agot

Trude, Thyra, jeg og Bjørn ved Sandvikspilen.

Fantastisk flott å stå ved Sandvikspilen, se flagget heises og synge "Ja, vi elsker" kl. 7 på morgenen 17. mai. Særlig etter å ha gått opp Stoltzekleiven. Dette må bli tradisjon!!!


Det blåste ganske friskt ...

Trude, Bjørn og jeg tok turen opp Stoltzen sammen med en gjeng andre turgåere, men kanskje flest gamlekarer fra Sandvikens Bataljon. Det er nemlig dem som står for flaggheis på toppen på 17. mai.

Les mer om dem her.


Flott utsikt selv om det var vått og grått.

Det var ganske vått både på turen opp og på toppen, men det er vi jo temmelig vant med, så det gjorde ingenting. Veldig fint å starte en dag som 17. mai på tur med gode venner!

Thyra var naturligvis også veldig glad for å få en skikkelig tur.


Klarte også å få gått i toget sammen med noen fra Bergen Turlag.


Fikk så vidt tatt bilde sammen med Karoline og Amalie på Festplassen ...

En dag dro vi på besøk til Bjørn og co som har hytte ved Åros Camping. Vi skulle egentlig ut med seilbåten til Bjørn, men ettersom han ikke fikk start på motoren, ble ikke det noe av.



Vi fikk uansett en liten rundtur i nærområdet, vi bada og grilla - og jeg fikk en liten tur med jolla ut til Ny-Hellesund.



Et sjarmerende sted - perfekt for båtfolk og sommerturister. Litt artig å kjøre gjennom Olavsundet - som etter sagnet skal ha blitt til da Olav den hellige slo på berget med sverdet sitt da han flyktet fra fienden.


Olavsundet.

Ny-Hellesund er en uthavn i Søgne kommune og består blant annet av de tre hovedøyene Monsøya, Helgøy og Kapelløya. Farmen 2006 ble spilt inn her.


På toppen av fjellet på Kapelløya.


Hva er det som har strandet her ...?

Ligger fortsatt etter skjema ... så her kommer bilder fra den uka vi hadde ferie på Sørlandet, nærmere bestemt i Kristiansand.



Det er veldig godt å ha gode venner som tar imot besøk. Monica og Dag stilte huset til disposisjon, og Amalie, Karoline, Ida, Thyra og jeg hadde noen herlige dager i Sørlandets hovedstad.



Vi besøkte Monica og Dag i sjøbua deres på Flekkerøya, der de stort sett holdt til, en liten perle av et sted. Jentene bada, og Monica og Dags hund Mira, ville veldig gjerne være med ... Det ville IKKE Thyra ...



I og med at Monica og Dag bor like ved et par klatrefelt, ble det litt klatring også. Odd Magne kom ned et par dager, slik at jeg fikk tatt meg ut i varmen ... og jentene slapp ... de var med og klatra en dag da ...

.. jeg seilte regatta, så det var utrolig artig å være med igjen.



Jeg ble dratt med av kollega Ronald og var litt engstelig for at gutta ombord ikke ville ha med kvinnfolk, men ble straks beroliget av kaptein Øyvind:

- Vi får ekstra lodd for å ha med damer, skjønner du.



Frisk bris på Korsfjorden fikk fart på "Asylet", og farten kunne sikkert blitt enda større om mannskapet hadde klart å få opp spinnakeren ... ;-) Kanskje neste gang ...?

Så må det sies at jeg har vært på en rekke turer (mest klatreturer) siden Spania-turen, men har ikke hatt tid til å laste opp blider, behandle dem og legge dem inn, men det kommer ...

Det der med at nordmenn er født med ski på beina, er bare noe tull. Mine foreldre ble ikke født med ski på beina - og ikke jeg heller.


Instruktør Åsmund til høyre sammen med resten av dem jeg var på gruppe med.

Men, jeg forsøker å ta meg fram på disse plankene (eller fyrstikker føles det mer som - i alle fall på langrenn) av og til, og jeg kommer meg i det minste greit ned slalåmbakker. Klarer meg greit på langrenn også, så lenge jeg kan følge et spor med de smale skiene mine.


Åsmund og Ingunn.

Det er når jeg kommer utenfor løypene det skorter på teknikken - og muligens utstyret også. For å forsøke å gjøre noe med det, meldte jeg meg på kurs i telemarkkjøring med DNT Fjellsport Bergen. Nå har jeg vært to ettermidager/kvelder i Eikedalen og det kan se ut som det er håp ...


Den andre gruppen, med instruktør Jakob, nr. to fra venstre.

- Du har hatt veldig god progresjon, sa instruktør Åsmund til meg. Jeg starta med å ploge meg ned bakken på telemarkskiene jeg var så heldig å få låne av en annen fjellsporter for anledningen (er deg evig takknemlig, Hanne!!!). På slutten av første kvelden, klarte jeg i det minste å svinge og ha noenlunde parallelle ski - i hvert fall etter venstresvingen.


Barnebakken er mer enn nok for oss i starten ...

Andre kursdag, føltes det først som om jeg hadde glemt alt, men etter et par turer, var svingene noenlunde på plass igjen. Mot slutten denne gangen, begynte jeg faktisk å synes at dette er gøy! Mulig jeg må investere i nytt utstyr etter hvert ...