agot

Fire 2000-topper på èn dag - det er ikke verst! Hadde været vært bedre, hadde det blitt enda flere ...


Den første toppen vi kom opp på - Midtre Tverrbottind (sør) 2106 m.o.h.

Amalie og Karoline vil gjerne ha med seg en 2000-topp eller flere når vi er på tur i Jotunheimen. Og ingenting er vel bedre enn å klare flere slike topper på en dag!


På vei opp - her har vi ennå litt utsikt mot Leirvassbu ...

Vi fikk anbefalt turen over Tverrbottindane, og dro til Leirvassbu etter vi kom ned til Hjelle fra Skogadalsbøen.


Snø og tåke på topp nummer to - Midtre Tverrbottind (nord) 2151 m.o.h.

De gode værmeldingene stemte ikke helt da vi våkna neste morgen. Ergo ble det nok en topptur i tåke, men vi fikk heldigvis med oss litt utsikt på vei opp til første av de fire 2000-toppene vi var på.


Topp nummer tre er Store Tverrbottind 2161 m.o.h.

Etter topp nummer to, ble tåka så tett, at vi lurte på om vi måtte snu, men vi kom fram til at det var omtrent like langt å gå tilbake som å fortsette over to topper til, så dermed fortsatte vi.


Tåka letter et øyeblikk og vi ser hvor vi skal ...

På vei mot topp nummer fire, treffer vi på to andre turgåere som gikk motsatt vei. De var godt kjent i området og hadde droppet den femte toppen i rekken (som ville blitt den første eller andre for dem) i og med at været var så dårlig.


Karoline på toppen av Vestre Tverrbottind 2110 m.o.h.

Jentene var godt fornøyd med tåkevandring etter at vi kom opp på Vestre Tverrbottind. I og med at vi ikke fikk noe utsikt likevel, droppa vi den siste toppen og tok fatt på nedturen.


Amalie ved varden på Vestre Tverrbottind. Thyra er sliten ...

Veien ned gikk atskillig raskere enn forventa. Vi fant flere snøfelt som var bratte nok til at vi kunne skli på helene nedover - kjempegøy!


Vi stod på helene ned snøfeltet til høyre i bildet.

På bildet over, er vi nesten nede igjen. De fleste snøfeltene vi skled ned, ligger oppe i tåka ... Kanskje tar vi turen opp igjen en gang i bra vær - så vi kan se hvor vi har vært ... ;-)

Skogadalsbøen er et sånt sted du MÅ tilbake til. Stemningen, folkene, maten - det er bare så utrolig godt å være der - i midten av Jotunheimen.


Vi måtte ta bilde samme sted som sist ...

Karoline har ønsket å dra tilbake dit siden hun var her første gang for fire år siden. I år fikk vi det heldigvis til.


På vei til Skogadalsbøen.

Og nå har både hun og Amalie lyst å ta noen av vennene sine med til Skogadalsbøen. Det må bare oppleves å være der.


Cirka halvvegs til Skogadalsbøen med flott utsikt over Utladalen.

Det var godt å komme tilbake - alt svarte til forventningene. Og vi fikk som vanlig en fantastisk middag med verdens beste dessert: marengskake med skogsbærkrem - helt uforglemmelig.


Sist jeg gikk denne turen,stoppet min venninne Christina og jeg her, og vi ble sittende å nyte utsikten og roen i over en time den gangen ...


Elven like ved Skogadalsbøen.


Frokost på Ingjerdbu før vi gikk til Skogadalsbøen.

Årets sommerferie i Jotunheimen startet ved Hjelle søndag kveld. Amalie, Karoline, Thyra og jeg fulgte veien inn til Vetti Gard, før vi begynte på stien mot Vettismorki og toppen av Vettisfossen.



Vettisfossen er Norges største foss (som ikke er regulert) med et fritt fall på 275 meter.



Og det er ikke fritt for at det er et storslått syn som møter oss etter at vi har slitt oss opp den bratte kneiken på noen hundre meter ... det føltes litt som å gå Stoltzen med full oppakning to-tre ganger på rad ...



Ikke en eneste turist er å se. Vi kan nyte fossen i fred og ro, før vi rusler bort til Ingjerdbu for å overnatte. Der er heller ikke et eneste menneske, så vi må fram med Turistforeningens nøkkel.



Ved Vetti Gard kan du også velge å gå videre innover dalen fram til bunnen av den mektige fossen. Det gjør vi på vei tilbake et par dager senere - og det var virkelig verdt den ekstra timen det tok oss å gå inn dit.

Veldig bra Fjellfilmfestival på Turtagrø i år også. Gode foredrag, bra filmer og tilbud om turer med gratis føring fra DNT Fjellsport lørdagen.



Jeg ble med opp til Nordre Skagastølstind - 2167 meter over havet. En lett topptur, til tross for dårlig vær og glatt steinur. Vi skulle egentlig fått med oss Skagastølsnebbet også, men været tillot ikke det.

Les mer om turen her!

Selvfølgelig kjedelig å ikke få noen som helst utsikt fra toppen, men det var deilig å få en skikkelig tur - og å for en gangs skyld komme ned igjen på Turtagrø tidsnok til å få en varm dusj. At vannet der er varmt, er ingen selvfølge når mange hundre mennesker er på festival.

Fikk ellers med meg foredraget til Knut Lykke - helt fantastisk. Det var også Sir Chris Bonington. Utrolig kjekt å høre på personer med slikt engasjement.

Etter å ha gått på kryss og tvers i blåisen et par timer, satte vi kursen mot Kalven. I og med at det blåste såpass kraftig, valgte Kåre å ta oss med opp på toppen via skaret på sørsiden i stedet for å gå langs eggen.

Vi tok av oss stegjernene da vi kom på snøen, og la både sekker og utstyr igjen ved brekanten da vi startet klyvingen mot toppen.

Det var ikke spesielt bratt, men mye løse steiner før vi kom opp på eggen.

Vel oppe på toppen, var det bare å konstatere at sikten ikke var spesielt bra - og her var alt for vindfullt til å bli værende, så det var bare å få tatt bilde som bevis på at vi har vært der.


Tre våte og forblåste, men fornøyde tenåringer på toppen av Kalven.

Vi - det vil si Karoline, Amalie, Chris og jeg - starta fra Sognefjellhytta på vår tur mot Kalven, 2034 m.o.h, via blåisen. Været var ikke akkurat på vår side denne dagen, mye vind og skikkelig øs-pøs.

Vi hadde meldt oss på tur med Norgesguidene, og danske Kåre Øst var fører for oss - en gruppe på ti personer.


Karoline - på vei til breen.

Vi overnatter på Sognefjellhytta - et herlig sted.


Sognefjellhytta

Vi har besøk fra England og har bestemt oss for å ta en kjapp tur til Jotunheimen for å gå i blåis og også ta med oss en 2000-topp.

På veien stopper vi i Flåm hvor et stort cruiseskip dominerer havnen.


I Flåm - på vei til Jotunheimen.