agot

Må innrømme at jeg bare har kjørt forbi Jæren tidligere ... men så spurte Odd Magne om jeg ville bli med ham til barndomshjemmet på Nærbø, og da var det bare å benytte sjansen til å oppleve havet og strendene langs landets flateste kystlinje.

Odd Magne anbefalte å ta en tur til Varhaug gamle kirkegård - utrolig stemnigsfullt sted der det ligger nesten ned i fjæresteinene.

Det sies at det alltoid blåser på Jæren, og vind var det i dag også, men ikke verre enn at det var helt greit å ferdes utendørs.

Flott lys og spesiell stemning ...

Obrestad havn ...

På vei til Obrestad fyr ...

Obrestad fyr.

Røtter av tare ... i mengder ...

Ganske spesielt ...

 

Krigsminne ved Obrestad havn.

Ikke helt sikker på hva jeg synes om dekoren av Obrestad fyr ...

Nydelig på Orrestranda ...

Skulle gjerne opplevd sol og sommer her ...

Spesielt lys her også ...

Torsdag forrige uke dro kommunikasjonsavdelingen på tur til Hålandsdalen i Fusa - en drøy times kjøretur fra Bergen.

Vi skulle til det nye stedet til Skjelbreid Poirée, og var i første omgang spente på om vi ville finne fram. Litt beskjeden skilting ble fanget av skarpe medpassasjereres øyne, og vi fant den flotte hytta som lå nydelig til på Skjelbreid.

Liv Grete og Raphael tok vel imot oss sammen med sin hyggelige, daglige leder Kjartan.

Avdelingen straks klar for tur ...

Vår avdelingssjef Aleksander hadde lagt opp til mye faglig program (som seg hør og bør), men vi rakk en liten tur i terrenget rundt hytta før det ble mørkt.

Unn-Grethe, Anne Martha og Raphael.

Hadde det vært litt mer snø, kunne vi ha gått på ski ...

Jentene flokker seg rundt sjarmerende Raphael :)

Raphael var turleder og fortalte om prosjektet han og Liv Grete hadde gitt seg i kast med. De har bygget en utrolig aktivitetspark - det finnes bare tre i Norge.

Alex hopper fra stein til stein ...

Anna Martha var den eneste blant oss som var tøff nok og kom seg opp til en morgentur i et 400 meter langt luftig svev - blant annet.

Spretten sjef vi har ... ;)

Vi andre, håper på en anledning til å prøve aktivitetene når det blir lysere tider ... vi drar altså veldig gjerne tilbake hit!

Klare for en bedre middag ...

Fantastisk god mat laget av kokker fra Søtt og Salt i Bergen ...

 
Johanne balanserer ned trappen for å servere Aleksander, Unn-Grethe og meg i boblebadet ...

.. og utrolig deilig med boblebad i det fri! Stedet anbefales på det varmeste!

 

Karoline paa led ...sektor Momia.

För vi dro til Nerja for aa feire jul, var vi tre dager i El Chorro.

Lenge siden Amalie og Karoline hadde värt der, og lenge siden jeg har värt der for aa klatre ogsaa, saa utrolig deilig aa faa tre dager med sol og fint vär ...

Amalie paa led ... sektor Solarium.

.. skulle bare hatt noen dager til ... ;-)

Utrolig mange fine, lette og lange ruter i El Chorro, bra vi hadde 70 m tau.

Förste dagen kom vi paa ettermiddagen, saa da dro vi bare til de närmeste, lette rutene paa sektor Suiza.

Ida var ogsaa med og var i El Chorro for förste gang.

Andre dagen var vi oppe tidligere, saa da dro vi til sektor Solarium og klatra to ruter vi hadde klatra för, samt to nye - deriblant en lang og aldeles nydelig 6a. En god fölelse aa faa gaatt noe nytt ;-)

Karoline sikrer.

Paa vei hjem ene dagen, saa vi en stor flokk med steinbukk - fascinerende dyr. Skulle veldig gjerne kunnet klatre som dem ... ;-)

Karoline hadde faatt seg en skikkelig forkjölelse dessverre, men var heldigvis en anelse bedre siste dagen da vi tok turen til sektor Momia.

Amalie paa led .. sektor Momia.

Vi klatra blant annet "Welcome to El Chorro" - en ganske fin rute paa 28 meter med crux i toppen.

Karoline paa led - naboruta til "Welcome to El Chorro".

Er bare saa utrolig deilig aa faa klatre paa solvarmt fjell naar vinterstormene herjer hjemme ...

Veldig kjekt at jentene liker seg saa godt i El Chorro at de naa har lyst aa dra dit paa egen haand med venninner.

 

Sväre gribber seiler over oss med jevne mellomrom ...

Mye flott natur i El Chorro ...

Lengter allerede tilbake ... ;-)

Amalie, Karoline, Ida og jeg feiret jul i Nerja - naermere bestemt hos Marit. Siden jeg sitter paa nettcafë, har jeg ikke de norske bokstavene, men klarer vel aa skrive leselig likevel .. ;-)

Juleaften morgen startet med en pakke full av sjokolade fra Elisabeth, Idas mor. Deler av den forsvant, mens jentene saa filmen "Tre noetter til Askepott" paa DVD paa pc´n - og fikk servert frokost paa sengen ... ;-)

Etterpaa dro vi sammen med Marit til stranden for aa drikke gloegg og spise pepperkaker sammen med rundt 100 andre skandinavere - og da med nisseluer.

Ganske saa god stemning paa stranden ...

Kvelden feiret vi hos Marit med pinnekjoett, multekrem og kromkaker samt noetter og julegodter.

Litt gaver ble det ogsaa - og veldig mange av dem inneholdt toefler ... ;-)

Ergo skulle alle klare aa holde seg varme paa foettene ...

Amalie ville gjerne ha en halv kopp kaffe etter middag og juleknask ...

.. og det fikk hun ... ;-)

Gode venner, glade og fornoeyde ... :)

Flott trekloever under her - typisk pynta til jul ... eller kanskje klar for nyttaar ..? ;-)

 

LItt hektisk om dagen, og formen er ikke så mye å skryte av, så får ikke lagt ut så mye som jeg vil ... Men er bare nødt å legge ut noen bilder fra da Odd Magne og jeg var på Veten sist søndag.

På vei opp ble det plutselig et veldig spesielt lys ...

Måtta bare stoppe og ta bilder ...

Odd Magne måtte selvfølgelig klatre opp på varden, så mye det ble litt klatring den dagen og ... ;-)

Greit snøføre oppover, men litt glatt siste biten, og som vanlig fantastisk utsikt på toppen, selv om det var skya da.

Oline på vei ned i grotten ...

Det var ikke bare høydeskrekken som ble utfordret da HTL fra Nordhordland Folkehøgskole var på tur i El Chorro.

Ryan fester tauet i selen til Renate.

Ene dagen skulle vi på grottetur med guide Juan Hofer fra Finca La Campana, og ikke i noen vanlig turistgrotte.

Malene på vei ned i grotten.

Vi kjørte ca 40 minutter til en liten by ved navn Mollina. Herfra fortsatte vi et stykke videre gjennom den ene olivenlunden etter den andre før vi parkerte og gikk i nærmere en halvtime før vi kom fram til grottens åpning - et hull i bakken.

Elin og Sergio hjelper de som fires ned så de "lander" trygt.

Så var det å få på seg klatreseler og hjelmer og la seg fire ned i grotten ...

Godt å ha lys på hjelmen i mørket ...

Grotten er ikke tilgjengelig for turister, der den ligger på privat eiendom. Juan har vært der mange ganger tidligere, og har med seg to medhjelpere for å kunne ta oss alle trygt med rundt i mørket.

Er et par steder det går an å samle gjengen ...

Noen steder er det litt bratt og glatt, andre steder litt trangt.

På vei ned i bunnen av grotten.

Nede i bunnen av grotten, er vi 40 meter under jorda ... Noen ungdommer har dessverre drevet herværk og ødelagt flere stalaktitter og stalagmitter, men grotten gjør likevel inntrykk ...

Anette kryper inn i det lille rommet ...

I bunnen får noen lov til å krype opp i et bitte, lite "rom" der det bare er plass til tre-fire personer, og en må krype baklengs ut igjen.

Anette, Malene og Mari i det lille rommet ... det var ikke plass til flere ... :)

Så samler Juan oss alle i et litt større rom og utfordrer oss til å skru av lyset på hjelmene og "kjenne" på det totale mørket, høre om vi kan høre noen lyder ...

Marita, Christina, Elin, vår guide Juan og Silje.

Noen av jentene har edderkoppfobi og får en ekstra utfordring der disse små skapningene dukker opp, men de gjennomfører hele turen likevel. Slikt står det resptekt av!

Christina på vei ut av grotten.

Etter cirka to timer i mørket, er det godt å få klatre opp igjen i dagslyset ...

Emilie venter på å få komme seg opp ...

Renate klatrer opp ...

Tilbake ved bilen ... Tiril, Emilie, Renate, Mona og Renate.

Opp her skal jeg følge etter ...

Er evigheter siden jeg har klatra kiler, og jeg håpet å få anledning til en tur i høst, men hadde vel ikke akkurat trodd at årets første kiletur skulle bli i november ...

Utsikt mot sør fra øverste standplass.

Odd Magne begynte på første taulengde av Sentralruta i 2-tida. Jeg var litt spent på om jeg ville klare å følge etter siden jeg knapt har klatra kiler etter jeg skada kneet i fjor vinter. Kan fortsatt ikke stole helt på kneet, men det er mye, mye bedre nå ...

Straks klar for første rappell ...

Merket at det er lenge siden jeg har klatra på denne måten - men jeg klarte å komme meg opp på standplass uten problemer.

Utsikt mot nordvest fra andre standplass - på vei ned.

Andre taulengden bød på skikkelig artig klatring - og mye mer klatring enn første - skjønner hvorfor ruta har fått tre stjernene!

Odd Magne på siste rappell - Thyra venter nede i buskene litt til høyre ...

En og en halv time etter vi starta, var vi tilbake på bakken igjen - etter to greie rappeller. Og solen forsvant bak både skyer og fjell ... bra timing ... ;-)

Tiril balanserer ...

Onsdagen var det den andre gruppen av elever fra Nordhordland Folkehøgskole sin tur å gå Camino del Rey.

Denne gangen startet vi i øverste delen, med rappell ned på "caminoen".

Ganske så tøft å rappellere ned til ei smal hylle en ikke kan se fra der en står når en aldri har gjort noe slikt før ...

Første bjelken som krever balansegang, er heller ingen enkel sak, men de tøffe jentene jobbet seg målbevisst over.

Deilig med en pause i sola etter at de første utfordringene er unnagjort ... :-)

I øverste del av kløften er det cirka 30 meter ned fra "caminoen" til elva i bunnen. I nederste delen er det rundt 100 meter ned ...

Spektakulære omgivelser ... utrolig mektig natur!

En blir ganske liten i slik mektig natur ...

Tid for mer balansegang. Mari har fått taket på det nå ....

.. det har Stine også ...

"Camino"-turen nærmer seg slutten ...

.. ni modige jenter i kø for siste utfordring på turen ...

.. en cirka 30 meters rappell ... som samtlige gjennomførte med stil! :-)

Gina, Renate, Renate og Mona et stykke innpå Camino del Rey.

Nok en gang har jeg vært så heldig å få være med Nordhordland Folkehøgskole som guide og klatreinstruktør (bl.a.) på en ukes tur til El Chorro.

Tøff start over bjelkene ...

En herlig gjeng på 18 elever fra linjen "Helse, terapi og livsstil" fikk tøyd grenser og testet nervene i flere av aktivitetene som stod på programmet.

Renate, Renate og Gina er kjempefornøyde med å ha klart den første, vanskelige delen.

Mest spenning knytta seg nok til turen på Camino del Rey - Kongeveien. Les mer om den her!

Flott å ta bilder her!

Vi delte klassen i to grupper, og første gruppen skulle gå "caminoen" allerede dagen etter de kom.

Signe storfornøyd på andre bjelken.

Vi startet turen i nederste delen av Camino del Rey ved å balansere over noen gamle bjelker i veggen - samtlige med nye via ferrata-slynger som var veldig praktiske i bruk.

Malene - kjempefornøyd!

Til tross for høydeskrekk og nerver i høyspenn, klarte alle elevene å komme seg opp på selve "caminoen".

Mona fikser greit å komme over første bjelken.

Neste utfordring, var å balansere over bjelken der veien var borte ...

Her er det 100 meter ned ...

Men de tøffe jentene klarte dette også!

Signe i spagat på en av broene ...

Neste bjelke gikk like greit, og vips var hele gjengen over både den ene og den andre broen også ...

Så kom et stykke der veien var borte - uten noen bjelke å balansere på, men jentene klarte selvfølgelig den "biffen" og ...

Vi var utrolig heldige med været. Sol og fint hele dagen :-)

Da vi nærmet oss slutten på nederste del av "caminoen", var jentene blitt så tøffe at de satte seg ned på kanten og dinglet med beina ...

Øverste delen av "caminoen" er litt mer inntakt med rekkverk flere steder.

Balansegang langs vannkanalen ...

Monica klatrer opp fra "caminoen" - søndagens tur er snart over ...

 

Fantastisk utsikt fra Bruviknipa ... eller Brøknipa ... :-)

Formen er ikke mye å skryte av om dagen, så det er veldig kjekt når noen gidder å dra meg med på tur ... Og veldig kjekt å bli dradd med et annet sted enn der jeg ofte går selv ...

Odd Magne på toppen.

Odd Magne foreslo å kjøre til Osterøy og gå opp til Bruviknipa en dag, og siden jeg aldri hadde vært der, syntes jeg det hørtes bra ut.

Vi kjørte inn til Bruvik og et stykke opp i dalen bakom der hvor det var stor parkeringsplass og infotavle med kart over området. Ifølge infoen der, skulle det ta to timer opp til Bruviknipa - eller Brøknipa som toppen visstnok kalles lokalt.

Thyra tar en pause på vei opp ...

Vi brukte heldigvis ikke så lang tid opp, men det var tungt å gå siste stykke ettersom det blåste noe helt vanvittig på toppen. Var så vidt jeg klarte å få tatt noen bilder ...

Men for en utsikt! Skulle veldig gjerne vært der en dag i litt finere vær, men uansett en flott tur! Og like etter vi hadde satt oss i bilen på vei hjem, begynte det å regne. Veldig bra timing! ;-)

En dag tok vi buss til Fuengirola for å gå i dyreparken der.

En som nyter livet ...

Ikke så stor park, men utrolig flott lagt opp.

Den hvite babyapen passes godt på ...

Kitty syntes det var spennende å få se den hvite tigeren.

Og artig å få se en tapir ...

På veien fikk vi også oppleve et opptog i anledning en festival i byen.

Utrolig flott å få se spanjolene i de fargerike folkedraktene sine.

Stilig med ryttere til hest og hest og vogn også ...

 

Kitty danser bortover stranden ...

Veldig takknemlig for at jeg fikk være med søsteren min Betzy, og datteren hennes Kitty, på tur til Benalmàdena (litt vest for Malaga) nå i høst.

Vi bodde litt opp fra stranden - ved enden lengst bort.

Utrolig godt å få tine opp muskler og ledd.

Kitty koser seg i bølgene.

Nydelig vær, fantastisk temperatur i sjøen og en flott lang strand å spasere langs ...

Så fikk vi også med oss besøk i en flott park i byen ... La Paloma Park

Kitty ser på endene, noen hadde litt annerledes farge enn her hjemme.

... der det var utrolig mange flotte fugler ...

.. og til og med kaniner ...

Denne delen av stranden lå like nedenfor hotellet - fem-ti minutter å gå - herlig!

Det har ikke vært mye til turvær i høst, og formen har vært ditto dårlig på grunn av alle lavtrykkene, så har ikke fått lagt ut så mye i det siste. Men jeg har nå en gang Thyra som må ut, så turer blir det jo uansett ...

Her følger bare et knippe bilder med litt høststemning ...

.. har liksom ikke vært så fristende å ta bilder når det bare regner og er grått hele tiden, men så etter hvert ...

.. har det dukket opp litt farger her og der ...

Så har det vært et og annet solgløtt innimellom ..

.. og så finnes det mye som er vakkert i naturen, selv om det drypper litt ...

Det regna godt natt til søndag og det var ikke mindre vått da vi tok farvel med det ville og vakre landskapet i Stølsmaradalen og begynte på turen ned til Vetti og etter hvert Hjelle.

Jeg hadde lest at strekningen vi skulle gå denne dagen var bratt - og det var den ... I tillegg var det vått og glatt, så det var ganske så krevende å komme seg ned enkelte partier.

Det ble baklengs klatring her og der ... og ikke så lett å fote seg enkelte steder.

Plutselig var stien borte ... der den hadde vært, rant en liten elv  ... Til og med Thyra lurte på hun skulle gå videre ... ;-)

Likevel tok naturen pusten fra oss i de øyeblikkene vi kunne stoppe opp på en avsats og nyte utsikten mot Vettisfossen (Nord-Europas største foss i fritt fall)... har aldri sett så mye vann i fossen før ... fantastisk flott!

Vi måtte også forsere litt glatt og våt ur med jevne mellomrom, ikke akkurat det terrenget Thyra liker best ...

Etter å ha jobbet oss ned de bratte kneikene, var det å balansere seg over den frådende Utla på en vinglete hengebro ...

.. før vi kunne fortsette stien opp til Vetti gård og ta en velfortjent pause ...

Det smakte utrolig godt med både mat og drikke da vi endelig kunne slappe av litt ... Og jeg må bare si at jeg er imponert over Trude som klarte all den baklengs klatringen med tung sekk, som kom seg over alle elvene vi måtte krysse dagen før og som ikke syntes det var noe problem å gå over den vinglete hengebroen - særlig ettersom hun bare har vært med på èn tur i Jotunheimen tidligere (og det var en lett en)... tøff dame! ;-)

Vetti gård ...

Etter vi hadde fått litt påfyll, var det kun en snau time på vei ned til Hjelle og bilen. Så da var det bare å si takk for turen! :)

Lørdag morgen fikk vi oss en god frokost på Avdalen før vi startet på turen mot Stølsmaradalen. Ikke så verst vær på morgenen, så det var veldig greit å gå det bratte partiet i begynnelsen.

Enorme mengder med blåbær, gjorde at det ble en del pauser i bakkene ... ;-)

Et stykke ovenfor Avdal kom vi til et utsiktspunkt med flott utsikt sørover Utladalen.

Da vi var mer eller mindre ferdig med stigningen, kom regnet og vi måtte på med regntøy.

Så ble det bare våtere og våtere ...

.. bekkene på kartet, ble til elver i virkeligheten ...

Legg merke til siten på begge sider av "bekken" ...

.. ikke like enkelt å krysse alle, men vi kom oss noenlunde tørrskodd over.

Og det var utrolig mange bekker/elver ...

.. føltes nesten som om det var en elv som måtte krysses for hver 100 meter vi gikk ...

Etter noen våte timer, kom vi endelig til stikrysset der du går videre til Stølsmaradalen eller ned til Vetti.

Stien ned til Stølsmaradalen var blitt en bekk ...

Vi var spente på hvor mye vann det var i elva Stølsmaradøla ...

.. heldigvis var det bro over, men det var ikke veldig mye klaring til den frådende elva ...

Stølsmaradalen er en ubetjent hytte i nettet til turistforeningen, og det er ikke så veldig mange som legger turen hit. Men - det var to personer der da vi kom. Heldigvis var det sengeplass til seks.

Lave dører her også ...

Ganske så mørkt inne i oppholdsrommet ettersom det ikke var noe særlig vindu her ...

Etter Real Turmat-middagen, diska Bjørn opp med sveler. En god avslutning på en våt, men fin dag ... ;-)

Avdalen ligger nydelig til i Utladalen ...

Siden jeg sliter litt med formen i drittværet, har det tatt litt tid før jeg nå endelig får lagt ut bilder fra turen i Jotunheimen i slutten av august ...

Trude og Bjørn.

Trude, Bjørn og jeg ankom Hjelle en fredag ettermiddag i ganske så fint vær og fikk en lett og fin tur opp til Avdalen - tror ikke vi brukte mer enn 45 minutter opp med full oppakning.

Store sekker på tur ...

Siden vi skulle videre til Stølsmaradalen lørdagen, og det er en ubetjent hytte, der det i tillegg anbefales å ta med sovepose, ble sekkene litt tyngre enn det som vanligvis trengs når en går fra hytte til hytte i Jotunheimen. Vi måtte jo bære med oss mat for helga også ...

Interessant info underveis flere steder.

Men på Avdalen fikk vi servert middag - og det av ei jente fra Romania, som egentlig syntes det var fryktelig kjedelig å være alene på fjellgården. Hun hadde ingen interesse for verken turgåing, bærplukking eller natur generelt, så da er jo det forståelig - hun var der altså kun for å tjene penger ...

Koselig, gammel stil inne.

Hun gjorde uansett jobben sin og serverte oss en middag bestående av Toro-suppe til forrett og ovnsbakt laks med hollandaise-saus, salat og pasta i tomatsaus til hovedrett. Litt snodig blanding der, men fisken var god ... ;-) Freia-gele med vanlijesaus til dessert var helt greit ...

Stilig med blomster i tønne utenfor.

Avdalen er ellers et fantastisk sted, og ifølge hytteboka, er det vanligvis en riktig så dyktig kokk der oppe ...

Hønsehuset på gården ... sørget for ferske egg til frokost.

Flott at Årdal Turlag klarer å holde stedet ved like slik at det går an å oppleve en gård i de bratte omgivelsene i Utladalen.

Thyra vil gjerne komme inn ...

Siden vi hadde med oss Thyra, fikk vi overnatte i stabburet. Døra var så lav at selv jeg måtte bøyge meg nærmere 90 grader for å komme inn ...

.. og det var jeg jo ikke alene om da ...

Sjarmerende sted - kan anbefale å ta en tur dit. :-)

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu ...

 

Arisa imponerte på kurset!

Etter å ha vært på "Klatreinstruktørkurs sport", må det aspirantpraksis til for å få instruktørgodkjennelse.

Alle samlet til lunsj første kursdag.

Jeg klarte å få tatt aspirantpraksisen en helg i juni ... :-)

Instruktør Jakob og kursdeltaker Jill.

Hadde håpet på litt bedre vær, men samtidig kunne det også ha vært verre ... Første kursdag var det ganske så vått i veggen, men andre dag kom det seg ...

Trening på å sikre fall ...

Mange kjekke kursdeltakere og dyktige og hyggelige instruktører sørget for en fin helg på Uteveggen (Øygarden).

Arisa kjempefornøyd etter å ha ledet til topps.

Veldig kjekt å bidra til at flere opplever gleden ved å klatre ... og veldig kjekt å ha kommet så langt at jeg er godkjent klatreinstruktør sport. :-)

Kom plutselig på at jeg ikke fikk lagt ut bilder fra klatreinstruktørkurset jeg var på i vår. Kanskje ikke så veldig spennende, men jeg klarte omsider å få tatt kurset "Klatreinstruktør Sport" i regi av Bergen Turlag/DNT fjellsport Bergen.

Odd Magne forklarer hvordan man borrer ruter.



Siden jeg sliter med leddene og det å klatre når været er som det vanligvis er i Bergen, var jeg spent på om jeg ville klare kurset hvis været ble surt.

Vi var fem deltakere på kurset: Ingrid, Daniel, Hauk, Frank og jeg. Ingrid kjenner jeg gjennom fjellsport, Frank gjennom speideren og Daniel traff jeg på en isklatresamling en gang, så det var bare Hauk jeg ikke hadde møtt før.

Instruktører var Odd Magne og Aleksander, og det var godt å ha god dunjakke mens de gikk gjennom ustyr og bruken av dette. Selv om mye var kjent fra før, var det likevel en del nyttige ting å få med seg.

Ingrid sikrer ...

Etter en runde med teori på en bergknaus på Uteveggen, ble det heldigvis litt anledning til å klatre mens instruktørene fulgte med og sjekket klatrerutinene.

.. Frank klatrer.

Jeg frøys sånn på fingrene, at jeg klatra med pulsvarmere i håp om å få litt følelse med hva jeg holdt i ... ;-)

Det var ikke bare jeg som syntes det var kaldt ...

Ingrid klatrer.

Dunjakke er en fantastisk oppfinnelse - bare synd det er så vanskelig å klatre med den på ... ;-))

Endelig på Trolltunga!

Etter at jeg så bilde av Trolltunga første gang, har jeg tenkt at dit må jeg bare komme meg.

Opp her skal vi, men vi må gå ... banen er ikke for turgåere ... ;-)

Egentlig skulle vi være med på fototur på Hardangervidda med Bergen Turlag disse dagene, men turen ble av ulike årsaker utsatt.

På toppen av banen ...

Jeg var på jobb på Røst i Lofoten og så på værmeldingen at det skulle bli fint vær to dager fra den morgenen jeg kom hjem. Ergo fant jeg ut at det kunne være ok å ta turen til Trolltunga på ettermiddagen og overnatte på Reinaskor til neste dag.

Første, bratte stigningen er unnagjort ...

Bjørn hadde også lyst å gå til Trolltunga, så da var det bare å hive seg rundt.

Mektig natur - Folgefonna i bakgrunnen.

Vi kjørte til Tyssedal og derfra til Skjeggedal hvor vi parkerte bilen.

Etter hvert blir terrenget mer steinete ...

Ganske så bratt stigning de første par timene, før det flatet ut oppå platået.

Stor stein med liten varde ... ;-)

På vei opp møtte vi til sammen 120 personer ... to av dem satt og nøt utsikten da vi gikk forbi ...

Snart framme ved Trolltunga ... Thyra gleder seg mest til å få mat ...

Var bare nødt til å legge meg på magen og kikke utfor kanten ...

Det var verre å sitte på kanten - kjente litt sug i magen da, ja ...

Bjørn syntes det var verre å stå og ta bilder enn å være utpå steinen sjøl ... Tipper han gjerne skulle hatt paraglideren der ... ;-)

Reinaskor, en av hyttene til Bergen Turlag, ligger bare fem minutter fra Trolltunga.

Hytta har seks sengeplasser, og da vi kom var det allerede 12 personer der. Like etterpå kom det to til ...

Heldigvis hadde noen av dem telt med seg, så dermed var vi ti som overnatta inne i hytten. Men først nøt vi solnedgangen i hytteveggen ...

Morgenstemning ved Reinaskor ... fantastisk vakkert!

 

Amalie og meg på toppen av borgen i Trogir, med utsikt til marinaen vi lå i.

Det er siste dag med seiling for Amalie og meg ... vi reiser hjem fra Trogir dagen etter, mens Bjørn, Daniel og Markus seiler båten tilbake til Kremik og deretter har en uke til i Kroatia.

Vi hadde sikta oss inn på Trogir siste dagen ettersom vi hadde både hørt og lest at det skulle være en spesiell og koselig, liten by.

Overskyet og litt regn denne dagen, men varmt og fint - og første gang på hele turen vi måtte legge til i en marina.

Det tok ikke mange minuttene å gå inn til sentrum som var på en liten øy med kanaler på hver side.

Mye flott arkitektur, trange smau, brosteinsgater og et fantastisk torg. Den som kunne tatt med seg masse fersk frukt og grønnsaker hjem! ;-)

Trogir hadde også en gammel festning, så vi tok selvfølgelig turen inn i den.

Og tok de mange trappene opp til tårnet ...

Ganske så smalt i de øverste trappene ...

Som ga flott utsikt over byen og havna.

Mens vi tråkka litt rundt i byn, hadde Daniel og Markus leid seg scooter og lurte på om ikke vi også ville være med en tur.

Det ville vi selvfølgelig ...



.. og Daniel og Markus viste oss noen av stedene de allerede hadde kjørt til ...

Vi fant en liten pir som stakk ut i sjøen et sted langt fra folk ...

Gøy å kjøre scooter! :-))

Så er det blitt fredag, og Amalie og jeg er klare til å dra til flyplassen ...



Tusen takk for turen, alle sammen! Så må jeg bare få sagt at å seile i Kroatia er like fantastisk som det alle sa på forhånd ... gjør det veldig gjerne igjen ... ;-))

Havnebyen Rogac - Split ligger på andre siden av "stredet"..

Tidlig onsdag morgen heiser vi anker og setter kurs for øya Solta. Vi bestemmer oss for å gå gjennom sundet mellom Solta og Brac og finne oss en havn på "baksiden av Solta denne gang ettersom det ser bedre ut i forhold til vindretningen.

Vi heiser seil like etter vi kommer ut fra bukta vi lå i - nydelig bris å seile i.

Det blåser som vanlig opp utpå dagen og vi får en frisk og fin seilas over havet - ungdommene bytter på å ligge og sole seg oppå gummibåten på dekk.

Minnesmerke over falne under andre verdenskrig.

Det friskner godt til idet vi legger kursen nordover langs Soltas østside. Bjørn kan tenke seg inn i havn nummer to på vei oppover, men får ikke noe særlig respons fra ungdommene, så vi fortsetter et stykke til.

Herlig skilt ... var heldigvis ikke spesielt glatt da vi var der ...

Vi kommer etter hvert til Rogac. Daniel og Amalie ser noen "lekeapparater" i sjøen litt bortenfor havna, og synes det ser gøy ut. Bjørn ser en stor betongkai og synes ikke det ser så fristende ut, men vi legger nå til lenger inne i gjestehavna. Her ligger ingen seilbåter fra før og stedet virker kanskje litt dødt ...

Ikke lenger alene ... ;-)

Men vi har ikke lagt lenge i fortøyningene, før det dukker opp en ny seilbåt som søker havn. Vi hjelper dem med fortøyningen - ikke så lett å legge til her, selv om det så veldig enkelt ut. VInden får sånn drag i båtene som kommer, at de driver nedover før de får skikkelig tak i fortøyningslinene som er lagt opp.

Ungdommene drar av gårde på badetur, mens Bjørn og jeg tar beina fatt for å se om det er mulig å få handla noe mat et sted. Jeg hadde lest at det skulle være en liten by litt lenger inne på øya.

Etter 20 minutters oppoverbakke i solsteiken, kommer vil til Grohote, hovedbyen på øya. Det er ikke mange husene, men de har kirke, brannstasjon, en dagligvarebutikk, to boder med masse frukt og grønnsaker og et lite bakeri - herlig!

Det kom mange båter etter hvert ...

Tilbake i havna er gjestehavna nesten fylt opp av seilbåter, og det er et yrende folkeliv. En havnesjef i særklasse dirigerer og styrer til lenge etter arbeidstid antakelig - for plutselig dukker han opp i badebukse, med håret fullt i shampo og ansiktet dekket av barberskum ... vi ble så satt ut at vi glemte helt å ta bilde av fyren ...

På kvelden spiste vi middag i en liten, lokal taverna hvor Bjørn spanderte lokalt hjemmebrygg som antakelig var like sterkt som ankerdrammen ... ;-)

 

 

På vei langs Pakleni Ilands utpå ettermiddagen.

Ungdommene var en smule sene tilbake fra Hula Hula Beach Bar - eller kanskje de selv syntes det var tidlig ... ;-)

Mange måter å komme seg i vannet på ...

I alle fall seilte vi fra Hvar på morgenen - nok en nydelig dag med stille og rolig sjø.

Amalies tur ...

Amalie våknet et stykke utpå havet, men guttene våkna ikke før vi hadde kasta anker i ny havn - og da skjønte de selvfølgelig ikke helt hvor de var siden de våkna opp i andre omgivelser enn de hadde gått og lagt seg ... ;-))

Markus på hodet i sjøen ...

Vi bada og koste oss hele dagen, svømte inn til stranda lenger inne og samla med oss steiner og skjell. Etter hvert ble sjøen for urolig i bukta, så vi fant ut det var bedre å dra et annet sted og ligge for natta.

Tror den bukta vi endte opp i heter Palmizana. Her var det mange andre som hadde funnet ly for natta og ...

Markus og Daniel ville gjerne finne på noe ...

Det gikk akkurat tre personer i den lille jolla ...

.. og fikk med seg Amalie ut i jolla for å ta en tur på land. Det resulterte i at de gikk tvers over øya til en marina på andre siden. Der fikk Daniel kjøpt tabasco, så da var middagen redda ... ;-))



Daniel hadde lest i guideboken at det fantes en Hula Hula Beach Bar i byen Hvar på øya ved samme navn. Ergo ble det neste mål for turen ...

Markus til rors.

Vi forlot Sesula før frokost sånn at vi forhåpentligvis skulle få en litt roligere seilas denne dagen - da vi skulle over et åpent havstykke mellom Solta og Hvar. Dermed spiste vi frokost på bøljan den blå ... herlig! :-)

Vi brukte 3-4 timer over til Hvar, og var litt spent på om vi ville få plass i havna til hovedbyen på øya, Hvar. Vi hadde nemlig hørt at vi bare kunne glemme å finne plass inne i havnebassenget der, en av de mest populære plassene i området å ligge med båt ...

Og det var sannelig mange store, flotte båter her ... litt fransk-riviera-aktig ... ;-))

Vi fikk beskjed om at havnekontoret lå ved tredje palmen fra høyre ...

Vi var kjempeheldige og fikk siste boyen i havna! Vannet inne i havna var like rent og fint som ute på havet, så det var bare å stupe uti ...



Daniel, Markus og Amalie svømte ganske kjapt inn til land, hadde med seg penger i en tett bag og tok seg en tur rundt i sentrum.

Etter hvert tok vi alle en tur opp på en gammel festning som "troner" over byen. Litt varmt å gå oppover alle trappene og bakkene, men kjempeflott utsikt på toppen!

Og imponerende byggverk utført av italienske og spanske inntrengere noen hundre år tilbake i tid.

Amalie på toppen av festningen.

Kanoner og fangehull ...





Det var mulig å få seg drikke eller is i festningens bar ...

Tipper Amalie har den beste utsikten ...

Bjørn viser mannskapet hvor vi skal seile neste dag ...

På vei ned fra festningen. Mon tro om vi skal spise her ...?

.. nei, bedre å sitte i havnen og kunne se på båtene mens vi spiser ... ;-)

Bjørn og jeg tok oss en fargerik drink etter middagen ... mens vi satt og nøt utsikten over havna ... ;-)

Stemningsfullt i solnedgangen ...

.. litt mye sjø til å bade nå kanskje ...

Fascinerende trapper og gater i Hvar ...

.. og alltids en turist eller flere som filmer eller tar bilder ... ;-)

Tre som er klare for Hula Hula Beach Bar ... ;-))


Etter at vi hadde fått i oss en bedre frokost søndag morgen, kasta vi loss og kom oss ut i åpen sjø - Adriaterhavet rett ut.

Greit å sole seg på dekk ...

Det blåste friskt, rundt 12-14 knop.

Daniel til rors.


Vi heiste fokka og fikk også etter hvert opp storseilet. Dermed fikk vi også atskillig bedre fart i båten.

Ganske så konsentrert her ...

Etter hvert økte vinden til 28 knop, og det begynte å bli ganske heftig med såpass mye seilføring som vi hadde ... Båten gjorde over 8 knop!

Det ble etter hvert litt mer sjø også, og dermed ikke helt enkelt å ligge på gummibåten på dekk ...

Vi hadde egentlig tenkt å seile til Brac denne dagen, men vi starta dagen litt seint og fant ut at med den sterke vinden, var det bedre å finne seg en god havn før det ble for krevende å seile.

Ikke nødvendig å kjøre de tre "ferskingene" for hardt ... ;-))

Vi seilte inn til øya Solta i stedet og fikk oss en bøye utenfor en koselig restaurant på Sesula.

Så var det bare å hoppe i sjøen for å svømme til land og sjekke menyen ... ;-)

Skikkelig koselig sted, med deilig mat og vennlige folk. Rett og slett herlig!!!

Veldig koselig, liten taverna på land ...

Så kom det forbi noen i en gummibåt ... kanskje det hadde gått en til oppi ...? ;-)

Daniel tar baklengs salto i sjøen ...

Amalie og Markus nyter det klare, deilige vannet ... som Daniel egentlig syntes var litt kaldt ... ;-)

Gøy å stupe og hoppe fra båten ...

Koselig å spise middag på den lille tavernaen.

Det var mange som rodde jollene inn til land for å spise på kvelden ... ;-)

På vei ut fra marinaen ...

Vanligvis leveres utleiebåtene kl. 17 og de fleste blir visstnok liggende i marinaen til dagen etter.

Bjørn, Daniel og Amalie ... i marinaen.

Vi syntes ikke det var så veldig spennende i marinaen som lå en times biltur fra Split - ettersom det ikke var noe annet rundt der, så vi kom oss av gårde etter å ha fått ordna opp i noen mangler ... som f.eks at det manglet årer i gummibåten og ikke var dørhåndtak på toalettet ...

Seilturen har starta!

Det blåste godt utpå, så vi nøyde oss med å sette fokka. Havnen vi hadde sett oss ut, lå ikke så langt unna - vi ville bare føle at ferien hadde starta og komme oss til et sted der det gikk an å bunkre ferskt brød, litt pålegg samt frukt og grønnsaker.

Her har vi lagt til i Rogoznica.

Da vi ankom Rogoznica, stod havnesjefen på kaia med line klar - det var bare å ta tak i den og hekte den på. Et fantastisk opplegg som det viste seg var vanlig i alle havnene vi var innom.

Rogoznica var ikke store byen, men utrolig koselig, med restauranter like ved der vi fortøyde, og vi fikk oss et skikkelig godt måltid på en av dem.

Amalie, Markus og Daniel.

Neste morgen fikk vi kjøpt det vi trengte til en bedre frokost som ble inntatt ute i cockpit. Herlig! :-)

Sjarmerende, liten by Rogoznica ...

Men selv om byen var liten, hadde de mye bedre utvalg i både fisk, frukt og grønt på torget her enn i Bergen.

Måkene satt klare utenfor fiskemarkedet ...

Trange gater og smau her også ...

Inn her skulle det visstnok ligge en restaurant et sted ...

Mange koselige restauranter i den lille byen ...

.. hvor klestørken like gjerne henges på veggen ... ;-)