agot

Så er det tid for å lære å ta seg fram over breen i tett tåke. Vi får beskjed om at vi skal gå over til andre siden av Folgefonna denne dagen - til Reinanuten.


Et av de andre taulagene.

Hvert lag planlegger turen for seg. Vi diskuterer litt fram og tilbake i forhold til hvor det er lurt å gå, men blir enige om at det er tryggest å velge en rute slik at vi kommer inn litt sør for målet. Da unngår vi å gå i de verste sprekkområdene.

Etter å ha målt distansen og tatt ut kursene vi trenger, kommer vi oss ned til breen med alt utstyret og begynner å ordne til tauet. Før vi går, må vi også måle hvor langt taulaget er, slik at vi vet hvor langt vi har gått til enhver tid.

Instruktør Johannes og assistent Thomas skal gå med oss i dag, dermed blir vi sju i taulaget. For at vi ikke skal bli gående for tett, bestemmer vi oss for kun å ha redningstau hos den som går bakerst.


Pause underveis ... alt du gjør på breen, skjer mens du er innbundet i tauet ...

Vi teller taulengder og marker med strek for hver taulengde som er gått. Erik går først og følger kompasskursen vi har tatt ut. Audun passer på at han ikke viker av fra kursen. Etter 164 taulengder skifter vi kurs, og denne retningen skal vi bare holde i 35 taulengder ...

Les min artikkel om brekurset i Nettavisen - del 1!
Les min artikkel om brekurset i Nettavisen - del 2!

Så skjer det plutselig - vi er èn mindre i taulaget. Thomas har ramla ned i en sprekk. Siden det  bare er den bakerste som har redningstau - altså Jon - blir det han som må gå fram og hjelpe til med å få Thomas opp. Men først setter Monica og Johannes, som står på  hver sin side av sprekken, hvert sitt snøanker for å avlaste tauet.



Jon setter så opp en hjelpetalje og firer ned tau til Thomas etter å ha sjekket at han har det greit og kan hjelpe til med å komme seg opp. Men - det er tungt å dra. Tauet skjærer seg ned i snøleppa. Monica hjelper til, og etter en stund klarer de å få Thomas opp av sprekken.


Thomas har akkurat fått hodet over kanten ...

Etter at Thomas er tilbake på trygg is og resten har kommet seg på plass i rekken, vasser vi videre i snøen på vei mot Reinanuten.

Vi bommer ikke med så veldig mye i forhold til kursen vi har tatt ut, og når vi kommer fram, blir vi møtt av en mektig utsikt ned Buerbreen.



Vi har fremdeles noen timer dagslys igjen, og de driftige instruktørne vi har med oss, henger opp klatretau så de som vil kan få klatre - høyt hengende over breen.


Jon i klatreveggen.

Når kvelden kommer, setter vi oss rundt bålet og Erik mikser i hop pannekakerøre og steiker til alle sammen.


Erik steiker pannekaker, Odd følger sultent med ...