fra grad 6- til 7- der. Etter at feltet ble åpna nå i vår, har det vært utrolig mye folk der. Kjekt at det er så mange som liker seg der.

Helgen 8.-9. mai skulle det være klatresamling på Kårstø, men på grunn av dårlig vær ble samlingen gjort om til en dagstur til Osterøy og Hjernemasseveggen lørdagen og tur til Mojavato i Fusa søndagen.


Odd Magne på led.

Vi var ni klatrere som dro til Osterøy og forholdene der var kjempebra. Mange fikk prøvd seg på litt haredere ruter enn de vanligvis gir seg i kast med og var storfornøyde.


Og sånn ser det ut på bakken ...


Mojavato i Fusa.

Flotte forhold på Mojavato søndagen.

Helga etter påske var Frank, Eivind og jeg og klatra på Tavlen på Askøy. Nydelig vær - varmt og fint og deilig å klatre ute!

Frank og Eivind hadde ikke klatra ute tidligere denne sesongen, så for dem ble det en ekstra fin dag.

Må nesten legge ut litt flere bilder fra El Chorro - har veldig sans for klatringen der ...



Odd Magne klatrer "Egendro caneri" på Escalera Arabe - nydelig 6a+ på 40 meter.



Hvis du ser godt etter, så er altså Odd Magne et sted oppe i toppen på bildet - på toppen av ruta ...

Er mye fin klatring på Escalera Arabe - og her er mye å velge i på alle nivå. Et av de cragene jeg liker best i El Chorro, men det kan være fryktelig kaldt der om det blåser mye ...



.. men ene dagen vi var der ble det barisklatring! Odd Magne på "El beso de la flaca" som betyr noe sånt som "Svakhet for kyss"  - nå er ikke mine spanskkunnskaper så mye å skryte av, så det kan hende det betyr slapt eller dårlig kyss eller noe, men jeg synes første oversettelsen var stiligst ... ;-)

Har du sett slike figurer før? Det har vært audition til ny barne-tv-serie i helga ... ;-)



Neida, bare tuller ... alle klatrere og buldrere vet selvfølgelig at det er to tøffe typer med crashpad på ryggen som vandrer her ...

Har altså vært og buldra på Lyngøy i helga - på tur med Hanne, Morten og Odd Magne. Vi fikk bo i hytta til Hannes foreldre - utrolig fint sted!!!

Før vi dro utover i går, var vi og klatra kiler på Haganes - ganske så kaldt, men veldig kjekt likevel. Hanne skulle ha bilder til en fjellsportannonse, så da stiller vi selvfølgelig opp!


Odd Magne er modell ...

Ikke verst å ha starta utesesongen i Bergen i januar! Etter forslag fra Odd Magne, stilte jeg med varmepakning i kalkposen - det hjalp litt på stivfrosne fingre. Urettferdig at jeg alltid er iiiiiiskald på fingre og tær, mens de andre klatrer seg varme ... jaja, jeg fikk tint meg opp utpå kvelden ... ;-)


Hanne har akkurat rappellert ned igjen etter å ha vært med på en førstebestigning.

Får kanskje lagt ut flere bilder siden - dette er de jeg tok med mobilen. Men, det er nok tatt mange stilige bilder med Hanne og Odd Magnes kamera.

Jul i El Chorro kan anbefales - selv om været er like lunefullt som en sommer på Vestlandet. Det er i alle fall  bedre enn vinter i Bergen ...


Ellinor sikrer meg på ruta "Nanuz"  (Sector Solarium) - skikkelig fingerklatring.

Vi hadde dager vi klatret i soltopp og knebukser, samt dager det var kaldt med dunjakke ...


På vei ned ... så en stor gribb som fløy inn i grotten oppe til venstre ...

Men myyyyye fin klatring, mange lange, nydelige ruter. Kjøpte meg nytt tau på 80 meter og det fikk vi sannelig bruk for. Klatra et par ruter på 40 meter. Den ene av dem hadde ikke mer enn 8 bolter + toppfeste ... det var litt i drøyeste laget, selv om klatringa ikke var så veldig vanskelig ...


Ellinor klar til å danse seg opp "Edelweiss" på Sector Austria ...

Ellinor og jeg dro nedover 20. desember og innstallerte oss på Finca La Campana.


.. som viste seg å være en fryktelig løs rute - altså greit med hjelm.

Det var ikke så veldig mange der da vi kom, men det rant jo inn med folk hver dag fram til nyttår.


Utsikt fra parkeringen på Finca La Campana.

Endelig ble det en tur til Uskedalen igjen - om enn bare en klatredag.


Odd Magne i veggen ...

Men vi fikk med oss en fin rute på 7 taulenger + 7 taulengders introklatring ... en solskinnsdag i slutten av august ...


Toppen på Østpillaren på Geitdalstind.

Etter introklatringen, var det ordentlig fin og jevn klatring til toppen. Og det gikk ganske radig - med anmarsj og retur på cirka tre timer, var vi på tur i rundt 13 timer.


Fantastisk utsikt oppe i veggen.


Ruten gikk fra dieder til dieder ...


Odd Magne kveiler tau på toppen ...

Dagen etter turen til Briksdalsbreen, dro vi til klatrefeltet "Beachen" i Stryn. Kjempestilig vegg ...



Odd Magne vurderer hvilken rute han nå skal gi seg i kast med ...



Her ses litt mer av veggen - flott å ha et sted å klatre når det regner. Det var strålende sol første dagen vi var der, men det kom noen skikkelige byger andre dagen - og veggen var tørr! Ergo fikk vi gått oss noen ruter disse dagene. :-)

Endelig kom jeg meg til Nåli på Bolstad - har lenge hatt lyst til å klatre der (er så lenge siden jeg har lagt noe inn på bloggen, at når jeg nå omsider fikk gjort noe, ble det for flere turer i samme slengen ...).



Gikk noen utrolig flotte, lette ruter - minnet om El Chorro. Men så beskrives jo veggen som en "feilplassert spansk klippe" også da ...



Odd Magne på standplass. Skikkelig sommertemperatur i veggen.



Odd Magne på vei opp en av flertaulengdersrutene vi klatra.



Nydelig utsikt i alle retninger når du kommer litt opp i veggen.



Blomsten "bergfrue" vokste rett ut av fjellsprekker flere steder - en fascinerende og vakker plante.

Så er vi tilbake i Kirkeveggen igjen. Denne gangen gikk vi opp til toppen og rappellerte ned.



Ja, vi skal altså opp den begrodde renna her ... det kan bli litt av en fest ... (ruta heter "Høstfesten")



Odd Magne på vei opp ... klatringa var faktisk ikke så verst når du bare fant takene bak busker og trær ...



Nydelig vårgrønt ... og jeg har ikke juksa med fargene ... ;-)

Verdens beste bursdagspresang er å finne i denne veggen ...



Vikso ... hvor jeg fikk tre nye ruter av Odd Magne til bursdagen min ... kjempefin klatring.



Odd Magne borrer flere ruter, mens Gregar tester ut en av de han har laget. Et nytt felt er altså på plass i Bergens-området.

Så en dag er vi tilbake i Kjerringafjell på Sotra, og da er det som vanlig en ganske tett granskog som må forseres for å komme inn til veggen ...



Her ser vi tilbake på skogen vi akkurat har bakset oss gjennom.



Og her ser vi opp på veggen ...



På Liafjell ... Odd Magne klar for rappell.



Varmt og fint på standplass.

Mens vi var i Haugesund, tok Karoline og jeg en tur til Kårstø for å sjekke ut klatreveggen der. Hadde hørt den skulle være så bra, og var spent på å se den.



Det snødde på vei inn dit, så vi lot utstyret ligge i bilen og gikk bare for å ta et blikk på veggen. Vi kjente kløen i klatrefingrene og bestemte oss i alle fall for å dra tilbake i tørt og varmere vær ved neste anledning. Kjempefin vegg!



Mange fine ruter på nivå som tilfredsstiller de fleste.


Utsikt vestover på vei ned fra veggen.


Karoline hopper opp på en stein for å unngå å bli våt i sørpa.

25. oktober - var dette siste høstdag med uteklatring tro ...? Ettermiddagene er korte nå, og sist helg stilte vi klokka en time tilbake i tillegg. Helgene i høst har bestått av mye regn, så det er bare å nyte minnene fra utedagene ...

Ettermiddagene begynner å bli korte ... (mobilfoto)

Denne oktoberdagen var vi i Trollveggen og klatra "Vidotta" (6-). Første taulengden var fin, de to andre ikke noe å trakte etter. Merkelig nok var det satt igjen en mengde utstyr i veggen. Vi plukka med oss seks kiler, tre ekspresslynger og en båndslynge.

Oppover andre taulengde.

Vi har etter hvert vært på en del klatreturer der anmarsj og retur kan betegnes som nåletur. Det er ikke alle disse turene gjennom kratt og tett skog som er verdt all baksingen, men denne turen var det helt klart.


Når det er tørt og opplett i oktober, er det bare å benytte anledningen og komme seg ut. Denne gang har vi kjempet oss gjennom særdeles tett granskog og einerkratt fram til Kjerringafjell og ruten "Torbein Deyerhahl", 6-. Den har fått ei stjerne, men det er det mange andre som har fått uten å fortjene det, så skepsisen er til stede.

Odd Magne på vei opp "Torbein Deyerhahl".

Minnene etter naboruta, "RA", er ikke av de aller beste, men det ser litt mer interessant ut der vi skal nå. Starten er samme som "RA" - helt grei svaklatring. Så kommer vi til et dieder etterfulgt av en travers før standplass, og klatringen her er verd all baksingen i forkant. Utrolig fint! Denne kan anbefales!

Utsikt mot vest ...

 
Hadde vi visst hvor guffen denne ruta var, hadde vi valgt et annet sted. Men når du har gått relativt langt for å klatre - og i tillegg rappellert ned til hylla der ruta begynner, må du liksom opp igjen ...


Begriper ikke at noen kunne finne på å lage ei rute opp her ... ikke noe særlig å klatre på sånn mosegrodd vegg. Hele første taulengde var dekket av lav og mose. Andre taulengde starta like gjengrodd som første, men ble heldigvis litt bedre etter hvert.

"Baugen" heter ruta og har på toppen av alt fått ei stjerne!!!


Odd Magne rydder standplass på toppen og er glad han er ferdig med denne ruta - den skal ikke repeteres!


Flott utsikt på toppen av Kirkeveggen.

.. holder til på Liafjell på Sotra. Vi klatra opp tårnet, men fant ingen prinsesse, så det er vel noen som har redda henne tidligere ... (du har vel lest historien om Rapunsel ...?)

Kirkeveggen ligger på Sotra - en flott vegg med mange fine ruter som klatres på naturlige sikringer.

Odd Magne fornøyd på toppen av "Sikle".

For å komme til Kirkeveggen, må du gjennom ganske tett granskog samt en del einerkratt. Det er helt umulig å komme seg gjennom dette uten å dra med seg en del barnåler - de hekter seg inn alle mulige steder. Enkelte av dem oppdager du ikke før du kommer hjem ...

Denne skogen måtte vi gjennom for å komme til veggen.

Odd Magne har sett seg ut to ruter, grad 6-, som skal gås denne gang: "Sikle" og "De to små griser".

Odd Magne på vei opp "Sikle".

Karoline går "Krysset".


Thyra venter tålmodig mens vi klatrer.

 
Første del av første taulengde minnet mer om plantefelt enn klatrevegg, men det ble heldigvis bedre.

Lidun og jeg går ruta "Bob Roger".

Marius, jeg og Lidun har rappellert èn taulengde