agot

Det var fortsatt litt kald vind, så tredje klatredag dro vi til North Cape ettersom vi antok der ville være litt le for vinden.

Odd Magne prøvde seg på Helios (8a).

Et par dager etter oss, kom Lars, Vibeke og datteren deres Tinde på 8 måneder - samt Lars' far og kona hans.

Lars og faren tok også turen opp til North Cape, og Lars fikk endelig klatre på fjell igjen etter ryggoperasjonen!

Andre dagen dro Lars, Vibeke, Odd Magne og jeg til Arginonta.

Utrolig mye fin klatring her også.

Og nydelig utsikt fra veggen her også!

På kvelden kom Lidun, sønnen Henrik og Marius også til Kalymnos, så da hadde vi grillfest på terassen.

Mye god mat ...

.. men etter hvert ble det såpass kaldt at vi måtte på med dunjakker.

Det går litt tregt med å få lagt ut mer fra turen i påska. Har vært veldig hektisk siden jeg kom hjem ... i tillegg til dårlig vær, så jeg har ikke klart så mye ...

Men - første pausedagen vi hadde på Kalymnos, tok vi oss en tur på scooter rundt det meste av øya.

Vi starta med å kjøre til Pothia hvor vi var innom et apotek (det har de nemlig ikke i de småbyene rundt der vi bor) og ellers rusla litt i gatene.

Fant et sted de solgte ganske god is, så da satte vi oss ned ved havna, så på de mange, fargerike båtene og spiste is i solen.

Så dro vi videre til en liten by som heter Vathi. Derfra kjørte vi oppover en flott, grønn dal med stilige fjellformasjoner på hver side. Vi så en liten vei som så ut til å gå opp til et kapell, så vi tok av dit.

På kartet viste det en tursti som gikk fra denne lille toppen og opp til enda et kapell, så vi parkerte scooteren ved enden av veien, og tok oss en fottur oppover.

Enkelte steder minnet det faktisk om Stoltzekleiven, bratte trapper med variable trinn.

Nydelige blomster langs stien i det ellers så golde landskapet vitner om at det har regnet mye ...

Vi gikk og vi gikk og lurte på hva som ville møte oss ved enden av stien - var helt umulig å se kapellet fra veien.

Plutselig ser vi en diger mur et stykke oppe i fjellsiden.

Odd Magne går opp og kjenner om døren i muren er åpen.

Det er den, og vi går inn i en slags borggård.

Her inne, i et lite hjørne, ligger et bitte lite kapell. Det så ut som de hadde begynt å restaurere området, men at det har stoppet opp av en eller annen grunn.

Flott utsikt over nok en dal fra dette kapellet som lå godt i skyggen - nordvent som det var.

Vi gikk stien/trappene tilbake til scooteren og fortsatte nedover til den lille hovedveien i dalen. Derfra kjørte vi til Arginonta og så tilbake til Myrties hvor vi bodde.

Stilig klatring på "Illiada" første dag.

Langt og tidkrevende å komme seg til Kalymnos, men heldigvis sol første klatredag.

Litt kjølig i luften og kald vind, gjorde at vi valgte å gå til "Illiada" som vi håpet skulle ligge litt i le.

Utsikt fra cragget mot Telendos.

Det gjorde det, og jeg starta med å lede en lett og ganske fin rute som vel var 5-.

Fikk også gått en lang og fin 5-er, før jeg rensa en 6c på topptau. Kjempetøff rute med veldig spesiell klatring og luftig nedfiring ... Bra at Odd Magne oppmuntra meg til å prøve den. :)

Munnen full i vann ... og DA tar Odd Magne bilde ... ;-)

Deilig å få klatre på fjell igjen! Nå er det bare å få opp "ledepsyken" etter to år med særdeles lite klatring pga sykdom og skader ...

Andre dagen fant vi ut at vi skulle leie scooter sånn at vi kunne komme oss litt lenger av gårde.

Siden det blåste godt og temperaturen ikke var så veldig høy, fant vi ut at vi skulle forsøke "Arhi". Et utrolig flott felt med mange ruter på alle nivå.

Jeg fikk gått meg noen flere 5-er ruter, blant annet en veldig fin 5c+ og Odd Magne gikk en tung tufarute grad 7a.

Odd Magne gikk også en 6a som ifølge føreren skulle være "topp 50", men den var skarp og fæl. Jeg prøvde den på topptau, og har ikke behov for å klatre den flere ganger.

Stilig merking av rutene noen steder ... :)

Er skikkelig stjernedryss i Kalymnos-føreren, og jeg må innrømme at mange av de med notetegn (topp 50) eller tre stjerner, av de som vi klatra - ikke hadde fortjent en eneste stjerne. Men vi fikk nå klatra mange fine ruter likevel .. :)

Mye geiter på craggene ...

.. og Odd Magne ville veldig gjerne ha litt nærkontakt ...

Nydelig solnedgang fra terrassen hos Melinas ...

Påskeferien starta litt tidligere enn normalt i år, og for første gang på flere år skal jeg ikke feire påske i Spania.

På båten til Kalymnos.

Denne gangen går turen til Kalymnos - en av de mange, greske øyene. Det spesielle med akkurat denne øya, er at det er en mengde klatrefelt her ... ;-)

Etter en litt kronglete flyrute via Frankfurt og Aten - med overnatting i Aten, kom vi oss til Kos hvor vi så måtte ta båt til Kalymnos.

Odd Magne venter på båten ... og spiller "Angry birds".

Vi hadde bestilt rom hos Melinas Apartments, og da vi kom med båten til havnebyen Pothia, stod verten og venta på oss med bil.

Odd Magne hadde ikke sagt noe om når vi kom, så vi hadde ikke vent at han skulle ta imot oss der, men selvfølgelig veldig hyggelig at han gjorde det.

På terrassen hos Melinas ...

Da vi kom fram, viste han oss rommet og fortalte at det stod hjemmebakt kake til oss i kjøleskapet. To digre sjokoladekakestykker - veldig god, men mektig - så vi klarte faktisk ikke spise opp ...

Mektig monsterkake ...

Vi kom fram utpå ettermiddagen, så fikk oss bare en liten rusletur i området før vi satte oss på terrassen og nøt solnedgangen ...

.. men hvor var vinden? Det var kuling da vi kom, og kuling da vi dro, men den ene dagen vi skulle kite, var det vindstille ...

Jeg var på årsmøtet til DNT fjellsport på Haukeliseter forrige helg. Fredagen var åpen for aktiviteter, og jeg hadde meldt meg på kitekurs. Odd Magne skulle egentlig på topptur, men var ikke helt i form, så han holdt seg innendørs.

Svenske Oscar, var instruktør på kitekurset, og vi fikk først en time med litt teori. Da vi så skulle ut, mente Oscar det var større sjanse for at vi kunne få vind et stykke lenger vest, så vi organiserte med biler og dro av gårde.

Sol og nydelig vær, gjorde at det ikke ble så kaldt å stå og følge med på hvordan kiten skulle rigges.

Vi lærte både hvordan "blæren" skulle blåses opp, og linene strekkes.

Så var alt klart ... bare vinden manglet.

Det var meldt 8 sekundmeter, men var jo ikke i nærheten av det utpå vannet hvor vi satt og venta.

Vi spiste lunsj og fikk skikkelig påskestemning der vi satt i sola.

Så lurte Oscar på om alle hadde med ski som kunne benyttes til topptur. De fleste hadde det,  men noen manglet feller. Jeg hadde bare med carvingski, så da flere av de andre ville dra tilbake (10 min å kjøre) til Haukeliseter for å hente feller og diverse annet, henta jeg fjellskiene mine.

Da vi kom tilbake til vannet hvor kitene lå ferdig rigget, var det ikke bare skyet over, men det hadde også begynt å regne .. vinden glimret fortsatt med sitt fravær.

Mens vi venta på vinden, tok noen av kursdeltakerne en topptur - og jeg + en til gikk en litt mindre bratt tur på fjellski.

Vi var tilbake ved kitene omtrent samtidig, og mente da at vi kjente litt drag i luften. Nå kommer kanskje vinden ..?

Plutselig kom en skikkelig råse under noen mørke skyer. Oscar forsøkte å vise oss hvordan vi skulle få kiten opp, men det var skikkelig fallvind/kastevind der mellom fjellene, så kiten var ganske så uregjerlig.

Etter hvert fikk vi prøve å få kiten opp og å styre den, men vinden kom fra alle kanter, så det ble ganske så vanskelig ...

Da klokka nærma seg middag, og vi hadde holdt på en time lenger enn kurset egentlig varte, stabiliserte vinden seg på ganske så kraftig nivå, og Oscar forklarte at kitene vi nå hadde oppe, egentlig var for store i forhold til vindstyrken.

Vel, vel - vi fikk nå en liten smak på hvordan det er å få opp og å styre en kite, selv om vi aldri kom så langt at vi kunne få teste med ski på beina. Kanskje en annen gang ..?

Nydelig lys over Fuglevatnet.

.. men det var forrige helg ...

Odd Magne har en liten pause på Gjøkeredet ved Fuglevatnet og spiller Angrybirds ...

Siden har det stort sett bare regna ... Men forrige fredag og lørdag fikk vi faktisk klatra ute.

Gjøkeredet sett fra andre siden av vannet.

Fredagen var vi en liten tur på Hjallaveggen - lørdagen på Gjøkeredet. Og det var ganske så fint, selv om det var litt vått her og der.

Ganske vått en del steder på stien rundt vannet.

Deilig å få klatre ute igjen, men hadde håpet på litt mer uteklatring enn det har vært til nå.

- Hvem er det som tramper på mi bru ..?

Etter klatreøkta, tok vi en tur rundt vannet, sånn at Thyra også fikk bevege seg litt.

Over steinene her, måtte jeg bære Thyra.

Ved nordenden av vannet, gikk stien på klopp ut i vannet, og der nekta Thyra å gå. Greit at hun ikke er større enn at hun kan bæres ...

I og med at det på jobb er starta opp en intern konkurranse i forhold til hvilken avdeling som er mest fysisk aktiv, inviterte avdelingens teamleder, Johanne, til curling sist onsdag.

Jippi! Vi vant! :-)

Frysepinn som jeg er, var jeg litt skeptisk til å oppholde meg to timer i en ishall, men tenkte det kunne være artig å forsøke noe nytt.

Klar for instruksjon ...

Vibeke, Anne-Martha, Aleksander, Alex, Johanne og meg var de som hadde anledning til å bli med, og vi fikk på oss hver vår glatte venstresåle og en litt mindre glatt høyresåle utenpå skoene før vi gikk ut på isen.

Alex og instruktøren.

Instruktøren forklarte først hvordan vi skulle skyve "steinen" på 20 kg bortover banen. Det så ganske enkelt ut, men det var det naturligvis ikke.

De fleste av oss hadde en tendens til å "bremse" med høyre kneet ned i isen, samtidig som vi ga "steinen" så god fart at den gikk alt for langt.

Både Johanne og jeg endte en del på kne ...

Etter hvert lærte vi også hvordan vi skulle koste for - om mulig - å få "steinen" noen meter ekstra. De første rundene gikk de fleste steinene for langt, så da trengtes det ikke så mye kosting, men etter hvert som vi begynte å få litt mer taket på det, ble det fart på kostinga og.

Det grønne laget trener ...

Vi delte oss opp i to lag og så var det bare å kaste seg ut i det. Johanne, Alex og jeg ble det røde laget - de andre det grønne.

Alex i farta.

Aleksander hadde vært med på curling en gang tidligere, så han hadde litt forsprang på oss andre. Desto større var gleden da det røde laget vant første runde - og så tredje, femte og sjette! Vi slo det grønne laget 6-2. Gjett om det er noen som kan tenke seg å "curle" flere ganger ... ;-)

Så har jeg endelig kommet meg opp Ulrikseggen.

Odd Magne nyter utsikten ...

Hadde neppe funnet på å gå opp der i dag om ikke Odd Magne hadde "dratt" meg med ...

Formen er ikke helt på topp om dagen, men kjekt å komme seg ut og enda kjekkere å få gå et nytt sted.

Her kom vi opp ... etter å ha gått rundt Svartediket.

Bart, men litt is noen steder i starten. Etter hvert litt mer is og snøflekkene ble større jo lengre opp vi kom.

Utrolig mange flotte utsiktspunkt på vei opp,

Ikke mange som har gått før oss her ... ;)

Til tross for fint vær og vinterferiestart, traff vi bare en person på veien opp eggen.

Men da vi kom opp på Ulriken, var det selvfølgelig mye folk der - alt fra damer med høye hæler og pelsvest til turfolk med fjelllanorakk og ryggsekk.

Litt annerledes husmortrim i Hemsedal ...

Søndagen dro Morten og Bjarte samt Ståle og John til Lærdal for å finne seg fosser å klatre der. Vi fire andre dro til Hemsedal med sikte på Haugsfossen.

Vi bytta på å gå først - rimelig tungt i så dyp snø.

En kjent rute der er «Husmorgymnastikken», og med en anmarsj på 20-30 minutter i snø til låret som oppvarming, må jeg innrømme at det er den hardeste husmorgymnastikken jeg har vært med på - men utrolig artig og flott klatring i høyre del av fossen.

Odd Magne leder opp høyre kant av Haugsfossen.

Odd Magne og jeg klatra også Indre Haugsfoss - og opplevde egentlig den som lettere enn hovedfossen selv om den er beskrevet som hardere.

Daniel på led i venstre del av Haugsfossen. Harry sikrer.

Uansett - glimrende klatring på smørmyk is i strålende sol. Kan anbefales!

Indre Haugsfoss var også veldig fin å klatre.

På vei ned gikk vi forresten den opptråkka stien, som var blåst igjen siste stykket ved parkeringen ...

Ståle på topptau til venstre i bildet, Bjarte på led til høyre.

Etter særdeles kalde dager på Geilo forrige helg, var jeg en smule skeptisk til å dra på isklatresamling til Gol med DNT fjellsport Bergen. Men - jeg hadde nå meldt meg på, og lyst til å prøve meg på isklatring igjen hadde jeg også.

Ståle varmet opp med å gå denne på led ...

Til jul fikk jeg hansker med varmetråder ut i fingrene av Odd Magne. Batteriene varte ikke mer enn 2-3 timer i 23 minusgrader, men på Gol var det heldigvis ikke så kaldt.

Morten og Bjarte studerer linjene idet de ankommer Golsjuvet.

Lørdagen starta med minus 15, men krøp oppover til minus 3 utpå dagen. Dermed ble det glimrende forhold i Golsjuvet, og frysepinnen meg ble ikke mer enn "normalt" kald. Varmehanskene fungerte hele dagen - og det gjorde også varmesålene i støvlene, selv om tærne nok ble litt kaldere enn fingrene.

Daniel på topptau.

De som var med på samlingen: Daniel, Jon, Harry, Morten, Bjarte, Ståle og meg samt Odd Magne som var initiativtaker og koordinator for samlingen.

Jon på topptau, Ståle sikrer.

Ulykken i Kjerag preget naturligvis oss åtte som var samlet på Gol. Det gjør noe med en, når slikt skjer ... miljøet er ikke så stort. Våre tanker går naturlig nok til de pårørende.

Odd Magne

Men - vi var nå en gjeng som hadde kommet sammen for å klatre is. Noen kjente jeg fra før, andre ble jeg litt mer kjent med i løpet av helga.

Morten

Lørdag morgen dro vi altså til Golsjuvet - de fleste for å slå øksa i isen for første gang i år. Noen hadde mye erfaring i å klatre på is, og de delte mer enn gjerne kunnskapen med oss litt mindre erfarne.

Harry

Golsjuvet byr på variert isklatring på alle nivå, så her var utfordringer nok til at samtlige fikk kjenne både på arm- og leggpump, noen på led - andre på topptau.

Bjarte

Jeg kjente ganske raskt at det var nærmere to år siden sist jeg forsøkte meg på isklatring - sleit godt opp første ruta, selv om jeg var på topptau. Men etter hvert kom det seg, og øksene jeg fikk låne av Odd Magne var veldig gode.

Utpå ettermiddagen stakk jeg av litt før de andre for å få meg et aromaterapibad på Pers Hotel på vei tilbake til hytta vi leide. Det var bare utrolig deilig å sitte i et varmt massasjebad og få løst opp i stive og kalde muskler og ledd.

Et lengre opphold i badstua på campingen på kvelden sørget for at samtlige fikk varmen i seg før vi satte til livs en deilig fellesmiddag.

Utrolig spesielt lys ...

Siden jeg fikk betennelse i begge håndleddene etter turen til Prestholtseter, turde jeg ikke legge ut på langrenn igjen lørdagen. Litt vondt i halsen og bihulene, gjorde også sitt til at jeg tok meg noen timer i slalåmbakken i stedet denne dagen.

Karoline på toppen av Geiloekspressen.

Og det var vel egentlig på tide, ettersom jeg ikke har vært på alpint siden jeg skada kneet så skikkelig for snart to år siden.

Måtte bare forevige det fascinerende lyset ...

Nå har jeg fått trent meg litt mer opp, så det gikk greit å kjøre litt igjen, men det var ikke veldig mye form å skryte av da.

Dorthe, Amalie, Ida og Karoline.

Uansett deilig å få bruke alpinskia igjen - og nydeige forhold i bakkene.

Karoline og Ida.

Amalie ...

Amalie er blit student og har ikke vinterferie lenger. Karoline skal på tur med jenter fra klassen i sin vinterferie, så dermed tok vi en langhelg på Geilo tidlig i februar i stedet.

Amalie hadde med seg ei venninne, Dorthe, og Karoline hadde som vanlig med seg Ida, og Trude var med meg.

Første dagen dro jentene tidlig i bakken, mens Trude og jeg tok en tur på langrenn til Prestholtseter. Vi gikk opp slalåmbakkene til Havsdalen og fulgte løypene derfra i minus 20 kuldegrader.

Trude smører skiene.

Heldigvis var det ganske vindstille, men jeg var nødt til å holde tempo litt oppe for å ikke bli kald.

Det var ikke mange skiløpere ute denne fredagen, så vi fikk virkelig nyte fjellet, naturen og stillheten.

På Prestholtseter var det sol, så vi tok sjansen på å sette oss ned og spise nisten vår utenfor ettersom det ikke var åpent der denne dagen.

Det ble fort kaldt å sitte i ro selv om det var sol, så det var bare å starte på tilbaketuren.

Utrolig flott tur, men litt nedsig at jeg hovnet opp og fikk betennelse i begge håndleddene etterpå. Men, men ... det kommer seg nå. :)

Odd Magne på andre taulengde på Vigerusteggen.

Utrolig flott på kileklatretur på Sotra i finværet i dag.

Utsikt fra andre standplass.

Hadde ikke trodd det skulle være såpass behagelig når termometeret viser så vidt over null, og det var både snø- og isflekker rundt oss.

Lang skygge i vintersola og godt med snø på standplass ...

Det hjalp veldig at det var sol og vindstille selvfølgelig - har hatt det atskillig kaldere på standplass midt på sommeren enn jeg hadde det i dag.

Odd Magne har akkurat starta på andre taulengde.

Jeg sliter som vanlig med leddene på denne årstiden, og særlig høyre kne er ikke helt til å stole på. Når jeg i tillegg har klart å få meg en lyskestrekk, er kanskje ikke klatring det gunstigste jeg gjør, men jeg hadde veldig lyst å finne på noe annet enn å gå tur i dag, og av skigåing og klatring, tror jeg klatring er best. Jeg er i alle fall ikke blitt verre ... ;-)

Stokkafjell.

Og da jeg kom på toppen, hadde jeg faktisk følelse i fingrene - i motsetning til da jeg kom opp på første og andre standplass.

Uansett fint å komme opp - som alltid. Nydelig utsikt mot Stokkafjell i øst og mot havet og solnedgangen i vest.

Må innrømme at jeg bare har kjørt forbi Jæren tidligere ... men så spurte Odd Magne om jeg ville bli med ham til barndomshjemmet på Nærbø, og da var det bare å benytte sjansen til å oppleve havet og strendene langs landets flateste kystlinje.

Odd Magne anbefalte å ta en tur til Varhaug gamle kirkegård - utrolig stemnigsfullt sted der det ligger nesten ned i fjæresteinene.

Det sies at det alltoid blåser på Jæren, og vind var det i dag også, men ikke verre enn at det var helt greit å ferdes utendørs.

Flott lys og spesiell stemning ...

Obrestad havn ...

På vei til Obrestad fyr ...

Obrestad fyr.

Røtter av tare ... i mengder ...

Ganske spesielt ...

 

Krigsminne ved Obrestad havn.

Ikke helt sikker på hva jeg synes om dekoren av Obrestad fyr ...

Nydelig på Orrestranda ...

Skulle gjerne opplevd sol og sommer her ...

Spesielt lys her også ...

Torsdag forrige uke dro kommunikasjonsavdelingen på tur til Hålandsdalen i Fusa - en drøy times kjøretur fra Bergen.

Vi skulle til det nye stedet til Skjelbreid Poirée, og var i første omgang spente på om vi ville finne fram. Litt beskjeden skilting ble fanget av skarpe medpassasjereres øyne, og vi fant den flotte hytta som lå nydelig til på Skjelbreid.

Liv Grete og Raphael tok vel imot oss sammen med sin hyggelige, daglige leder Kjartan.

Avdelingen straks klar for tur ...

Vår avdelingssjef Aleksander hadde lagt opp til mye faglig program (som seg hør og bør), men vi rakk en liten tur i terrenget rundt hytta før det ble mørkt.

Unn-Grethe, Anne Martha og Raphael.

Hadde det vært litt mer snø, kunne vi ha gått på ski ...

Jentene flokker seg rundt sjarmerende Raphael :)

Raphael var turleder og fortalte om prosjektet han og Liv Grete hadde gitt seg i kast med. De har bygget en utrolig aktivitetspark - det finnes bare tre i Norge.

Alex hopper fra stein til stein ...

Anna Martha var den eneste blant oss som var tøff nok og kom seg opp til en morgentur i et 400 meter langt luftig svev - blant annet.

Spretten sjef vi har ... ;)

Vi andre, håper på en anledning til å prøve aktivitetene når det blir lysere tider ... vi drar altså veldig gjerne tilbake hit!

Klare for en bedre middag ...

Fantastisk god mat laget av kokker fra Søtt og Salt i Bergen ...

 
Johanne balanserer ned trappen for å servere Aleksander, Unn-Grethe og meg i boblebadet ...

.. og utrolig deilig med boblebad i det fri! Stedet anbefales på det varmeste!

Karoline paa led ...sektor Momia.

För vi dro til Nerja for aa feire jul, var vi tre dager i El Chorro.

Lenge siden Amalie og Karoline hadde värt der, og lenge siden jeg har värt der for aa klatre ogsaa, saa utrolig deilig aa faa tre dager med sol og fint vär ...

Amalie paa led ... sektor Solarium.

.. skulle bare hatt noen dager til ... ;-)

Utrolig mange fine, lette og lange ruter i El Chorro, bra vi hadde 70 m tau.

Förste dagen kom vi paa ettermiddagen, saa da dro vi bare til de närmeste, lette rutene paa sektor Suiza.

Ida var ogsaa med og var i El Chorro for förste gang.

Andre dagen var vi oppe tidligere, saa da dro vi til sektor Solarium og klatra to ruter vi hadde klatra för, samt to nye - deriblant en lang og aldeles nydelig 6a. En god fölelse aa faa gaatt noe nytt ;-)

Karoline sikrer.

Paa vei hjem ene dagen, saa vi en stor flokk med steinbukk - fascinerende dyr. Skulle veldig gjerne kunnet klatre som dem ... ;-)

Karoline hadde faatt seg en skikkelig forkjölelse dessverre, men var heldigvis en anelse bedre siste dagen da vi tok turen til sektor Momia.

Amalie paa led .. sektor Momia.

Vi klatra blant annet "Welcome to El Chorro" - en ganske fin rute paa 28 meter med crux i toppen.

Karoline paa led - naboruta til "Welcome to El Chorro".

Er bare saa utrolig deilig aa faa klatre paa solvarmt fjell naar vinterstormene herjer hjemme ...

Veldig kjekt at jentene liker seg saa godt i El Chorro at de naa har lyst aa dra dit paa egen haand med venninner.

 

Sväre gribber seiler over oss med jevne mellomrom ...

Mye flott natur i El Chorro ...

Lengter allerede tilbake ... ;-)

Amalie, Karoline, Ida og jeg feiret jul i Nerja - naermere bestemt hos Marit. Siden jeg sitter paa nettcafë, har jeg ikke de norske bokstavene, men klarer vel aa skrive leselig likevel .. ;-)

Juleaften morgen startet med en pakke full av sjokolade fra Elisabeth, Idas mor. Deler av den forsvant, mens jentene saa filmen "Tre noetter til Askepott" paa DVD paa pc´n - og fikk servert frokost paa sengen ... ;-)

Etterpaa dro vi sammen med Marit til stranden for aa drikke gloegg og spise pepperkaker sammen med rundt 100 andre skandinavere - og da med nisseluer.

Ganske saa god stemning paa stranden ...

Kvelden feiret vi hos Marit med pinnekjoett, multekrem og kromkaker samt noetter og julegodter.

Litt gaver ble det ogsaa - og veldig mange av dem inneholdt toefler ... ;-)

Ergo skulle alle klare aa holde seg varme paa foettene ...

Amalie ville gjerne ha en halv kopp kaffe etter middag og juleknask ...

.. og det fikk hun ... ;-)

Gode venner, glade og fornoeyde ... :)

Flott trekloever under her - typisk pynta til jul ... eller kanskje klar for nyttaar ..? ;-)

LItt hektisk om dagen, og formen er ikke så mye å skryte av, så får ikke lagt ut så mye som jeg vil ... Men er bare nødt å legge ut noen bilder fra da Odd Magne og jeg var på Veten sist søndag.

På vei opp ble det plutselig et veldig spesielt lys ...

Måtta bare stoppe og ta bilder ...

Odd Magne måtte selvfølgelig klatre opp på varden, så mye det ble litt klatring den dagen og ... ;-)

Greit snøføre oppover, men litt glatt siste biten, og som vanlig fantastisk utsikt på toppen, selv om det var skya da.

Oline på vei ned i grotten ...

Det var ikke bare høydeskrekken som ble utfordret da HTL fra Nordhordland Folkehøgskole var på tur i El Chorro.

Ryan fester tauet i selen til Renate.

Ene dagen skulle vi på grottetur med guide Juan Hofer fra Finca La Campana, og ikke i noen vanlig turistgrotte.

Malene på vei ned i grotten.

Vi kjørte ca 40 minutter til en liten by ved navn Mollina. Herfra fortsatte vi et stykke videre gjennom den ene olivenlunden etter den andre før vi parkerte og gikk i nærmere en halvtime før vi kom fram til grottens åpning - et hull i bakken.

Elin og Sergio hjelper de som fires ned så de "lander" trygt.

Så var det å få på seg klatreseler og hjelmer og la seg fire ned i grotten ...

Godt å ha lys på hjelmen i mørket ...

Grotten er ikke tilgjengelig for turister, der den ligger på privat eiendom. Juan har vært der mange ganger tidligere, og har med seg to medhjelpere for å kunne ta oss alle trygt med rundt i mørket.

Er et par steder det går an å samle gjengen ...

Noen steder er det litt bratt og glatt, andre steder litt trangt.

På vei ned i bunnen av grotten.

Nede i bunnen av grotten, er vi 40 meter under jorda ... Noen ungdommer har dessverre drevet herværk og ødelagt flere stalaktitter og stalagmitter, men grotten gjør likevel inntrykk ...

Anette kryper inn i det lille rommet ...

I bunnen får noen lov til å krype opp i et bitte, lite "rom" der det bare er plass til tre-fire personer, og en må krype baklengs ut igjen.

Anette, Malene og Mari i det lille rommet ... det var ikke plass til flere ... :)

Så samler Juan oss alle i et litt større rom og utfordrer oss til å skru av lyset på hjelmene og "kjenne" på det totale mørket, høre om vi kan høre noen lyder ...

Marita, Christina, Elin, vår guide Juan og Silje.

Noen av jentene har edderkoppfobi og får en ekstra utfordring der disse små skapningene dukker opp, men de gjennomfører hele turen likevel. Slikt står det resptekt av!

Christina på vei ut av grotten.

Etter cirka to timer i mørket, er det godt å få klatre opp igjen i dagslyset ...

Emilie venter på å få komme seg opp ...

Renate klatrer opp ...

Tilbake ved bilen ... Tiril, Emilie, Renate, Mona og Renate.

Opp her skal jeg følge etter ...

Er evigheter siden jeg har klatra kiler, og jeg håpet å få anledning til en tur i høst, men hadde vel ikke akkurat trodd at årets første kiletur skulle bli i november ...

Utsikt mot sør fra øverste standplass.

Odd Magne begynte på første taulengde av Sentralruta i 2-tida. Jeg var litt spent på om jeg ville klare å følge etter siden jeg knapt har klatra kiler etter jeg skada kneet i fjor vinter. Kan fortsatt ikke stole helt på kneet, men det er mye, mye bedre nå ...

Straks klar for første rappell ...

Merket at det er lenge siden jeg har klatra på denne måten - men jeg klarte å komme meg opp på standplass uten problemer.

Utsikt mot nordvest fra andre standplass - på vei ned.

Andre taulengden bød på skikkelig artig klatring - og mye mer klatring enn første - skjønner hvorfor ruta har fått tre stjernene!

Odd Magne på siste rappell - Thyra venter nede i buskene litt til høyre ...

En og en halv time etter vi starta, var vi tilbake på bakken igjen - etter to greie rappeller. Og solen forsvant bak både skyer og fjell ... bra timing ... ;-)

Tiril balanserer ...

Onsdagen var det den andre gruppen av elever fra Nordhordland Folkehøgskole sin tur å gå Camino del Rey.

Denne gangen startet vi i øverste delen, med rappell ned på "caminoen".

Ganske så tøft å rappellere ned til ei smal hylle en ikke kan se fra der en står når en aldri har gjort noe slikt før ...

Første bjelken som krever balansegang, er heller ingen enkel sak, men de tøffe jentene jobbet seg målbevisst over.

Deilig med en pause i sola etter at de første utfordringene er unnagjort ... :-)

I øverste del av kløften er det cirka 30 meter ned fra "caminoen" til elva i bunnen. I nederste delen er det rundt 100 meter ned ...

Spektakulære omgivelser ... utrolig mektig natur!

En blir ganske liten i slik mektig natur ...

Tid for mer balansegang. Mari har fått taket på det nå ....

.. det har Stine også ...

"Camino"-turen nærmer seg slutten ...

.. ni modige jenter i kø for siste utfordring på turen ...

.. en cirka 30 meters rappell ... som samtlige gjennomførte med stil! :-)

Gina, Renate, Renate og Mona et stykke innpå Camino del Rey.

Nok en gang har jeg vært så heldig å få være med Nordhordland Folkehøgskole som guide og klatreinstruktør (bl.a.) på en ukes tur til El Chorro.

Tøff start over bjelkene ...

En herlig gjeng på 18 elever fra linjen "Helse, terapi og livsstil" fikk tøyd grenser og testet nervene i flere av aktivitetene som stod på programmet.

Renate, Renate og Gina er kjempefornøyde med å ha klart den første, vanskelige delen.

Mest spenning knytta seg nok til turen på Camino del Rey - Kongeveien. Les mer om den her!

Flott å ta bilder her!

Vi delte klassen i to grupper, og første gruppen skulle gå "caminoen" allerede dagen etter de kom.

Signe storfornøyd på andre bjelken.

Vi startet turen i nederste delen av Camino del Rey ved å balansere over noen gamle bjelker i veggen - samtlige med nye via ferrata-slynger som var veldig praktiske i bruk.

Malene - kjempefornøyd!

Til tross for høydeskrekk og nerver i høyspenn, klarte alle elevene å komme seg opp på selve "caminoen".

Mona fikser greit å komme over første bjelken.

Neste utfordring, var å balansere over bjelken der veien var borte ...

Her er det 100 meter ned ...

Men de tøffe jentene klarte dette også!

Signe i spagat på en av broene ...

Neste bjelke gikk like greit, og vips var hele gjengen over både den ene og den andre broen også ...

Så kom et stykke der veien var borte - uten noen bjelke å balansere på, men jentene klarte selvfølgelig den "biffen" og ...

Vi var utrolig heldige med været. Sol og fint hele dagen :-)

Da vi nærmet oss slutten på nederste del av "caminoen", var jentene blitt så tøffe at de satte seg ned på kanten og dinglet med beina ...

Øverste delen av "caminoen" er litt mer inntakt med rekkverk flere steder.

Balansegang langs vannkanalen ...

Monica klatrer opp fra "caminoen" - søndagens tur er snart over ...

Fantastisk utsikt fra Bruviknipa ... eller Brøknipa ... :-)

Formen er ikke mye å skryte av om dagen, så det er veldig kjekt når noen gidder å dra meg med på tur ... Og veldig kjekt å bli dradd med et annet sted enn der jeg ofte går selv ...

Odd Magne på toppen.

Odd Magne foreslo å kjøre til Osterøy og gå opp til Bruviknipa en dag, og siden jeg aldri hadde vært der, syntes jeg det hørtes bra ut.

Vi kjørte inn til Bruvik og et stykke opp i dalen bakom der hvor det var stor parkeringsplass og infotavle med kart over området. Ifølge infoen der, skulle det ta to timer opp til Bruviknipa - eller Brøknipa som toppen visstnok kalles lokalt.

Thyra tar en pause på vei opp ...

Vi brukte heldigvis ikke så lang tid opp, men det var tungt å gå siste stykke ettersom det blåste noe helt vanvittig på toppen. Var så vidt jeg klarte å få tatt noen bilder ...

Men for en utsikt! Skulle veldig gjerne vært der en dag i litt finere vær, men uansett en flott tur! Og like etter vi hadde satt oss i bilen på vei hjem, begynte det å regne. Veldig bra timing! ;-)

En dag tok vi buss til Fuengirola for å gå i dyreparken der.

En som nyter livet ...

Ikke så stor park, men utrolig flott lagt opp.

Den hvite babyapen passes godt på ...

Kitty syntes det var spennende å få se den hvite tigeren.

Og artig å få se en tapir ...

På veien fikk vi også oppleve et opptog i anledning en festival i byen.

Utrolig flott å få se spanjolene i de fargerike folkedraktene sine.

Stilig med ryttere til hest og hest og vogn også ...

Kitty danser bortover stranden ...

Veldig takknemlig for at jeg fikk være med søsteren min Betzy, og datteren hennes Kitty, på tur til Benalmàdena (litt vest for Malaga) nå i høst.

Vi bodde litt opp fra stranden - ved enden lengst bort.

Utrolig godt å få tine opp muskler og ledd.

Kitty koser seg i bølgene.

Nydelig vær, fantastisk temperatur i sjøen og en flott lang strand å spasere langs ...

Så fikk vi også med oss besøk i en flott park i byen ... La Paloma Park

Kitty ser på endene, noen hadde litt annerledes farge enn her hjemme.

... der det var utrolig mange flotte fugler ...

.. og til og med kaniner ...

Denne delen av stranden lå like nedenfor hotellet - fem-ti minutter å gå - herlig!