agot

Årets sommerferie i Jotunheimen startet ved Hjelle søndag kveld. Amalie, Karoline, Thyra og jeg fulgte veien inn til Vetti Gard, før vi begynte på stien mot Vettismorki og toppen av Vettisfossen.



Vettisfossen er Norges største foss (som ikke er regulert) med et fritt fall på 275 meter.



Og det er ikke fritt for at det er et storslått syn som møter oss etter at vi har slitt oss opp den bratte kneiken på noen hundre meter ... det føltes litt som å gå Stoltzen med full oppakning to-tre ganger på rad ...



Ikke en eneste turist er å se. Vi kan nyte fossen i fred og ro, før vi rusler bort til Ingjerdbu for å overnatte. Der er heller ikke et eneste menneske, så vi må fram med Turistforeningens nøkkel.



Ved Vetti Gard kan du også velge å gå videre innover dalen fram til bunnen av den mektige fossen. Det gjør vi på vei tilbake et par dager senere - og det var virkelig verdt den ekstra timen det tok oss å gå inn dit.

 

Sommersolen varmer og snøflekkene glitrer. Det er drømmevær i Stølsheimen, og vi er på tur med Bergen Turlag for å forevige det vakre landskapet. 



 

Det begynner så greit med at vi starter fra Bjergane på Vikafjellet. Målet for dagen er turlagshytten Selhamar. Normalt tar det et par timer å gå inn til hytten. Lite visste vi om hvor lang tid det skulle ta å gå en slik kort tur ...

Vi ? det vil si fotograf Terje Rakke, Torill Refsdal Aase fra administrasjonen i Bergen Turlag, Elin Kvamme og meg fra DNT fjellsport Bergen og fem ungdommer: Amalie, Karoline, Hans Kristian, Helge og Jørn fra DNT-ung Bergen.


 

Mange av strekkene på turen gås flere ganger, men det gjør ikke noe. Vakker natur, hyggelig lag og nydelig vær gjør at alt blir kjekt ? til og med å bade i en iskald foss for fotografens skyld.



 

Vi ankommer Selhamar åtte timer etter vi starta. Ingen av oss har noen gang gått en så langt, kort tur ...



Nydelig sommerstemning ved vannet, gjør at Elin tar fram fiskestanga, men fiskelykken står henne ikke bi før neste kveld i Åsedalen.



Fotografen var ikke bare opptatt av naturen ...



.. mon tro hva han studerer her ...



Spreke ungdommer, sørger for mange artige motiv for fotografen ...



Amalie og Helge står på hender.



Jørn, Hans Kristian og Helge på vei over en av de mange elvene.



Thyra fikk selvfølgelig også være med.



Hans Kristian og Helge på vei ned mot Åsedalen.



Der nede ligger hytta i Åsedalen og venter på oss ...



Det ble mye fotografering ved fossene på turen.



Siste dagen fikk Thyra selskap av valpen Dolly.

Siden jeg ligger kraftig etter skjema fortsatt, kommer det først nå bilder fra avslutningsturen vi hadde med 1. Storåsen i juni - sammen med Kolltveit.



Vi hadde en kjempeflott helg på Ormhilleren i Øygarden - nydelig vær og kjempestemning.



Blant aktivitetene var fridykking (med Frivannsliv), bueskyting, fisking, bading og padling.



Bueskyting falt i smak hos alle som fikk prøve.



Fantastisk flott å kunne gå i sommerklær og ligge under åpen himmel hele helgen.



Mange stilige motiver. Klikk her for flere bilder og info fra turen!

Endelig kom jeg meg til Nåli på Bolstad - har lenge hatt lyst til å klatre der (er så lenge siden jeg har lagt noe inn på bloggen, at når jeg nå omsider fikk gjort noe, ble det for flere turer i samme slengen ...).



Gikk noen utrolig flotte, lette ruter - minnet om El Chorro. Men så beskrives jo veggen som en "feilplassert spansk klippe" også da ...



Odd Magne på standplass. Skikkelig sommertemperatur i veggen.



Odd Magne på vei opp en av flertaulengdersrutene vi klatra.



Nydelig utsikt i alle retninger når du kommer litt opp i veggen.



Blomsten "bergfrue" vokste rett ut av fjellsprekker flere steder - en fascinerende og vakker plante.

I slutten av mai var vi på seminar på Geilo med jobben. Da var det lagt inn aktivitet om ettermiddagen - turgåing.



Ettersom jeg har gått rundt vannet - eller Ustefjorden - en del ganger tidligere (det var der den organiserte turen gikk), og hadde mer behov for å gå litt bratt, valgte jeg å gå opp under skiheisen ved Vestlia hvor vi bodde.



Og der var det - som alltid - fantastisk utsikt mot Hallingskarvet og løypene på østsida.

Så er vi tilbake i Kirkeveggen igjen. Denne gangen gikk vi opp til toppen og rappellerte ned.



Ja, vi skal altså opp den begrodde renna her ... det kan bli litt av en fest ... (ruta heter "Høstfesten")



Odd Magne på vei opp ... klatringa var faktisk ikke så verst når du bare fant takene bak busker og trær ...



Nydelig vårgrønt ... og jeg har ikke juksa med fargene ... ;-)

Odd Magne lurte på om det kanskje var noen klatrevegger innerst i Jordalen, så en fin vårdag tok vi turen inn dit.



Vi gikk opp til Stallane og videre derfra opp til Ulskebjørnen.



Etterpå fortsatte vi mot Vikinghytten, og da vi traff varderekken som går mellom Rolland og Vikinghytten, fulgte vi den til Rolland.



Kjempefin tur, men noen klatrevegg fant vi ikke ...

Verdens beste bursdagspresang er å finne i denne veggen ...



Vikso ... hvor jeg fikk tre nye ruter av Odd Magne til bursdagen min ... kjempefin klatring.



Odd Magne borrer flere ruter, mens Gregar tester ut en av de han har laget. Et nytt felt er altså på plass i Bergens-området.

Så en dag er vi tilbake i Kjerringafjell på Sotra, og da er det som vanlig en ganske tett granskog som må forseres for å komme inn til veggen ...



Her ser vi tilbake på skogen vi akkurat har bakset oss gjennom.



Og her ser vi opp på veggen ...



På Liafjell ... Odd Magne klar for rappell.



Varmt og fint på standplass.

.. jeg seilte regatta, så det var utrolig artig å være med igjen.



Jeg ble dratt med av kollega Ronald og var litt engstelig for at gutta ombord ikke ville ha med kvinnfolk, men ble straks beroliget av kaptein Øyvind:

- Vi får ekstra lodd for å ha med damer, skjønner du.



Frisk bris på Korsfjorden fikk fart på "Asylet", og farten kunne sikkert blitt enda større om mannskapet hadde klart å få opp spinnakeren ... ;-) Kanskje neste gang ...?

Så må det sies at jeg har vært på en rekke turer (mest klatreturer) siden Spania-turen, men har ikke hatt tid til å laste opp blider, behandle dem og legge dem inn, men det kommer ...

Det er ikke spøk å gå på tur i spanske fjell. Prøver du deg litt utenfor stien, bør du være godt polstra og absolutt ikke gå i shorts slik vi gjorde.


Sånn pleier Marit se ut etter å ha gått utenfor stien et stykke ...

Jeg vet ikke hva buskene som stikker så veldig heter, men einerbusker og nåletrær her hjemme, er barnemat i forhold. Buskene ser ganske så uskyldige ut, men tornene er langt fra uskyldige.


Utsikt mot Nerja.

Holder du deg på stiene derimot, er det ikke noe problem. Fjellene i Andalucia er imponerende og det finnes mengder av merkede turløyper.


Best å holde seg på stien ...

Beklageligvis er kartene som er i handelen fryktelig dårlige, men ved å spørre folk som bor der - og ved hjelp av en guidebok eller flere om turer i Spania - er det mulig å få mange flotte turopplevelser i de mektige fjellene.


Utsikt mot Lucero ... dit skal vi neste gang ...

Jeg har vært på flere turer tidligere, denne gangen ble det en vandring til Cierro Verde, rundt 1300 m.o.h. Vi gikk i strålende sol og kunne nyte utsikt mot Middelhavet ene retningen og mot de særegne toppene andre veien.


Marit ved en nedlagt cortijo.

Vi passerte nedlagte cortijo'er som vitnet om tidligere tiders byggeskikk og tradisjoner, og på vei hjem gikk vi på noen dådyr som kikket nysgjerrig på oss før de hoppet elegant av sted.


Ruinene forteller at det her har vært en viss standard ...


Utsikt fra plassen foran ruinene.

En dag gikk vi en liten tur i en spansk blomsterdal, ikke langt fra Almunecar. Vi kjørte et stykke oppover og innover i fjellene, før vi tok beina fatt.



Utrolig mange flotte, ville blomster i landskapet - og veldig mange arter jeg ikke har sett hjemme.



Fantastisk å gå i en slik blomsterprakt når det eneste vi har hjemme på denne tiden, er krokus og påskeliljer.



Tror jeg blir nødt til å anskaffe meg en spansk flora ...



Mange kaller dalen for orkidedalen, men er det ville orkideer som vokser her? Eller er det en art av iris-familien ...?



Et stykke oppover i dalen, er utsikten utover mot Middelhavet ganske så mektig.



Og det er ikke så verst å vende blikket andre veien heller - mot Sierra Nevada som ligger snødekt i bakgrunnen.



Valmuer trives over alt ...



Marit kunne ikke la være, hun måtte bare ha noe av blomsterprakten med seg hjem ...

Er ikke så dumt å dra på påsketur til Spania. De spanske fjellene er utrolig flotte. Jeg har gått noen turer i fjellene rundt Nerja - fantastisk natur! Og deilig å kunne gå i shorts og t-skjorte på denne tiden av året.



Playa Burriana er dessuten en ordentlig fin strand med flotte klipper der en kan både buldre og frisoloere.



Har frisoloert opp denne veggen her noen ganger - spanjolen oppe til høyre syntes ikke jeg skulle klatre i sandaler på den sva-liknende siden av veggen ... men det gikk helt fint :-)


Ikke spesielt vanskelig å komme seg opp den flateste delen av klippen her ...

Egentlig perfekt klatre- og turvær, men på grunn av problemene jeg har hatt med leddene i det siste, ble det ikke så veldig mye verken buldring eller klatring denne gang. Skal ta det igjen siden ...

Er ikke så farlig å måtte jobbe eller være hjemme i påsken når det er så fine muligheter i Byfjellene.



Etter en rolig helg i Haugesund og noen timer i bilen på vei ned og opp, måtte jeg få ryggen "på plass" igjen, og da var det bare å ta fatt på Stoltzekleiva ...



Det ble noen turer her i løpet av påskeuka - en dag med videre tur til Brushytten, så via Fløyen og ned Tippetue.



En annen dag gikk returen videre langs Sandviskfjellet og ned til Munkebotn via Sandviksbatteriet.



Varierende værforhold, men det var stort sett opphold da vi gikk ...



Litt mye snø enkelte steder ...



Ikke snø hver dag, da ...

Mens vi var i Haugesund, tok Karoline og jeg en tur til Kårstø for å sjekke ut klatreveggen der. Hadde hørt den skulle være så bra, og var spent på å se den.



Det snødde på vei inn dit, så vi lot utstyret ligge i bilen og gikk bare for å ta et blikk på veggen. Vi kjente kløen i klatrefingrene og bestemte oss i alle fall for å dra tilbake i tørt og varmere vær ved neste anledning. Kjempefin vegg!



Mange fine ruter på nivå som tilfredsstiller de fleste.


Utsikt vestover på vei ned fra veggen.


Karoline hopper opp på en stein for å unngå å bli våt i sørpa.

Palmehelgen dro vi til Haugesund for å besøke min nyfødte nevø, Amadeus.


Stolte kusiner fikk holde sin nye fetter som bare var litt mer enn èn uke gammel.


Amalie og Amadeus.


Karoline og Amadeus.

Thyra var selvfølgelig også med, og da blir det alltid turgåing. Fast morgenrunde går til Haraldshaugen, nedover til campingplassen og utover på klippene der du kan se ut mot Tonjer fyr og Sletta.


Tonjer fyr.


Stille og fint utover Sletta.

Og siden været var så bra, tok vi en liten runde opp til Korshaugen og.


Korshaugen.

Ulriksbanen står, men det er jo ikke noe problem å komme seg opp på Ulriken - selv ikke på snøføre. Bare litt vanskeligere å komme seg ned ...



Nå er ikke disse bildene fra denne søndagen da, men fra forrige ... ligger litt etter skjema fortsatt. Mye jobb for tiden, men har nå vært noen ganger i Stoltzen sist uke også da. Uten at det er foreviget ...


Utsikt fra Ulriken - mot sør.

Sist onsdag snødde det så kraftig at det var fullstendig kaos i trafikken. Selv om en del regnet vekk allerede natt til torsdag, var det fortsatt snø nok til å ake ned fra Sandviksfjellet, mot Munkebotn - med rumpeakebrett. Gjett om vi hadde det gøy på veien ned!

Siste helgen i februar var vi på Hallingskeid for å feire Birte sin 30-års dag. Det var MYE snø og MYE vind fra vi kom til vi dro.


Slik så det ut da jeg åpna døra søndag morgen ...

De som var med på turen, i tillegg til jubilanten, var Øystein, Ann-Kristin, Morten, Hanne, Maria, Magne, Odd Magne og meg. Øystein og Maria tok seg en skitur lørdag - vi andre laget akebane og det gikk bra unna da vi fikk låne noen rumpeakebrett av noen unger i nabohytta.


Vi lager akebane.


Tror det er Morten som står og ser opp mot akebanen ved hytta ...

Mye god mat og skikkelig bursdagsmiddag med koldtbord som vi hadde så mye rester igjen fra at vi hadde koldtbord til både frokost og lunsj dagen etter i tillegg.


God og vamt inne - og veldig mye god mat ...

Nå er det en stund siden vinterferien, men noen ganger tar det bare litt tid å få lagt ting ut. Er liksom en del annet i hverdagen da ...


Utsikt mot Vestlia.

Uansett - vi hadde noen kjempefine dager i Stugu på Geilo. Fire av fem dager med sol er ikke verst når det bøtter ned på Vestlandet.


Ida og Karoline på toppen av Fjellheisen.

Med oss på hytta var Eva, Martin, Crister og Ida. Amalie kom opp mandagen, Ida, Karoline og jeg dro fredag sammen med Heike og Eva og co kom lørdag. Heike, som var på besøk fra Tyskland, måtte dessverre reise igjen lørdag kveld.


Geiloløypa - her har det vært arrangert World Cup-renn.

Første dagen var det så bra forhold i bakkene at vi tok oss ganske så kraftig ut. Var oppe da trekkene starta og holdt ut nesten helt til de stengte og fikk over 30 turer. Søndagen var også bra, men det blåste mye, så flere av trekkene var stengt. Vi var som vanlig tidlig oppe, så vi fikk kjørt 20-30 turer denne dagen og vi.


På Geilotoppen med utsikt mot Hallingskarvet.

Mandagen kom med knallhard is i noen av løypene. Det resulterte i at Eva måtte få hjelp ...


Eva får hjelp av skipatruljen.

Det gikk heldigvis bra. Dagen etter var hun tilbake i bakken igjen, men tok det selvfølgelig forsiktig.

Det der med at nordmenn er født med ski på beina, er bare noe tull. Mine foreldre ble ikke født med ski på beina - og ikke jeg heller.


Instruktør Åsmund til høyre sammen med resten av dem jeg var på gruppe med.

Men, jeg forsøker å ta meg fram på disse plankene (eller fyrstikker føles det mer som - i alle fall på langrenn) av og til, og jeg kommer meg i det minste greit ned slalåmbakker. Klarer meg greit på langrenn også, så lenge jeg kan følge et spor med de smale skiene mine.


Åsmund og Ingunn.

Det er når jeg kommer utenfor løypene det skorter på teknikken - og muligens utstyret også. For å forsøke å gjøre noe med det, meldte jeg meg på kurs i telemarkkjøring med DNT Fjellsport Bergen. Nå har jeg vært to ettermidager/kvelder i Eikedalen og det kan se ut som det er håp ...


Den andre gruppen, med instruktør Jakob, nr. to fra venstre.

- Du har hatt veldig god progresjon, sa instruktør Åsmund til meg. Jeg starta med å ploge meg ned bakken på telemarkskiene jeg var så heldig å få låne av en annen fjellsporter for anledningen (er deg evig takknemlig, Hanne!!!). På slutten av første kvelden, klarte jeg i det minste å svinge og ha noenlunde parallelle ski - i hvert fall etter venstresvingen.


Barnebakken er mer enn nok for oss i starten ...

Andre kursdag, føltes det først som om jeg hadde glemt alt, men etter et par turer, var svingene noenlunde på plass igjen. Mot slutten denne gangen, begynte jeg faktisk å synes at dette er gøy! Mulig jeg må investere i nytt utstyr etter hvert ...

.. bukken min ... Vi traff for så vidt ingen bukk da, men det var i det minste blå himmel ...



Søndagstur til Blåmannen en nydelig vinterdag i februar. Litt snø her og der på toppen, men ellers ganske så vårlig.



Og ganske så stemningsfullt med tåkeskyer over byen.

Vet du ikke hva gourmet-sport er? Det er når matglade friluftsentusiaster bærer med seg kilovis med delikatesser som gåselever, reinsdyrkjøtt, pinjekjerner, forskjellige typer sopp, olivenolje, crema di Aceto Balsamico di Modena, blåbær, rårørsukker og eggeplommer langt til fjells - til et kjøkken uten vann og strøm.

Det er ikke bare "Gutta på tur" som finner på sånt. De spreke kokkene i DNT Fjellsport Bergen er nemlig minst like kreative og lokker med seg så mange på tur, at folk står i kø for å få være med.


På vei opp til Vending.

Denne helgen var jeg en av de heldige. Turmålet var Bergen Turlags nye hytte Vending i Bergsdalen. Værmeldingene var deprimerende, men så lenge du er på tur med en optimistisk gjeng, er det ingen som lar slike bagateller få ødelegge et godt måltid i gourmet-sportens tegn.

Nå skal det sies at jeg ikke er noen racer på ski, men jeg klarte å kjempe meg de seks kilometrene på bakglatte ski inn til Vending. De mer drevne gourmet-sporterne, hadde en ganske så avslappet stil der de strøk forbi i oppoverbakkene med skifeller på - og lurte på om jeg syntes det var kjekt å slite sånn ...


Kokkene starta matlagingen med en gang vi kom fram - Vibeke i full gang.

Vel framme ved hytta var det bare å sette i gang med å bære vann, fyre i ovnen og bistå kokkene med det de måtte trenge hjelp til. Noen var litt engstelige for at de store, frosne pakkene med reinsdyrkjøtt ikke skulle tine til kveldens måltid - det var ikke så mange gradene i hytta da vi kom. Men, kokkene Knut og Vibeke visste råd og hadde full kontroll.


Kokk med hodelykt - Knut er veteran i gourmet-sport.

Noen av oss kortet ned ventetiden ved å spille Trivial Pursuit og kunne i ene øyeblikket imponere med spesialkunnskap, for så i neste å sitte småirritert over ting vi ikke kunne - som vi selvfølgelig burde ha kunnet. Men alle lagene samlet seg kakebiter etter hvert og fikk ladet skikkelig opp til kveldens høyepunkt - MIDDAGEN!


Full konsentrasjon rundt neste spørsmål ...

De sterkeste gourmet-sporterne hadde selvfølgelig også båret med seg utsøkt drikke til herremåltidet. Nå var vinflaskene åpnet, luftet og glassene klare til å fylles. Vibeke introduserte forretten: Gåselever på en seng av salat, overstrødd med pinjekjerner.


God stemning rundt bordet.

Må innrømme jeg var litt skeptisk til gåseleveren. Har fått servert denne delikatessen tidligere, uten at jeg syntes det var det helt store. Men dette var noe annet! Aldeles nydelig - og det ble helt stille rundt bordet. Gourmet-sportere vet å sette pris på godt tilberedt mat.


Forretten - gåselever på en seng av salat.

Hovedretten var viltgryte, og kokkene hadde - som de sa - klart å tine kjøttet. En fortreffelig soppsaus smaksatte reinsdyrkjøttet med tilbehør som potet- og selleripurè, rosenkål, erter og rognebærgele.


Gourmet-sportere vet å sørge for god drikke til god mat.

Desserten utgjorde prikken over i-en - en utsøkt blåbærparfait. Vibeke avslørte at ingrediensene blant annet bestod av 20 eggeplommer, masse kremfløte og nesten et kilo rårørsukker. Det smakte himmelsk! Kokken påstod det var veldig enkelt å lage, så flere av oss ville dermed ha oppskriften. Om det virkelig ER enkelt, gjenstår å se ...

Gourmet-sporternes turledere, Pål og Maria, hadde lagt opp til en topptur søndag formiddag om været var bra. Det var det ikke. Da jeg la ut på morgenturen til toalettet, hadde sporene fra hytta blåst igjen idet jeg skulle tilbake - og jeg satt ikke SÅ lenge ...


Vending - søndag morgen.

Vel, vel - noen topptur ble det altså ikke, og det var nok bra for min del ettersom jeg ikke hadde verken utstyr eller ferdigheter på samme nivå som resten av gjengen. En sak er å karre seg opp motbakker på bakglatte ski. Noe helt annet er å ha superglatte ski nedover - uten å se verken spor eller dumper (og med sekk på ryggen i tillegg). Snakk om Bambi på isen ... Jeg burde nok hatt feller på både opp og ned, jeg ... og selvfølgelig bredere ski og stødigere støvler. Noen hevder det ikke er utstyret det kommer an på, men jeg er nå ikke så sikker på det ... ;-)


Klar for hjemtur.

Nå har jeg uansett meldt meg på kurs i telemarkkjøring. Forhåpentligvis lærer jeg såpass at jeg kan få være med på gourmet-sport-tur en annen gang også.

Vi tok båt til Krabi og langs elven lå det flere ganske så spesielle båter.


Bolig eller fartøy ...?

Det er ikke mange turistene i Krabi, og vi forstår hvorfor. Byen ligger ved en elvemunning og kan ikke skilte med verken strender, restauranter eller sjarmerende folkeliv. Shopping-mulighetene er heller ikke mye å skryte av.


Mon tro hva det norske arbeidstilsynet hadde sagt til dette stillaset ...

Et tempel ligger på en høyde og ser ut til snart å være ferdig restaurert, men det mest fascinerende er egentlig matmarkedet der innbyggerne går for å spise. Antakelig ikke å anbefale for sarte turistmager.