agot

Jeg blir hengende ganske lenge, før en i taulaget kikker over kanten og spør hvordan jeg har det, om jeg kan hjelpe til når de skal dra meg opp. Det kan jeg selvfølgelig, og jeg får firt ned et tau med en skrukarabiner som jeg fester i løkken på sitteselen.


Jon gjør klar tauet som skal fires ned til redning.

De der oppe har rigget til en hjelpetalje slik at det skal gå litt lettere å få meg opp. De haler og drar, og det går sakte, men sikkert oppover. Jeg hjelper til så godt jeg kan, og etter en stund kan jeg hale meg over kanten. Jeg er reddet!

Vi gjør redningsaksjonen om igjen og om igjen - helt til alle i taulaget har fått gjøre oppgavene i de viktige posisjonene. Og - det går faktisk ganske mye raskere siste gangen enn det gjorde den aller første.



Veldig nyttig og lærerik øvelse, men fryktelig kaldt for de i taulaget som ikke har noe å gjøre og som bare står bakerst som "kjøttvekt".

Vi var mange som ble ganske så kalde i løpet av timene med redningsaksjon på breen. Ergo var det herlig å få fortsette med snøbakketeknikk. Å komme seg opp en bratt snøbakke, for så å "ake" ned igjen med isøksen til å styre eller bremse med, gjorde det livlig i alle taulagene.



Vi fikk også forklart hvordan vi skulle bremse om vi falt i en snøbakke uten isøks, og alle måtte falle både på mage og rygg og med hodet ned - og forsøke å breme opp slik vi fikk forklart.


Audun klarer til slutt å bremse opp på magen ved å legge trykk på isøksen som han holder foran seg.