agot

Jarle i støtet på Tonsai - Håkon sikrer.

Første uken vi var i Thailand, var Jarle og Håkon der også. De klatra mye på Tonsai.


På vei til Tonsai ...

Odd Magna jobba også med et par ruter der, men siden jeg sikra han, fikk jeg ikke tatt noen bilder av han ...


På vei gjennom jungelen.

Når det er høyvann, må vi gå et stykke gjennom jungelen for å komme til Tonsai. Det gir ganske god oppvarming, ettersom det er temmelig bratt opp og ned den toppen vi må over - og klatreutstyret veier litt i sekken ...



Stranden på Tonsai er veldig fin når det er flo, men ikke noe særlig når det er fjære. Da går det ikke an å bade der ...



Men solnedgangen er like fin enten det er flo eller fjære ...

Da vi var i Thailand sist, var vi med på sunset snorkling, og det var bare helt fantastisk. Ergo ville vi få med oss en slik tur denne gangen også.



Men - i mellomtiden har vi jo snorkla i Rødehavet også, og der var det egentlig enda flottere.


Amalie og Odd Magne ombord på båten.

Vi dro med båt fra Railey i 2-tiden på dagen sammen med 20-30 andre turister. Båten stoppet ved en del forskjellige øyer, og vi hoppet i sjøen med snorkel, maske og svømmeføtter.


Karoline og Lidun.

Forventningene var kanskje i høyeste laget, men særlig ett av stedene var det mye forskjellig å se.


Her spiste vi middag - samtidig som vi fikk med oss flagermusenes ferd ...

Det beste med hele turen, var likevel da vi gikk i land på en liten øy mellom Chicken Island og Poda Island idet solen gikk ned. Da flyr nemlig alle flaggermusene fra øyene og inn til fastlandet for å jakte - og det er hundrevis av dem.

Veldig vanskelig å fotografere i halvmørke, men litt av et syn!

Karoline leder en 6a+ - Odd Magne spotter.

Med tidsforskjell i kroppen og måneder uten klatring på fjell, starta vi med klatring på "123 Wall".


Amalie leder 6a.

Her er det mange lette, fine ruter og om å gjøre å være tidlig ute, sånn at vi kan få gått de rutene vi vil før klatreguidene kommer med turistgruppene sine.


Odd Magne følger etter på en flertaulengders rute.

Litt uvant å klatre på kalkstein igjen, men etter å ha gått noen ruter, begynner vi å komme i siget.


Jeg tar bilde fra andre standplass, Odd Magne leser klatreføreren som ikke anbefaler å klatre videre ....

Railey Beach - utsikt fra frokostbordet ...

I desember var vi tilbake på Railey Beach i Thailand. Et fantastisk flott sted - uten biler og typiske pakketurister.



Vi bor på Sand Sea Resort som sist og nyter massevis av fersk frukt til frokost, mens vi nærmest sitter på stranden og nyter sjøluft, bølgeskvulp og ekorn som leker i trærne over oss.


Restauranten på Sand Sea ved lunsjtider.

Tidsforskjellen på seks timer, merkes om ettermiddagen og kvelden de første dagene, men vi legger og tidlig og står tidlig opp. Deilig å nyte frokost en times tid etter soloppgang - det er ikke så mange andre oppe da. Stillheten og roen er deilig - vi slipper alt julerushet ...


Utsikt fra frokostbordet ...

Vi var altså i Thailand og feiret både jul og nytt år. Fantastisk flott!


Solnedgang på Railey Beach.

Men - siden jeg har gått med låsning i nakken siden oktober, og den bare ble verre og verre nærmere jul - og jeg heller ikke ble kvitt den i Thailand - har jeg ikke fått lagt ut noe på bloggen før nå. Det gjør fortsatt vondt å sitte og skrive på pc, så jeg gjør litt om gangen ... :-)

Nydelige høstfarger på vei ned fra Geitanuken ...



Samtlige bilder er tatt med mobiltelefonen ...



Ikke verst at det går an å få fram høstfargene så godt med mobilkamera ...



Nå er det meste av fargene borte, men det var flott mens de var her ...

På Høgstefjellet.

Selv om det ikke har blitt så mye blogging i høst, har jeg vært på ganske mange turer både her i Åsane og i byfjellene.


Nydelig utsikt fra toppen av Høgstefjellet.

Trude og jeg har vært på Høgstefjellet et par ganger nå i høst. Utrolig fin tur, og veldig kjekt at det går an å gå en rundtur.


Ganske bløtt ... selv om det stort sett var opplett da vi gikk.

Thyra synes selvfølgelig oså det er kjekt å gå der.


På vei ned fra Høgstefjellet.

Er en del skog å gå gjennom på vei både opp og ned. Bildet over er fra turen ned på nordsiden - et lite gløtt av lys kommer gjennom trekronene.


Like før toppen.

Her er jeg akkurat kommet opp overhenget på "Ypperstepresten" (6).

Fortsetter mimringen fra i sommer litt til, jeg ...


Odd Magne på led på første taulengden.

En annen fantastisk klatrerute vi var på i Lofoten, var nemlig "Ypperstepresten" (6) på Presten, fem taulengder med mye fin klatring.


Hrm ... lurer på hvilken sikring jeg skal sette her ... er på andre taulengde.

Starten så egentlig litt kjedelig ut, men det var den ikke, selv om den gikk litt i sikk-sakk.


Odd Magne like før overhenget - tredje taulengde.

Særlig crux-taulengden var fin, med artig klatring gjennom overhenget og morsomme formasjoner i veggen over.


Jeg følger etter på tredje taulengde. Et annet klatrepar er på en annen rute til høyre.

Siste taulengden var bare en travers på den såkalte "storhylla", litt vandring i gress og til slutt over et sva til et boltet rappellfeste.


Odd Magne på fjerde taulengden - lett og morsom klatring.

Men fantastisk utsikt hele veien. Vi ble forresten kjent med Karin fra Oslo, mens vi var der. Og denne dagen, klatret hun og ei venninne ruten ved siden av oss.


På standplass etter fjerde taulengde.

Odd Magne går "Dosethrisset" (7).

På tide å mimre litt igjen ... har vært så hektisk i høst, at det har tatt litt tid å få lagt ut alle bildene fra sommeren.


Nesten oppe ...

Men - nå som regn, kuling og vintertid har satt inn for fullt, er det greit å drømme seg tilbake til fine sommerdager i Lofoten ...


Odd Magne onsighter "Svenskediederet" (6+).

Etter ganske mange dager på rad med klatring, trengte jeg en pausedag. Det gjorde ikke Odd Magne, så dermed stilte jeg som "belaybitch" en dag.


Mange stilige formasjoner i Paradiset.

Odd Magne fikk da gått to topp-50-ruter i "Paradiset": Svenskediederet (6+) og Dosethrisset (7).


Jeg leder 2. taulengde av "Lys og skygge" på Pianokrakken..

Innimellom de lengre klatreturene, var vi på litt kortere ruter, blant annet på Pianokrakken.


Like over standplass.

Vi forsøkte å få med oss flest mulig av rutene som var regnet blant de 50 beste i klatreføreren.


Odd Magne klar for rappell fra Pianokrakken.

Så på Pianokrakken fikk vi med oss tre topp-50-ruter, men "Pianohandler Lunds rute" (4+) var langt fra noen klassiker i våre øyne.


Odd Magne på 2. taulengden på Gaukerisset (6) i Festvåg.

Solnedgang en av mange fine kvelder ...

Har fortsatt mange fine bilder fra sommerferien i Lofoten ... Må bare legge ut noen stemningsbilder som viser den flotte naturen i nord ...


Henningsvær med Gandalf-veggen i bakgrunnen til venstre.

Det hendte vi gikk oss en liten rusletur i Henningsvær etter en klatreøkt - utrolig sjarmerende, lite sted. Med verdens beste boller fra en liten, koselig kafè.


Utsikt mot Henningsvær - på vei ned fra Presten.


Vi hadde ganske så flott leirplass ved Gandalf-veggen ...

De første døgnene bodde vi ved Kalle, men etter noen dager syntes vi det va litt tidlig å bli vekka idet solen stod opp, så da fant vi oss en plass ved Gandalf-veggen.


Odd Magne, Thomas, Raymond og Amir.

Det ble mange koselige kvelder med god grillmat i hyggelig selskap ... ;-)


Solnedgang ved leirplassen.

Det hendte vi tok en tur til klatrekafeen i Henningsvær på kvelden ... Koselig sted med god mat og god atmosfære ... og bra service, for her kunne vi nemlig få dusje for en billig penge.



Måneskinn over Henningsvær - utsikt fra klatrekafeen.


Inngangen til Klatrekafeen.

Sist helg var det Fjellfilmfestival på Turtagrø. Alltid kjekt å være der, uansett vær.


Mange flotte formasjoner i blåisen ...

Jeg hadde egentlig tenkt å bli med på en av toppturene som DNT fjellsport arrangerte, men nå har jeg etter hvert vært på ganske mange topper i snø, kuling, regn og tåke, så jeg valgte å heller ta en tur i blåisen på Bøverbreen.


Ved brekanten ...

På tur i blåisen gjør det ikke så mye om det regner og blåser, her er det flott uansett.


Camilla forklarer hvordan vi skal forholde oss når vi går på bre.

Camilla Ianke fra DNT fjellsport Bergen var en av tre breførere på turen.


Jeg hadde tre stykker foran meg i taulaget.

Vi var tre taulag a 7-8 personer som dro inn til Bøverbreen. Mange hadde aldri gått på bre før.


Camilla var fører for taulaget jeg gikk i.

Flinke førere fra DNT Fjellsport, sørget for en artig og annerledes turopplevelse - tror kanskje noen fikk lyst å ta et brekurs også ...


Ikke det helt store været, men fint på Bøverbreen likevel.

Det er alltid kjekt å være på tur med folk som er på Fjellfilmfestivalen. Mange hyggelige mennesker.


Her er gjengen som gikk bak meg i taulaget ...


Disse to hadde aldri gått på bre før - hun er fra New York, han fra Argentina.

Her sitter jeg på standplass på toppen av Svolværgeita ...

Etter at vi hadde klatra noen kortere topp-50-ruter fredag og lørdag etter turen på Vestpillaren torsdagen, fant vi ut at vi ville få med oss Svolværgeita også.


I starten på 2. taulengde ...

Vi regnet med det v ille være mye folk på Svolværgeita denne søndagen ettersom det var strålende vær, så vi starta ganske tidlig.


Odd Magne følger etter på 2. taulengde.

Det er flere ruter til toppen, og tre av dem er topp-50-ruter. Vi valgte å starte med "Forsida" (5+) som består av 5 taulengder og er til sammen 128 meter.


Ruten vi klatra var på forsiden av Svolværgeita.

Jeg ledet de to første taulengdene, men syntes standplassen bestod av for mye løst, så jeg gikk nesten halvparten av neste taulengde også (eller i hvert fall en tredjedel).


Odd Magne på vei opp 3. taulengde.

Odd Magne leda de tre neste taulengdene som bød på den fineste klatringen.


Utsikt fra standplass etter tredje taulengde.

Og det var utrolig flott å komme på toppen av "storehornet".


På toppen av "storehornet".

Men jeg hadde ikke forestilt meg at toppen av "hornet" var så skrå - og at "lillehornet", som det ikke arrangeres "guidet hopp" til lenger etter at landingsplattformen knakk av, også var ganske skrå.


Odd Magne på toppen av "storehornet".

Jeg følte meg ikke sikker på at jeg ville kunne klare hoppet, så jeg droppa det, men Odd Magne hoppa solvfølgelig ... :)


Odd Magne slapper av på standplass på toppen.

Etter vi kom ned, gikk vi en rute til, 1910-ruta (4+) - et kjempestilig strekk på andre taulengde, ellers må det sies at den første ruta var atskillig finere.


Jeg gjør meg klar for rappell på toppen.

Mener dette er fra 7. taulengde ...

Vår fjerde dag i Lofoten, hadde vi planlagt å klatre Vestpillaren på Presten. En som Odd Magne kjenner, som ikke hadde noen å klatre med, ble med oss. Ergo var vi tre i taulaget denne dagen.


Odd Magne leder 2. taulengde ...

Vestpillaren er beskrevet som Lofotens flotteste klatrerute med sine 12 taulengder og 467 meter (6). Dermed var forventningene store!


.. og jeg følger etter på 2. taulengde.

Og vi ble ikke skuffet. Helt fantastisk klatring. Odd Magne ledet de tre første taulengdene, og jeg synes nummer to var en av de fineste på hele ruta.


Odd Magne på standplass.


Jeg leder 4. taulengde.

Jeg ledet de to neste, Reto de tre etter der, og så Odd Magne resten.


Odd Magne på vei opp "Slanting Corner".

Han syntes taulengde nummer 9 var den beste, "Slanting Corner" med vedvarende layback og jamming i et kjempedieder.


Reto og Odd Magne på standplass.

Vi starta å klatre i skyggen, men solen og varmen innhenta oss et stykke oppe i veggen. Utsikten ble bare bedre og flottere jo lengre opp vi kom.


Er vel første gang det har blitt tatt bilde av Odd Magne og meg sammen på en standplass ... ;-)


Reto på led.

Siste taulengden var bare en transportetappe i ei gressrenne, men utrolig flott på toppen!


Odd Magne leder nest siste taulengde.

Returen gar også nydelig utsikt, men det tok sin tid å komme ned for min del, ettersom problemene med knærne ikke hadde kommet seg etter turen på Stetind ...


Utrolig flott på toppen!

Men, men - det var en fantastisk tur likevel!


Mektig utsikt fra toppen.

Vi hadde en del ruter vi ønsket å få gått, "Bare blåbær" (5-), var en av dem.


Veggen skimtes på høyre side ...

I og med at skyene hang ganske langt nedover fjellene denne dagen, fant vi ut det sikkert ville være greit å klatre "Bare blåbær".


Ble ganske varmt etter hvert ... i hvert fall mens vi gikk ...

Denne ruten tilhører også topp-50-lista, og vi hadde hørt mange skryte av den, så vi var naturligvis spente på hvordan klatringen her var.


1. taulengde ... litt lenger oppe begynner rissklatringa.

Jeg begynte å lede og gikk de to første taulengdene i ett. Første taulengde var mest "transport". I andre starta rissklatringen, og den var ordentlig fin.


Et stykke oppe i veggen ...

Så fortsatte vi oppover flere taulengder med kjempeflott rissklatring. Ruten er på sju taulengder, men vi gikk den i fem. De miderste var de fineste.


Odd Magne på vei ned ... nydelig utsikt!

Det er satt opp rappellfester til returen, med stor fare for at tauet setter seg fast i et av de mange rissene.


Utsikt mot nord fra toppen av ruten.

Odd Magne var kjempenøye og rappellerte flere av taulengdene med tauet foran seg i stedet for å kaste det ned, så vi unngikk heldigvis at tauet satte seg fast ... noe vi hørte veldig mange andre hadde slitt med ...


Usikt sørover - fortsatt en del skyer i den retningen ...

Og ja - klatringen er så bra som alle sier ... :-)

Dagen etter turen på Stetind, dro vil til Lofoten for å klatre. Første dagen var vi litt slappe naturlig nok, så etter å ha handla inn mat og det vi ellers trengte i Svolvær, dro vi til Kalle for å sjekke ut noen lette ruter der.


Odd Magne studerer føreren ved Gandalfveggen.

Odd Magne og jeg ledet hver sin entaulengdes rute i "Paradiset", og da var det i grunnen nok, særlig ettersom det begynte å regne på ettermiddagen også.

Vi slo leir på Kalle - ved stranden der. Gratis camping med vann og toalett, fantastisk!

Dagen etter dro vi til Gandalfveggen ved Henningsvær. Utrolig flott vegg, og tydeligvis kjempepopulær. Her var det kø på nesten alle topp-50-rutene.


Odd Magne har akkurat klatra forbi taulaget på naboruta.

Vi startet med Gandalf, og kom halvvegs opp Tromsøekspressen før det begynte å regne. Sistnevnte var en utrolig flott rute!!!


Nydelig utsikt over Henningsvær fra veggen.

Denne toppen skal vi opp på ...

Jeg har lenge hatt lyst å klatre Norges nasjonalfjell, Stetind. Endelig ble det realitet!


Raymond og Odd Magne finner frem utstyr på parkeringen ved Stetind.

Odd Magne, Raymond og jeg kjørte fra Bergen fredag ettermiddag. 22 timer senere var vi ved foten av fjellet, rimelig trøtte etter den lange kjøreturen.


Det skinner opp på kvelden og ser lovende ut for vår tur neste dag ...

Vi spiste en bedre middag på kvelden før vi fikk oss fire timer med søvn. Raymond ventet på Thomas som skulle komme fra Tromsø - men Odd Magne mente vi måtte stå opp kl. 3 på natta for å komme i gang før de andre taulagene som vi visste skulle opp samme rute.


Utsikt fra et stykke oppe i veggen ...

03.50 gikk vi fra parkeringen - ikke noe problem ettersom det naturligvis var lyst siden vi var så langt nord. Vi starta å klatre som første taulag på Sydpillaren og fikk de første taulengdene i skygge. Etter hvert ble det veldig mye varmere, og Thomas og Raymond tok oss igjen ettersom de gikk løpende.


Odd Magne på led ...

Ruten er på totalt 13 taulengder. Nest siste taulengde er gradert 6 og skal være den hardeste, men det var den ikke. Begge de to foran, som var 5+, var tyngre - synes nå jeg.


Når vi skal tilbake, må vi over denne ryggen ... den såkalte "normalveien".

Fantastisk flott utsikt på vei oppover - og enda flottere på toppen. Må innrømme jeg var godt sliten da vi kom opp i 7-halv åtte-tiden på kvelden.


Snart oppe ...

Toppen ser ikke speseilt stor ut, men der er veeeldig god plass. Verre var det på vei ned. Vi ble sittende en god stund i rappellkø.


Fantastisk utsikt fra toppen!

For selv om vi var nummer to opp fra Sydpillaren, var det mange som hadde kommet opp "normalveien" - med og uten fører. Ergo tok det litt tid å komme seg ned den ene rappellen på vei ned normalveien.


Her sitter vi litt oppe på eggen og venter på vår tur til å rappellere ...

Etter rappellen skulle vi over eggen til nabotoppen som kalles "Halls fortopp", det begynte så vidt å regne, så vi gikk i tau et lite, utsatt stykke, hvor vi også gikk i kø.


Nå har vi akkurat gått ned eggen fra toppen, rappellert og klatret opp på neste egg.

Men etter det, var det bare å få opp tempoet og komme seg ned.


Nydelig solnedgang på vei ned.

Turen gjennom skogen, som jeg syntes gikk så kjapt på vei opp, føltes evigvarende på vei ned ... Kjente turen godt i knærne da vi endelig var nede ... men kanskje ikke så rart når vi hadde vært på tur i 21 timer og gått nærmere 2800 høydemeter opp og ned ... ;-)

Skal forresten få lagt til flere bilder siden ...

Her har jeg bare samlet noen av de stemningsfulle bildene fra seiltoktet over Nordsjøen.


Utikikken er på plass.



Barbord lanterne.



På vei ut fra Kirkwall:



Solen har gåtti ned i havet.



For fulle seil.



Nydelig å få med seg solnedgangen.



Noen prestekrager har funnet litt jord å vokse i mellom steinene i havnen i Kirkwall.



På vei opp i masten.

Det å klatre i riggen og få være med på å beslå seil, var kjempegøy selv om det var tungt arbeid. Utrolig flott å være så høyt oppe som røyl og bramseil.


Her sitter jeg på andre saling og tar bilde ...

Nå var vi såpass heldige med været, at det verken regna eller blåste noe særlig mens vi holdt på oppe i riggen.



Kan tenke meg det hadde vært atskillig tøffere med kuling og regn oppi der ...


Amalie og Karoline lager luseplatting.

Vi var altså på rød vakt og jobbet da fra 12-4 på dagen + på natten. Dagvakten første dagen på vei hjem, var ganske rolig etter at vi hadde heist seil, så da lærte vi å lage luseplattinger.


Bjørn og Sigurd sager gamle trosser som deles opp og brukes til å lage luseplattinger.


Vi knyttet knuter av kordellene fra gamle trosser, og disse skulle sitte tett i tett og ha lange tråder, omtrent som på et knytteteppe. Knuten vi brukte, hadde ikke noe navn, så jeg kalte det "lusestikk".


Luseplatting surres rundt stagene for å beskytte seilene der de kommer borti.

Mens vi holdt på med luseplattingene, kom båtsmannen og lurte på om det var noen som kunne tenke seg å jobbe med å pusse tre. Jeg tenkte det kunne være kjekt å prøve det også, og fikk da i oppgave å skrape motorkassa ren for lakk.


Før skraping ...

Sigurd fra blå vakt meldte seg også til skrapejobben. Tømmermannen ombord fant utstyr til oss og viste hvordan det skulle gjøres. Vi smeltet altså lakken med en slags varmepistol, og skrapte så lakken av. Ikke så vanskelig, men litt dillete ved bokstavene, profilene og lokket der det var svarte tetningslister mellom hvert bord som ikke skulle smeltes eller skrapes på.


Linn og jeg skraper ... Kalle er bøyevakt ...

Vi ble ferdige med ene langsiden samt halve lokket første dagen. Tømmermannen og båtsmannen var veldig fornøyd med arbeidet, så da dagvakten begynte neste dag, ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å fortsette skrapingen. Det gjorde jeg selvfølgelig, og denne gangen ble Linn med.


Etter skraping ...

På kvelden var vi ferdige - og da hadde vi jobba en ekstra vakt også ... men det var jo bare kjekt. Og vi var ganske så stolte over arbeidet vi hadde gjort. Særlig ettersom det ble så godt mottatt!


Jeg, båtsmannen Uwe og Linn.

Vår hyggelige kaptein Jarle, syntes også vi hadde gjort en god jobb, og da ble vi selvfølgelig enda gladere. :-)


Jeg, kaptein Jarle og Linn.

Bestikken skal også skrapes, men det rakk vi ikke på dette toktet ... hvis ikke noen andre gjør jobben, kommer vi gjerne tilbake og tar den også ... ;-)


En herlig gjeng som følger med på radaren.

Etter vi var ferdige med skrapingen sånn i åtte-tida på kvelden, skulle seilene beslås, så da hjalp vi blå vakt med det. Kjekt å gjøre det i dagslys og ikke på natta på vår egen vakt ...



Vår hyggelige vaktleder Ove, tulla seg da jeg skulle da bilde ... så da ble det sånn som over ... ;-)

Onsdag 15. juli ankom vi altså Kirkwall på Orknøyene. Det var ganske tjukk tåke på morgenen og ikke mye å se før vi la til kai.


Karoline, jeg og Amalie sammen med eldste medseiler ombord - Adolf Brekke (80 år).

Losen kom ombord og ikke lenge etter gled Statsraaden elegant inn i havnen.


Losen og kapteinen følger med idet Statsraad Lehmkuhl legger til kai i Kirkwall.

Vi hadde i utgangspuntket tenkt oss på sightseeing, men ettersom vi bare hadde sovet to-tre timer den natta, fant vi ut at det var like greit å bare rusle rundt i gatene i Kirkwall.


Landgangen bæres på plass.

Morfar hadde fortalt oss om den store katedralen i byen, og om en koselig, liten butikk like ved. Der hadde de håndstrikkede gensre fra Orknøyene, og han ville spandere hver sin på oss.


Jentene utenfor St. Magnus Cathedral.

St. Magnus Cathedral ble grunnlagt i 1137 av den norske jarlen Rognvald Kolson til minne om hans onkel Saint Magnus. En fascinerende bygning med en interessant historie ... virkelig verd et besøk.



Orknøyene tilhørte i en periode Norge, og befolkningen der føler visstnok fortsatt tilhørighet til vårt land. Kanskje fordi de oftere får besøk fra Norge enn fra London ...?


Det norske flagget henger i katedralen.

Den lille byen er uansett sjarmerende, og det sies at den er en av de best bevarte fra gammel tid.


Et av mange smau i byen.


Sekkepipeorkester ved havnen.

Etter å ha ruslet litt rundt i butikker, spist lunsj på et av de mange spisestedene og besøkt katedralen, gikk vi tilbake til Statsraad Lehmkuhl.


Amalie og Karoline på kaien.

Til middag ble det servert komler/raspeballer (enda det ikke var torsdag) - nam, nam!


Et lite fyrtårn i havnen.

Stinn i magen og litt stiv i kroppen ettersom det ble lite fysisk aktivitet denne dagen, tok jeg gladelig imot tilbudet om å få låne en sykkel og tråkke rundt en tur.


Fra havnen - sjarmerende båter ...

De tre brødrene Sigurd, Knut og Eystein som også var medseilere ombord, hadde nemlig leid seg sykler, og da de kom tilbake fra sin tur, fikk jeg altså tilbud om å ta meg en tur jeg også. De anbefalte å sykle opp på en høyde like ved, og SIgurd var ikke mer sliten enn at han tok turen en gang til for å vise meg fineste vei opp til toppen.


Høyden bak på bildet, er den vi syklet til.

Flott utsikt der oppe - før tåken kom ... ;-)


Utsikt mot vest ...


.. og mot øst - der havnen er.

Avgang fra Kirkwall var allerede dagen etter kl. 10. Det ble akkurat tid til en liten tur i land for å ta noen bilder av Statsraaden ...


Kan ikke si annet enn at det er en stilig skute ...


En enslig blomst i steinhaugen.


Fyrtårn ved innløpet til havnen.


Noen prestekrager har også slått rot blant steinene ...

For fulle seil andre dagen i Nordsjøen.

Mandag 13. juli mønstra Amalie, Karoline og jeg på Statsraad Lehmkuhl for å være med på seiltokt til Orknøyene. Sammen med rundt 60 andre forventningsfulle medseilere som vi ikke kjente.


Vi forlater Bryggen i Bergen - på vei til Orknøyene.

Sersjant Sverre og kaptein Jarle ønska oss velkommen ombord og gikk gjennom sikkerhetsrutiner, vakter osv.


Sammen med en del av medseilerne på dekk, litt surt første dagen ...

Vi endte opp på rød vakt som gikk fra 12 til 4 på dagen og samme tid på natten. De faste oppgavene bestod i å gå brannvakt, være bøyevakt helt akter, stå til rors eller være utkikk foran på bakken.


Øyvind, Linn, Amalie, Karoline og Viktoria heiser seil.

Ellers skulle vi bistå med å heise og ta ned seil, beslå seil, vasking av banjer, byssetjeneste og annet forefallende arbeid.


Hal i og dra ...

Vi oppdaga alle at det å heise og brase seil, var en ganske så tung jobb. Andre dagen var både fingre og håndflater ganske såre av å hala og dra i tau, men veldig kjekt likevel!



Stor stas å få være med og seile med Statsraad Lehmkuhl etter at alle seil var satt. Følelsen er bare ubeskrivelig! Hav på alle kanter, lyden av bølgene som slår mot skutesida ... en drøm som blir virkelig ...


Mye tauverk å holde styr på ...

To av seilene hadde ikke vært i bruk tidligere denne sesongen, og det ene måtte repareres før det kunne settes. Litt andre dimensjoner på disse seilene enn de båtene jeg har vært med å seile tidligere, så vi måtte være mange for å kunne bære ett seil ...


Det ene seilet bæres ned for reparasjon.

Det var utrolig mange hyggelige medseilere ombord. Jeg ble godt kjent med Linn som var på samme vakt som oss. Hun hadde gått i seilmakerlære tidligere, og fikk dermed være med å fikse seilet. Det satte båtsmann Uwe stor pris på.



De som ville, fikk instruksjon i å klatre i riggen første ettermiddagen i sjøen. Veldig mange prøvde, men de aller fleste syntes det var greiere å holde seg på dekk. Noen syntes det var vanskelig å komme seg opp på første salingen (plattformen) i og med at den går litt ut over vantene.


Amalie og Jarle på første saling.

Andre dag ville Amalie og noen andre ungdommer klatre opp i riggen for å ta bilder. Vi gikk for fulle seil etter at vi fikk satt de to siste på vår dagvakt.


Amalie har kommet seg opp på andre saling - bramsalingen.

Utpå kvelden stilnet vinden helt av, og da vår nattevakt starta, ble det å ta ned igjen seilene og komme seg opp i riggen for å beslå seil.



Amalie, Karoline og jeg klatra til topps sammen med to-tre andre for å beslå røylen, øverste skværseil. Vi måtte ytterst ut på råen og oppdaga ganske fort at det å beslå seil, er temmelig tungt arbeid. Men - ufattelig gøy å få være med på!


Jarle, Amalie, Sandra og Ingrid har fått seler på for å kunne klatre i riggen.

Først måtte vi beslå seilet på lo side, deretter på le. Så var det ned til bramseilet og samme prosedyre der. Etterpå fortsatte vil til mers, stump og fokk. Tror vi brukte to-tre timer på de fem seilene.


Jager, ytre og indre klyver.

Jeg var med og beslo jageren også, og da vi var ferdige, viste det seg at klokka var blitt halv 5 på natta. Planen var å skippe frokosten kl. 07.20 neste dag, selv om vi skulle ankomme Kirkwall kl. 10. Men det gikk ikke gitt. Lyset ble slått på kl. 7 og samtlige vekket i og med at vi skulle i land denne dagen ...


Skipsklokka på bakken.

Morten på vei opp "Som sendt fra himmelen" 6.

Erik, Marie, Morten og jeg var en tur på Stjernehimmelen i vår.


Erik går "Himmelstigen" 5.

Ingen av de andre hadde vært der før, men syntes det var flotte ruter Odd Magne og jeg hadde gått der.


Morten klatrer "Himmelstigen" 5.

Morten gikk to av rutene - "Som sendt fra himmelen" 6 og "Himmelstigen" 5.


Jeg følger Morten på "Himmelstigen" 5.

Jeg hadde lyst å prøve noe nytt, så jeg gikk en ny rute lengst til venstre i veggen. Den var mer ujevn enn de andre, ergo ikke fullt så fin, men klatringa var bedre enn det faktisk så ut til. Kaller den "Himmel og hav" og den får grad 5.

Her kommer omsider noen klatrebilder fra Beachen ...


Anders jobber med et av prosjektene sine ...


Tøffe tak ...


Odd Magne på Osambabosa 9- ...


.. som han fikk gått denne gangen - ergo tangerte han persen sin.


Yrjan går på ...




Frank sikrer Yrjan.


Velfortjent middag på Melkevoll Camping.

På en av toppene på Kattanakken - fantastisk utsikt!

Kristi Himmelfarts-helgen var vi fire stykker som dro til Stryn for å klatre på "Beachen", Frank, Yrjan, Odd Magne og jeg.


Bortover denne ryggen gikk vi ...

Vi fikk en fantastisk helg, med kanonvær, flere dager med flott klatring samt en nydelig tur opp Kattanakken i Olden - cirka 1250 meter rett opp - og ned ...


Det er ikke så luftig som det ser ut ...

Vi bodde på Melkevoll Camping i en helt grei hytte med mektig natur i alle retninger. Glimrende service fra vår felles venn Anders som var hjemme for helgen.


Odd Magne på en stein på toppen med Melkevollsbreen i bakgrunnen.


Utsikt mot Briksdalsbreen på vei opp til Kattanakken.


Odd Magne på vei oppover.


Alle måltider ble spist utendørs.

Skal få lagt ut noen klatrebilder fra Beachen også etter hvert ...

Odd Magne så en stilig vegg fra veien en dag vi var ute og kjørte. Den måtte selvfølgelig sjekkes ut, og da vi kom fram til den, ble vi overrasket over hvor bra den så ut.





Mye tøffe tak og stilige formasjoner, så Odd Magne dro ut og borra så snart han fikk anledning. Vi rydda litt kratt etter hvert og har renska litt stein fra en del ruter.



Nå er det 13 ruter fra grad 6- til 7- der. Etter at feltet ble åpna nå i vår, har det vært utrolig mye folk der. Kjekt at det er så mange som liker seg der.

Helgen 8.-9. mai skulle det være klatresamling på Kårstø, men på grunn av dårlig vær ble samlingen gjort om til en dagstur til Osterøy og Hjernemasseveggen lørdagen og tur til Mojavato i Fusa søndagen.


Odd Magne på led.

Vi var ni klatrere som dro til Osterøy og forholdene der var kjempebra. Mange fikk prøvd seg på litt haredere ruter enn de vanligvis gir seg i kast med og var storfornøyde.


Og sånn ser det ut på bakken ...


Mojavato i Fusa.

Flotte forhold på Mojavato søndagen.

Fantastisk flott på Gulfjellet når det viser seg fra sin beste side.

Gikk en tur opp Katladalen og fulgte stien over mot Austefjellet, men bøyde av litt før og gikk ned igjen til Osavatnet. Lett og fin tur i nydelig vær.



Ikke så mye snø igjen ...



Thyra tar seg en pause ...