hits

På tur i Samaria-ravinen

Jeg har ikke vært mye tess i vinter, så det går tregt med bloggingen, men nå kommer i alle fall litt tekst og bilder fra da Odd Magne og jeg var på tur i Samaria-ravinen på Kreta høsten 2017 ;)

Vi meldte oss på en organisert tur ettersom det er et stykke å kjøre til der turen starter, og der den avsluttes kommer du bare videre med båt.

Mye folk på vei ned i ravinen - vi skulle ca. 800 meter ganske bratt ned før stien ble litt slakere. Vi starta på rundt 12-1300 moh.

Godt tilrettelagt for turister.

Det var flere utsiktspunkt på vei ned ...

.. men det var ganske mye dis, så vi fikk ikke sett så veldig mye.

Mange pinner små ... støtter en stor stein ..?

Det var heldigvis mulig å fylle vann enkelte steder underveis.

Tørt elveleie.

Fin, steinlagt vei mange steder.

Litt før vi kom halvveis, lå det et lite kapell.

Cirka halvveis stoppet vi og spiste lunsj ved ruinene av en gammel landsby.

Grønt og frodig i øverste del av ravinen.

Steinbukken sørget for å spise opp alle smulene etter turistene.

Godt å få en pause i skyggen.

Guiden på turen var veldig opptatt av å fortelle oss at den øverste delen av ravinen ikke var så interessant, så vi måtte ikke stoppe og ta så mye bilder der. Men da vi kom til den spektakulære delen av ravinen, møtte vi skilt som dette - flere ganger ...

Vakkert med blomster innimellom.

Var ganske lange strekninger som dette ...

.. med jevnlige påminnelser ...

Mye stein ...

.. og mindre vegetasjon etter hvert.

Vi passerte også et gammelt amfi.

Spesielle formasjoner ...

.. flere steder.

Endelig litt skygge igjen.

Smaleste punktet i ravinen var ganske så smalt.

Da vi nærmet oss slutten, ble det mer tilrettelagt sti igjen.

16 kilometer tilbakelagt, og vi lengter etter en dukkert og kald drikke ...

 

Climbing in Crete

After I had been one week at Triopetra, Odd Magne came to Crete to join me for another week.

We wanted to stay at the south part of the island (Triopetra is also at the south), so we found a small, peaceful place called Rodakino.

We rented a room at Kleanthis, and that was a great place.

Excellent food (we only ate dinner there) and very nice and entertaining hosts.

The first day we climbed in Plakias, close to the beach.

Impressing wall and fun climbing.

Some nice cracks.

We also went to the gorge Agiofarango to climb one day.

It was more than two hours drive from Rodakino, but a very nice place. We should have come earlier thow - when we arrived, there was sun nearly everywhere.

We did a few climbs, and then we rested at the small beach at the end of the gorge.

Next time we need to get there earlier bring more water and food so that we can stay longer ;)

Lots of walls in the gorge ...

.. but the shadow came late in the afternoon.

A little chapel in the gorge.

Some artwork?

#climbing #crete #climbingcrete #agiofarango

 

Triopetra - an inspiring place

YogaRocks is situated at Triopetra which means three rocks ...

Very nice hike to the longest of the beaches nearby.

Eilish and Rein - two nice yogis at the retreat.

Alice from Hong Kong - my very nice roommate for the week at YogaRocks.

Here we had our breakfast every morning after morning class.

And we made the breakfast at this little, nice kitchen.

The afternoon classes where indoor because of the sun.

Yoga teacher Sky is showing how we can help each other doing different poses.

So nice to do yoga like this.

Interested students ;)

So great with some help :)

Lots of nice people :)

#yogarocks #crete #triopetra #Yogaretreat

 

Peaceful yogaretreat in Crete

 

Once again I left for a retreat at YogaRocks in Triopetra, Crete last autumn ...

.. and it was just as great as earlier.

This beautiful place ...

.. gives peace in mind.

A lot of nice people ...

.. and a great teacher.

Relaxed meals and impressing food ...

Very good atmosphere.

So nice listening to the waves ...

.. walk at the beaches ...

.. enjoying different types of plants ;)

Amazing how things grow ...

.. and how the sea shapes the rock ...

Such a peaceful place ...

.. and so great to be at a quiet beach.

Also nice to have a cup of tea at the local taverna.

I have to visit this chapel every time I'm at YogaRocks.

I never get tired of beautiful sunsets ... :)

#yogaretreat #yogarocks #triopetra #crete

 

Sommerminner fra Kalymnos

Jeg ligger så langt etter med bloggingen at det er litt pinlig, men her kommer noen stemningsbilder fra da Odd Magne og jeg tok oss en "hopp-på-tur" til Kalymnos sist sommer.

Det dårlige sommerværet her hjemme gjorde at vi ble nødt til å hive oss på en tur til varmere strøk.

Odd Magne ville selvfølgelig klatre, så første dagen dro vi til et klatrefelt vi ikke hadde væt på før,

Nydelig utsikt til Telendos fra veggen.

Stilig med blomster som klarer å vokse i dette tørre klimaet i steinrøysa.

Godt å få klatre i skyggen.

Interessant beskyttelse av trestammen ...

Deilig med en fruktjuice etter klatringa.

Dagen etter tok vi en tur til Telendos.

Fredelig og rolig der ...

.. og herlig å kunne spise ute :)

Lidun og hennes venninne Lillian fant også ut at de ville ha litt sol og varme på Kalymnos.

Koselig å spise middag sammen med dem.

Odd Magne og jeg tok turen til Ghost Kitchen og klatra en dag også.

Etterpå spiste vi lunsj, bada og slappa av på Pirate Bay ;)

Vi bodde på Hotel Oasis - helt greit sted med ok frokost.

Fascinerende blomsterdekor på Telendos.

Ikke så lett å holde liv i alle blomster ...

Synes bare dette er helt herlig :)

Mye god og lekker mat også.

Mange fine solnedganger - et fint sted å feriere :)

#kalymnos #telendos #hellas #klatreferie

Flott tur til Romsdalshorn

Endelig har jeg kommet meg til toppen av Romsdalshorn. Veldig fornøyd med at jeg klarte det :)


Romsdalshorn sett fra Tindeklubbhytta hvor vi overnatta.

Men det var ingen selvfølge å klare den turen. Jeg er veldig langt fra den formen jeg har vært i tidligere. Sykdom og kroniske plager har satt meg kraftig ut de siste årene, og jeg har savnet å kunne være med på lange fjellturer.


Litt tåkete og lett regn da vi starta.

Derfor var jeg spent på om jeg i det hele tatt ville komme meg opp på Romsdalshorn. 

Odd Magne mente anmarsjen ikke var mer enn en tur til Fløyen ... Det ble ganske tidlig klart at det var fullstendig feil. Vi brukte to og en halv time, via ryggen, opp til der vi begynte klatringen.


Fin regnbue og etter hvert litt utsikt mot Åndalsnes.

Da var jeg så sliten, at jeg var usikker på om jeg var i stand til å klatre. Fikk ikke i meg så mye frokost ettersom vi starta å gå 6.30 på morgenen, så jeg prøvde å få i meg litt mat og drikke før vi skulle begynne på klatringa.

Jeg sa fra til Odd Magne at jeg var usikker på om jeg ville klare dette, men at vi kunne forsøke èn taulengde. Som sagt så gjort. 


Her skal vi opp ...

Klatringa til toppen består av sju taulengder. Etter første taulengden, følte jeg meg litt bedre - klatringa var veldig lett. Ergo fortastte vi.


Odd Magne er klar til å ta fatt på litt klyving før vi begynner å klatre.

Bortsett fra et par steder der jeg følte meg litt klønete i myke fjellsko, gikk all klatringa greit.


Fin utsikt over Venjesdalen.

Det var mye løst, så vi brukte litt tid på å passe på å ikke utløse stein på de som kom under oss. Vi var heldige og hadde ingen over oss.

Flott med Trollveggen i bakgrunnen.

Det går oppover ...

.. og utsikten rundt oss blir flottere og flottere.

Jeg klarte til og med å klatre på led etter hvert og fikk æren av å klatre siste taulengden.

Utrolig god følelse å stå på toppen :D

Mektig å stå og se inn i Trollveggen.

Flott utsikt mot Venjedalstind også.

Fjellklatreren Arne Randers Heen var på toppen første gang i 1928 - 100 år etter førstebestigningen. Han var på toppen til sammen 233 ganger, og han bygde denne hytta som fortsatt står på den store flaten på toppen.

Været lettet etter hvert, og det var riktig så fint da vi var på toppen.

Etter å ha tatt en del bilder og spist matpakka, begynte vi på turen ned igjen. Først litt klyving nedover til første rappellfeste. Deretter var det bare å komme i gang med de sju rappellene ...

Utsikten fra det ene rappellfestet der jeg henger og venter på min tur ... langt ned ...

Fint sted å sitte og vente på min tur til å rappellere :)

Langt der nede er Odd Magne ...

Fint å se mot Trollveggen her også - og Rauma som snirkler seg gjennom dalen der nede.

Siste rappell.

Og jammen avslutta vi ikke turen med regnbue også ... Vi rakk heldigvis å komme oss ned og i bilen før regnet traff oss. Da hadde vi vært ute på tur i ti timer :)

 

#romsdalshorn #klatring #kileklatring #tradclimbing #topptur #fjelltur #romsdalen

 

Utsikten - lett og fin tur

Siden jeg ikke var i form til å bli med på turen til Uranostind, tenkte jeg å få tatt meg en liten tur søndagen før vi skulle dra hjem til Bergen. Dermed stod jeg opp da jeg våkna litt før syv og fant ut at jeg kunne rekke en tur til Utsikten før frokost.

"Skal man gå en eneste tur omkring Eidsbugarden, er dette turen man skal velge," Altså ifølge Eidsbugarden Hotel sine nettsider.

Det er 420 høydemeter til toppen på 1484 m.o.h., og turen skulle ta cirka to timer. Da ville jeg rekke frokost med de andre i 9-tiden. Odd Magne ville bli med, så vi kom oss av gårde.

Ikke det beste været, men det var opplett og helt grei temperatur. Stien opp til Utsikten var lett og fin å gå, og utsikten  på toppen var flott - det vi så mellom tåkeskyene.

Flott varde på toppen - vi brukte ca 1 time opp.

Fint terreng å gå i.

Siden stien var så bra, kunne jeg "småløpe" en del steder på vei ned (da klarer jeg akkurat å holde følge med Odd Magne når han går i sitt tempo), så vi var nede på ca 30 minutter - akkurat i tide til frokost :)

Herlig, liten tur og et topp opphold på Turistforeningens hytte, Fondsbu. Kan anbefales!

#fondsbu #eidsbugarden #fjelltur #utsikten #dnthytte 

Inspirerende om Vinje

Da vi var på Fondsbu, fikk vi med oss et interessant og inspirerende foredrag av bestyrer Solbjørg om forfatter Aasmund Olavsson Vinje. Han bygde seg en hytte der i 1868 fordi han ble så betatt av området, og Vinjebu ligger der den dag i dag - litt bortenfor Fondsbu og Eidsbugarden. 

Vinje vokste opp på Plassen i Telemark der familien bodde på seks kvadratmeter. Da han begynte på skolen, ble det tidlig klart at han var ganske skarp. Den eneste boken de hadde hjemme, var Bibelen, og den tok faren til slutt fra ham fordi han var redd sønnen skulle slite den ut. 

Da Vinje begynte for presten, fikk han tilgang til hele biblioteket på prestegården, og dermed startet et nytt liv for gutten. Presten sørget for at han fikk videre utdannelse, og gutten fra de små kårene i Telemark tok til slutt juridisk embetseksamen. Han fikk seg jobb i departementet, men han var så kontroversiell i sine meninger, at han ble løst fra sin stilling etter seks måneder (hvis jeg husker riktig).

Solbjørg forteller om Vinje med en utrolig innlevelse - det er som om vi kjenner at han er tilstede der vi sitter inne i Vinjebua og får med oss deler av hans livshistorie.

Etter at Vinje ble løst fra stillingen sin, ble han uglesett av alle sine tidligere arbeidsgivere der han hadde vært skribent. Dermed starta han like godt sitt eget tidsskrift, Dølen.

Aasmund Olavsson Vinje var ikke spesielt flink med penger. Det han tjente, brukte han med en gang - og han var gjerne raus og spanderte på andre. Dermed hadde han ikke råd til å betale for reisen da han skulle til Trondheim og protestere på at svenskekongen skulle krones i Nidarosdomen. Så da tok han beina fatt og gikk den lange veien. Det ble starten på hans glede med å gå i fjellet, og møtet med Rondane satte spor i verselinjer du sikkert har hørt før:

No seer eg atter slike Fjell og Dalar, 
som deim eg i min første Ungdom saag, 
og sama Vind den heite Panna svalar; 
og Gullet ligg paa Snjo, som før det laag. 
Det er eit Barnemaal, som til meg talar, 
og gjer meg tankefull, men endaa fjaag 
Med Ungdomsminne er den Tala blandad: 
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.

Da Vinje skulle bygge bua si i fjellheimen, hadde han ikke penger til dette, så han fikk med seg tre andre. Men - han hadde ikke engang penger til sin egen fjerdedel, så han lånte penger av Thomas Heftye, og pantebrevet skrev han på rim. Der står blant annet: "Eg plassen valde etter syn på mange, ved Bygdins vestre ende på ein tange."


Mor og far ved monumentet over Vinje ved Eidsbugarden.

Vinjebu stod ferdig i 1868, men Vinje selv fikk bare to sommeropphold i sin kjære bu. Samme år giftet han seg, 50 år gammel, med den fraskilte lærerinnen Rosa Kjeldseth. Lykken ble kortvarig ettersom konen døde i barselseng året etter. Aasmund Olavsson Vinje ble knust, og ble selv alvorlig syk. Han skrev seg ut av sykehuset for å komme seg til fjells en siste gang, men døde av magekreft på veien, hos sin venn Anton Chr. Bang, som var prest på Hadeland.

Det er ellers verdt å nevne at det var Vinje som gav fjellområdet navnet Jotunheimen, og han navnga også blant annet Falketind, Mjølkedøla og Galdeberget.

PS: Husker du barnesangen "Blåmann, blåmann bukken min"? Den er skrevet av Vinje.

#fondsbu #eidsbugarden #vinje #aasmundolavssonvinje 

Båttur på Bygdin

Lørdag morgen stod jentene, kjærestene deres og Odd Magne tidlig opp for å gå Uranostind via Langeskavltinden.


Karoline, Jørgen, Odd Magne, Ronny og Amalie er klare for Uranostind.

Siden det fortsatt er sånn at faren min ikke ser godt nok til å gå tur på stier, tok vi andre en båttur på Bygdin lørdagen.

Før avgang ble det tid til et bilde med skulpturen av forfatteren Aasmund Olavsson Vinje. Det var han som først bygde seg ei bu der ved Bygdin og som navnga både Eidsbugarden, Falketind og Jotunheimen.

Skyssbåten Bitihorn har gått på Bygdin siden 1912.

To fornøyde passasjerer :)

Her passerer vi Torfinnsbu og Torfinnstindane som er delvis skjult av skyene.

Litt kjølig- og innimellom litt vått, men fint likevel å sitte ute på dekk.

Etter 1 time og 45 minutter er vi ved Bygdin som ligger i andre enden av den 33 kilometer lange innsjøen.

Båten ligger bare i 15 minutter før den starter på returen til Eidsbugarden.

Mor tok et koselig bilde av far og meg :)

Sjarmerende båt ...

.. som har postemblem i flagget fordi den også er "postkontor".

Far storkoser seg på båttur enten det er ved kysten eller på tusen meters høyde oppe i fjellheimen ;)

På vei tilbake til Eidsbugarden, letter skyene såpass at vi får et lite glimt av toppen på Falketind.

Cirka fire timer etter vi gikk ombord, er vi tilbake ved Eidsbugarden. Lisabeth og Bjørn var også med på turen, men av en eller annen grunn er de dessverre ikke med på noen av bildene ... 

#jotunheimen #fondsbu #bygdin #eidsbugarden #vinje #bitihorn

Familietur til Fondsbu



Tradisjonen tro ble det også i år tur til Jotunheimen med mine foreldre og deres venner Lisabeth og Bjørn samt Amalie og Karoline og deres kjærester.



Denne gang var Fondsbu målet.



Amalie og Ronny + Karoline og Jørgen kom til middag fredagen, mens Odd Magne og jeg, samt resten var der litt tidligere på dagen.



Mor, far, Lisabeth og Bjørn og jeg tok oss da en tur inn Koldedalen.



Mye vann i elvene ...



Grusveien innover dalen er fin turvei.



Mektige tinder delvis skjult av skyene i bakgrunnen.



Flaks at det var litt tak og levegg da det kom en kraftig regnbyge.



En ganske så liggende regnbue ble det og ;)



Vakkert med snøflekkede topper som speiler seg i vann.



Mange turmuligheter her ...



Voldsomme vannmasser i Koldedøla.



Artige snøformasjoner :)



Ganske mye snø langs veien etter hvert som vi kommer høyere opp.



Og så ser vi plutselig toppen av Falketind.



Mektig fjelltopp - forstår godt at Keilhau og Boeck følte seg tiltrukket av denne i 1820. Bestigningen de gjorde den gangen er virkelig imponerende.



Far og damene med Falketind i bakgrunnen ;)



Det ble litt ruskete da vi snudde for å gå tilbake.



Veldig kjekt å komme til Fondsbu og spise middag med hele gjengen der :)

#fjelltur #jotunheimen #fondsbu #eidsbugarden #turistforeningen #dnthytte #koldedalen

 

Kiellandbu må oppleves



Bergen og Hordaland Turlag sin hytte, Kiellandbu, må bare oppleves!

Jeg har i grunnen lenge tenkt at jeg burde komme meg til Kiellandbu.



Alle bildene jeg har sett derfra, har gitt meg lyst til å ta turen dit, men av en eller annen grunn, trodde jeg det var kronglete å komme seg dit. 

Jeg kunne ikke tatt mer feil. Fra Bergen er det en grei kjøretur inn Bergsdalen (eller en kan kjøre mot Voss og ta av ved Bulken til Hodnaberg). Du kjører til enden av Hamlagrøvatnet - til Hodnaberg - og parkerer ved kraftstasjonen der.



Turen starter på grusvei og går etter hvert over på god sti langs en elv.



Vakkert landskap.



Godt skiltet ved alle stikryss.



Gyngende hengebro over elva.



Hullet der vannet fosser ut, vitner om anleggsarbeid.



Mange idylliske vann langs stien.



Ikke mange stigniger, men et par kneiker her og der.



Siste bratte kneiken - er fortsatt et stykke opp.


Dette vannet ligger et godt stykke fra hytta, men er altså det nærmeste med rent drikkevann - det fant vi ikke ut før vi gikk tilbake dagen etter ... ;)



Fint når skyene speiler seg i vannene.



Utrolig flott terreng å gå i.



Vi nærmer oss ...



.. og etter 1 og 1/2 times gange, er vi framme.



Det er bare å nyte utsikten ned mot Botnen og Fyksesundet.



Etter at vi hadde spist nisten vår, gikk vi litt utover den ene kammen til venstre for hytta.



Odd Magne nyter kveldssolen ;)



Herfra kunne vi se enda bedre ned i Botnen.



Sjefssauen var på plass med en gang noen satte seg utenfor for å spise ...



.. men måtte nøye seg med gresset på kanten denne gangen.



Er bare fem sengeplasser på hytta. Her er stua - med plass til to. Vi fikk plass oppe på hemsen.



Flott utsikt fra stua.



Helt ok utedo ...



.. men ganske bratt å komme seg ned dit ... og ikke minst opp igjen ;)



Odd Magne øver seg på selfie med utsikt ;)



Utrolig fint kveldslys.



Neste morgen var det ikke mulig å se hytta fra utedoen, så da var det helt ok å skulle gå tilbake til bilen igjen. Turen var egentlig såpass lettgått, at vi like gjerne kunne tatt den som en dagstur, men koselig å overnatte og kunne sitte ute til langt på kveld og nyte den fantastiske utsikten.

#kiellandbu #dnt #bergenoghordalandturlag #turistforeningen #fjelltur #bergsdalen 

 

Sørlandsidyll i Blindleia



Tilfeldigvis klarte mor, far og jeg å være i Kristiansand på besøk hos Birgit samtidig nå i sommer. Birgit hadde ikke ferie, så mens hun var på jobb, tok vi tre en tur med skyssbåten "Øya" gjennom Blindleia.



Vi gikk ombord i Kristiansand i strålende sol.



Det var ganske mye folk ombord, men ingen som skulle av på noen av øyene rutebåten passerte, ergo ble det ingen stopp på vei til Lillesand.



Utrolig fin skjærgård.



Idylliske sørlandshus langs hele leia.



Og veldig mange smale sund ...



.. imponerende at den store båten kunne ta seg gjennom alle disse smale passasjene.



Turen fra Kristiansand til Lillesand tar tre timer.



Deilig å være på sjøen en sånn fin dag :)



Er det mulig å komme gjennom her da ..?



Den dyktig skipperen kjente tydeligvis leia godt.



Vi nærmer oss Lillesand ...



.. men det er først et par smale sund til som må passeres ...



Blindleia er i alle fall godt merka!



Like før vi legger til kai i Lillesand.



Og her er to som er veldig fornøyd med turen :)

 

#kristiansand #blindleia #lillesand #øya #sørlandet 

 

 

Vakkert på Gran Canaria



I løpet av den uka vi var på Gran Canaria, så vi utrolig mye vakre blomster, et par fine solnedganger og så var det ganske fin utsikt der vi bodde, på Ocean Hill i Puerto Rico.

Helt greit å bo så høyt oppe siden vi hadde leiebil, men ville nok ellers foretrukket noe nærmere stranden ;)



Fascinerende kaktusplanter ...



.. og så har jeg veldig sans for papegøyeblomst.



Vakre blomster i fjellet.



Denne ser jo ut som en svanehals - aner ikke hva den heter ...



Litt løvetannaktig, men likevel helt klart ingen løvetann ;)



Vakre farger - imponerende at noe kan vokse mellom steinene når det er så tørt.



Denne hører antakelig til skjermplantefamilien ...



Frodige balkongkasser mange steder.



Denne vokste på jungelstien - må være en sedum av et eller annet slag.



.. spesiell blomst ...



Har ikke så veldig lyst på nærkontakt med denne ...



Nok en fjellblomst med vakre farger :)



Vi var en tur i sanddynene i Mas Palomas en ettermiddag.



Fint lys ...

Fascinerende med så store variasjoner i landskapet på en såpass liten øy.



#grancanaria #kanariøyene #maspalomas #puertorico #oceanhill #ørken #blomster #reise #ferie #

 

Imponerende kirkebygg



Da vi var på biltur på nordsiden av Gran Canaria, dro vi innom den lille byen Arucas for å spise litt og for å se på en flott katedral jeg hadde sett bilde av.



Iglesia de San Juan Bautista er navnet på katedralen som kan minne litt om Gaudí's La Sagrada Familia i Barcelona.



Kirkebygget i Arucas er ikke så historisk som det ser ut. 



Det ble påbegynt i 1909, men stod ikke ferdig før i 1977.


Siden vi var der i påsken, var kirken dekorert med flotte blomsteroppsatser.

Arkitekten bak bygget, er katalanske Manuel Vega.



Det høyeste tårnet på kirken, er 60 meter. 



Flotte vindusmalerier.



Spesielt å være i en så ung kirke, som likevel føltes så gammel ...



Mektige søyler og buekonstruksjoner.



Så var det en rekke forskjellige altere i kirken.



Mye flott utsmykning.



Deler av kunsten/interiøret var hentet fra gamle kirker - mener dette som vises på bildet her, var fra 1700-tallet.



Vi spiste en skikkelig god lunsj på en liten restaurant like ved kirken.



En del spesiell arkitektur i Arucas ...



.. flere flotte bygg ...



.. og koselige gater. Er en del annet interessant å få med seg i denne byen også, så vi tar gjerne turen tilbake hit ;)

#grancanaria #reise #ferie #kanariøyene #arucas #katedral

Jungeltur på Gran Canaria



Gran Canaria har utrolig mye flott natur.



Tar du turen til nordsiden av øya, er det et helt annet landskap enn på sørsiden.



Vi skulle dra og klatre en dag, og Odd Magne fant ut at det skulle være et ok klatrefelt i nærheten av en liten by som heter Moya.



Etter litt fram og tilbake fant vi parkeringen og stien vi mente måtte gå innover dalen til klatrefeltet.

.

Stien var ganske tydelig i starten, men så ble det plutselig ganske gjengrodd ...



Vi balanserte på en akvadukt ...



.. frista lite å plumpe ned i vannet her.



Ikke hadde vi lyst å dette ned på andre siden heller ;)



Slik så det ut der vi nettopp kom fra ...



Var bare å balansere seg bortover.



Etter at vi hadde balansert på akvadukten et stykke ...



.. dukket det opp noe som minnet om en sti igjen.



Vi så det var noe som beveget seg i vannet, og hørte masse rare lyder ...



Det viste seg at akvaduktene var fulle av frosker :)



Så var vi framme ved klatreveggene.



Odd Magne studerer den ene veggen.



Var en annen "klatrer" der og ... :P



Usikker på hva disse "hyttene" som var der har blitt brukt til, men de har tydeligvis en forbindelse til akvaduktene.



Etter å ha klatra noen ruter til akkompagnement av froskekoret, var det å tråkle seg samme vei tilbake.



Ikke helt enkelt å komme seg ned på akvadukten her ...



.. når du plutselig oppdager at planten du grabber tak i for ikke å gli, er en kaktus!

#grancanaria #moya #klatring #jungel #Canaryislands #ferie #reiseliv #turiststed

Vakre Puerto de Mogan



Puerto de Mogan er en liten fiskerlandsby lengst sørvest på Gran Canaria ...



.. og skal ifølge amerikanske meteorologer visstnok ha det mest stabile klimaet i verden.



Jeg var der første gang i 1987 - det så litt annerledes ut den gang.


Dette bildet er fra 1970.

På 1900-tallet var det ikke særlig med bygninger i havnebyen, kun en steinete strand hvor fiskerne hadde båtene sine, samt en stor plantasje og litt bebyggelse i den bratte fjellsiden. Den lille fiskerlandsbyen kunne bare nås via båt eller til fots på den tiden.



I 80-årene ble havneområdet bygd ut i sjøen fra den opprinnelige stranden, og turistene begynte å ta turen hit.



For å kunne tilby flere overnattingssteder til turister, ble det på 1990-tallet bestemt å legge ned plantasjen og satse på utbygging i stedet. I løpet av 2000-tallet ble det reist en rekke bygninger på østsiden av elven, stranden fikk sand fra Sahara og det ble bygget restauranter og butikker bak stranden.



Restriksjoner fra myndighetene sørger for at husene i Puerto de Mogan ikke kan bygges like høye som andre steder, dermed bevares noe av idyllen ...



.. selv om masseturismen setter et større preg på området nå.



Koselig, lite torg.



Bygningene i havnen er inspirert av italiensk arkitetktur.

Ikke så mye turister i gatene her da vi var der.



De fleste var nok på stranden ;)

#grancanaria #puertodemogan #turiststed #ferie #spania #canaryislands #travel #reise
 

 

Venninnetur til Geilo



Jeg kom plutselig på at jeg har glemt å skrive om den utrolig fine helgen på Geilo sammen med venninnene mine fra barne- og ungdomsskolen, Aase, Nora og Cathrine i mars. Da vi møttes på Noras hytte i fjor høst, avtalte vi et nytt treff nå i vinter - og hadde det akkurat like kjekt denne gangen.



Jeg tok toget fra Bergen til Geilo torsdag 9. mars på ettermiddagen. Nora kjørte til Haugesund (eller tok buss?) og tok kystbuss videre til Bergen og så nattoget natt til fredagen, så hun hadde litt av en reise. Aase tok kystbussen opp litt før, men tok samme tog som Nora, så de ankom Stugu nattestid. Cathrine tok tog fra Asker fredag morgen og var på Geilo rundt lunsjtider.



Etter at Cathrine også hadde fått innlosjert seg i hytten, bestemte vi oss for å ta stolheisen/Geiloexpressen opp til toppen.



Cathrine følte det var nok å gå tur på beina, så hun var sporty nok til å bli med heisen opp, for å gå på beina ned slalåmbakken til Havsdalen, mens vi andre tok med oss langrennski og tok sikte på å gå litt innover Havsdalen.



Vi tenkte vi kunne treffes i Havsdalen og ta en kopp kaffe/varm sjokoladee etter hvert, men solen forsvant og vinden gjorde det litt kjølig.



Cathrine benyttet apostlenes hester ned nok en slalåmbakke, ned til Geilo igjen, mens vi skigåere fikk testa ferdighetene på langrennski ned slalåmbakken.



Lørdag morgen så det riktig så fint ut, så vi tre skigåere ville prøve oss på en liten tur mot Ruperanden. Ettersom vi planla å prøve oss i boblebadet på Dr. Holms Hotell etterpå, tilbød Cathrine seg å ta oppvasken, mens vi luftet skiene - utrolig generøst :)



Forholdene innover mot Ruperanden var helt fantastiske. Nydelig føre, sol og varmt.



Utrolig flott å komme til Ruperanden i slikt vær ...



.. men vi var ikke akkurat alene om å ta turen dit da.



Fantastisk utsikt mot Hallingskarvet fra Ruperanden.



Så var det bare å komme seg tilbake til Geilo og det forlokkende boblebadet på Dr. Holms ... ,)



Vi koste oss naturligvis med skikkelig god mat både fredag og lørdag - og lørdagen hadde vi forberedt oss til pakkelek igjen. Skikkelig morsomt med mye god latter og interessante, praktiske og litt unyttige gaver :)



Veldig takknemlig for at jeg har så herlige venninner. Ser veldig fram til neste gang vi treffes! :D

 

Fantastiske fjellformasjoner på Gran Canaria



Roque Nublo.

Det har dessverre vært dårlig med blogginnlegg siste året - jeg har rett og slett ikke vært i form, så dermed har det blitt færre turer og naturligvis også færre oppdateringer. Men - i påsken i år var vi en uke på turistøya Gran Canaria - og opplevde nok atskillig mer enn de aller fleste turister.


VI bodde i Puerto Rico, superturiststed, men flott utsikt fra hotellet, Ocean Hill.

Når du lander på flyplassen på Gran Canaria og kjører langs turiststripa til et av de mange turisthotellene på sørsida av øya, er landskapet egentlig ganske trist og goldt. Men for den som har lyst å få med seg noe annet enn strandliv, er det utrolig mye å se og oppleve på Gran Canaria.


Roque Nublo.

Odd Magne hadde lest om en fjellformasjon som het Roque Nublo i klatreføreren for Gran Canaria. På flyplassen fikk jeg tak i et kart over øya, og der fant vi en annen fjellformasjon som heter Roque Bentayaga - ikke så langt fra Rocke Nublo. Så første dagen bestemte vi oss for å kjøre opp i fjellene og se om vi kunne finne disse formasjonene.


Roque Bentayaga.

Det vanskeligste viste seg å være å finne selve veien som går opp i fjellene, for den er det ingen skilt til fra motorveien. På kartet så vi at veien skulle starte et sted i San Fernando i Maspalomas, og regna jo med at det ville være et skilt i nærheten der, men den gang ei. Etter å ha kjørt gjennom 20- og 30-soner med en rekke rundkjøringer på leit etter veinummer GC 60 i, fant vi til slutt et skilt som pekte mot et av stedene langs denne veien.

Da vi endelig var på riktig vei, tok det ikke lang tid før naturen begynte å bli ganske mektig.

Men veiene var smale og det var mye syklister i tillegg til en del biler, så vi oppdaga plutselig at det var blitt lunsjtider og stoppet for å spise på en koselig restaurant langs veien.

Derfra var det ikke langt til første fjellformasjon, Roque Bentayaga, som er et historisk sted, og ligger på 1404 m.o.h. Det var ikke så langt å gå fra parkeringen og opp til klippen heller - 5-10 minutter.

God sti fram til formasjonen som antas å være kjernen i den opprinnelige vulkanen på øya.

Og godt tilrettelagt med trapper for å komme opp til et slags platå like ved foten av klippen. Det gikk dessverre ikke å klatre til toppen her, alt for løst fjell.

Her bodde folk i huler i tidligere tider ...

.. utrolig mange og varierte huler ...

Fjellformasjonen ble i gamle dager oppfattet som hellig. Når det regnet, samlet vannet seg ved foten av fjellet og rant ned i dalene til folket der.

I dette området bodde øyas første innbyggere, aboriginerne.

Utenfor noen av hulene, var det slike hull/fordypninger i bakken/steinen.

Fra Roque Bentayaga kunne vi se bort til Roque Nublo.

Så da vi kom tilbake til bilen, kjørte vi til parkeringen der det går an å gå inn til Roque Nublo. Odd Magne studerer kart over området.

Ikke vanskelig å finne veien her.

Deler av stien gikk gjennom furuskog - det var greit med litt skygge.

Vi er på 1708 m.o.h., og her er like godt skilta som på Byfjellene.

Utrolig spesielt med den høye klippen som bare "stikker opp" av platået.

Vi nærmer oss ... Her går det klatreruter til toppen, men vi hadde ikke med kileutstyr som du trenger for å komme opp der, så om vi drar tilbake til Gran Canaria, blir det nok med litt mer utstyr ... ;)

Men jeg fant en annen liten klippe det gikk an å komme seg ut på ...

.. litt smalt et lite parti ...

.. og så stod du godt nede i en stor fordypning, med fin utsikt nedover dalen.

Ganske mektig klippe - folk ble temmelig små ved siden av den.

På vei tilbake, gikk vi forbi denne formasjonen.

Vi brukte vel rundt 20 minutter opp, litt mindre på returen ettersom det stort sett gikk nedover da.

Grønn og frodig natur.

Flott landskap å gå tur i.

Vel tilbake i bilen, fant Odd Magne ut at vi ikke var så langt fra øyas høyeste punkt, som det gikk an å kjøre til, så da tok vi like godt turen dit også.

Der var et avsperra område - militært anlegg.

Og nok en stilig klippe som vi ikke hadde utstyr til å komme på toppen av ... kanskje neste gang ... ;)

 

 

Flomkaos i Krabi

Etter endt ferie på Railay i Thailand, skulle vi reise hjem i går. Det har regna mye hele tiden mens vi har vært der, men de to siste døgnene har det vært så godt som uten opphold.

Vi leste at det var flomkatastrofe flere steder, men selv om vi gikk til anklene i vann enkelte steder på Railay, var det aldri snakk om flomtendenser der. Likevel regna det såpass mye, at det var som å gå gjennom en dusj bare å gå fra hotellet vi bodde på og de få  meterne bort til møtestedet for båttransporten til Krabi. 15 minutter i åpen båt i slikt vær kan bli temmelig vått, så vi fikk tak i søppelsekker til å pakke bager og sekker i + til å ta over oss selv. Regnponchoer var ikke å oppdrive i de små butikkene på Railay.

Båtturen fra Railay til Krabi gikk greit, selv om vi ble litt våte til tross for søppelsekkene. Sammen med seks andre personer fikk vi så bagasjen med oss over i en minibuss som skulle kjøre oss de 30-40 minuttene til flyplassen. Den bilturen endte med å ta 2 1/2 time ...

Hele Krabi-området var rammet av flom. En rekke veier var sperret, og motorveien med tre felt i hver retning, var tilnærmet uframkommelig enkelte steder. Vann fosset over motorveien i elver - og hver gang vi trodde at nå var siste hindring forsert, så dukket det opp en ny. Noen steder var feltene i ene retningen på motorveien uframkommelig - da kjørte bare alle over i motsatte felt, noe som selvfølgelig resulterte i kollisjoner og kaos.



Flere steder stod folk til livet i vann. Mopeder og biler ble forlatt i vannmassene - det skapte bare mer kaos. Her og der stod det folk og dirigerte trafikken - ikke med refleksvest, men med redningsvest! Sjåføren vår brydde seg ikke om sperringer eller at andre biler stod fast i vannmassene - han kjørte rett forbi sperringene og vi satt flere ganger med vann til midt på døren på bilen/minibussen. Det var ganske skremmende samtidig som vi etter hvert ble engstelige for at vi ikke skulle rekke flyet ... Trafikken stod nesten stille, og det var ubehagelig å sitte inne i bilen med vann fossende rundt og ikke vite hvor lenge vi ville bli stående der ...



- Same, same - every time, sa sjåføren og smilte. Som om dette ikke var så mye å bry seg med. Jeg håper virkelig ikke de har det slik hver gang det er regntid ...

Desember, januar og februar er de tre tørreste månedene i Thailand. Det er derfor vi reiser på denne tiden. Så mye regn som det har vært i desember i fjor og i årets første uke, er ikke vanlig. Det var tøft å se alle de oversvømte butikkene, skolene, boligene - de ødelagte veiene. Må jo være vanvittige skader og mange mennesker som mister mye. 

Vi var tross alt heldige som kom til flyplassen i det hele tatt - og til alt hell var flighten vår forsinka, så vi rakk flyet!

Les sak i Dagbladet om flomkatastrofen i Thailand

#thailand #flom #flomkatastrofe #krabi

 

Breathing in nature



It's easy to get touched by nature while staying at Triopetra, Crete ...



.. beautiful beaches ...



.. fascinating light ...



.. colorful flowers ...



.. the rough sea ...



.. an amazing labyrinth of rocks.

It's very nice to sit at the beach listening to the waves.



Not many people at these beaches.



Some art :)



There's also a small chapel on a hill nearby ...



.. and the view from the top is great ...



.. seeing YogaRocks' place down there :)



I went into the chapel ...



.. and lit a candle for my dear friend Susanne who died earlier this year - thinking of both her and her family <3



Some more flowers.



The view from my room :)



The wind visiting my room ;)



One of many great sunsets - so long till next time :)

#crete #greece #travel #greekisland #yogarocks #yogaretreat

Peaceful and powerful yogaretreat in Crete



The beauty of the special flowers, the power of the waves in the ocean, the warming sun and the cooling wind.



You get close to the nature while staying at YogaRocks, Triopetra, in Crete.



Powerful in a peaceful way - that's how I feel the yoga with the teacher Sky is.



I'm so happy that I was able to join YogaRocks retreat with Sky this september.



The breakfast area at Triopetra - lots of nice people at the retreat :)



Perfect eating breakfast after two hours morning yoga.



My very nice room mate Susanna.



And I got a real surprice when I arrived - Jane, whom I met at Yogarocks two years ago, was there. So great seeing her again and also meeting her friend Carla.



Morning classes were outdoor ...



Beautiful doing yoga to the view of the ocean - and with a dedicated teacher.



I got to share a taxi from (and to) the airport with this great woman, Anita - so happy to manage doing the crow :)



Nice and peaceful place to do yoga in the morning.



Helen doing some announcements while we're gathered for one of the great meals.

Very tasty vegetarian food at YogaRocks :)



Afternoon classes were indoor (because of the sun) - Sky teaching how to do "half moon", helping each other ...

.. and how to help each other doing "downward facing dog" ...



.. and relax afterwards ;)



Thanks to you all for a great week :)

#crete #greece #travel #greekisland #yogarocks #yogaretreat

Herlig gjensyn i Sauda



Da jeg gikk på barneskolen, var vi fire jenter som holdt mye sammen, Aase, Cathrine, Nora og meg



Forrige helg traff vi hverandre igjen - og da var det rundt 30 år siden sist vi var samla.



Nora inviterte oss til hytta si i Sauda ...



.. utrolig koselig og sjarmerende sted.



Og Nora varta opp med fantastisk mat :) Vi ble naturligvis sittende og jabbe til langt på natt - mye å ta igjen ...



Lørdag morgen fant Aase og jeg ut at vi ville gå til Hovlandsnuten - Aase hadde hørt så mye om den turen.



Heldigvis var det opplett, og vi kunne se nuten fra hytta, så da var det bare å komme seg av gårde.



Først passerte vi Skeivaflåtå ;)



Veldig greit at både Aase og jeg er like ivrige på å ta bilder ... :P



Godt merka ...



.. og fint tilrettelagt ...



.. Sauda har også hatt besøk av sherpaer fra Nepal ;) Toppen skimtes der oppe ...



.. og plutselig kom det et solgløtt!!!



Flott terreng ...



.. og nydelig utsikt.



Så er vi oppe - og utsikten er enda flottere :)



Langt der nede skimter vi hytta til Nora inni skogen :)



Det blåste godt på toppen ...



.. så veldig kjekt at det var ei lita hytte å sette seg inn i der.



Veldig fornøyde turgårere ;)



Så var det å komme seg ned igjen - og det var ikke noe problem på så fin trappesti.



Tilbake på hytta ble vi tatt i mot med enda mer godt å bite i :)



Til middag hadde Nora laget en skikkelig god salat ...



.. og etterpå hadde vi pakkelek ...



.. hysterisk morsomt med blant annet julepynt ...



.. som kan brukes til mye rart ...



.. og lakrispiper!



Så klarte vi å holde munn et lite øyeblikk ... :D



Tusen takk for en fantastisk helg, jenter! Har ikke ledd så mye på det jeg kan huske ... gleder meg til vi treffes på Geilo neste år ;)

#hovlandsnuten #ryfylke #sauda #fjelltur

Fascinerende Glitterheim


Soloppgang på Glitterheim tidlig søndag morgen.

Etter en god frokost på Gjendesheim, kjørte vi videre nordover opp til Ransverk hvor vi tok av mot Glitterheim.


Veldig annerledes landskap innover mot Glitterheim i forhold til ved Gjendesheim og Gjendebu.

Vi kjørte ganske lenge på et vaskebrett av en veg, før vi kom til parkeringen ved nasjonalparkgrensen.



Derfra går det grusvei på 7 km inn til Glitterheim.



Skyene hadde tredd seg nedover fjelltoppene i dag, og det regna litt da vi begynte å gå, men letta heldigvis etter hvert.



Odd Magne sykla inn ettersom han ville ta en tur på Glittertind og noen andre topper. Vi andre nøyde oss med de 7 kilometrene inn til Glitterheim.



Da vi var halvvegs, ble det sågar antydning til blå himmel, så da satte vi oss like godt ned og rasta.



Mektig natur her også, selv om landskapet er mye åpnere.



Koselig familiebilde :)



En liten pause like før vi er fremme ...



.. tiden går fort i hyggelig selskap - plutselig kunne vi se Glitterheim.



Kjekt å være på familietur :)



Frisk fjelluft gir god appetitt ...



.. og vi har hørt at middagen på lørdagskveldene på Glitterheim, skal være spesielt god.



To som gleder seg til middag :)



Far er veldig fornøyd med å ha klart turen.



Dette er virkelig frittgående høner ... (og hane) ;)



Glitterheim ligger 1384 m.o.h. og ble bygget i 1901. Hytta ble bygget på et par ganger før den ble restaurert i 1969.



Like bak hytta ligger ei steinbu fra oldtiden.



Der ligger også Murabu som ble bygget i 1880.



Amalie og Ronny bodde i telt med Skade.



Vi andre bodde innendørs - de eldste på tosengsrom, vi andre på sovesal. Mor og far viser hvordan man tøyer ut etter en lang dag i fjellheimen ;)



Så er det endelig klart for middag - en fantastisk buffè der alt kjøtt og fisk er speket og røykt på Glitterhiem. Ettersom ekteparet Nilssen hadde 52-års bryllupsdag denne dagen, fikk de forsyne seg først av buffèten - til applaus fra alle i spisesalen.



Alt var så lekkert servert - og vi fikk i tillegg verdens beste rømmegrøt!



En særdeles mett og fornøyd gjeng :)



Etter at maten hadde fått synke litt, tok noen av oss en liten luftetur ut siden det fortsatt var lyst og opplett.



Går det bra å balansere her, mon tro ..?



Amalie spiste i alle fall ikke så mye til middag at hun ikke klarte å stå på hender etterpå ;)



Hun hadde jo brukt armene litt lite den dagen ... ;)



Et flott eksemplar kvann.



Skade er veldig glad i Amalie ;)



Søndagen gikk vi samme vei tilbake,  og da så vi reinsdyr på veien.



Tusen takk alle sammen for en flott langhelg til fjells! Veldig kjekt å være på tur med dere alle :) Vi savnet Jørgen, kjæresten til Karoline, men vi satser på å få ham med neste gang. Så må jeg få si at jeg er skikkelig imponert over faren min som i en alder av 75 år har gått til sin første turisthytte til tross for at han knapt kan se og med kreftdiagnose på toppen av det. Håper turen kan gi mange gode minner å se tilbake på nå som han går en tøff høst i møte ...

 

Familietur i Jotunheimen



Julegaveturen til Jotunheimen som far fikk julen 2014 og som vi var på i fjor sommer, ga mersmak. Ergo fikk mor og far en ny overraskelsestur denne jula, og sist helg fikk de oppleve julegaven i mektige Jotunheimen.

Denne gangen kjørte vi til Gjendesheim og starta turen med en skikkelig middag der. 

Morgenen etter var det å stå opp til frokost kl. 06.45 - vi skulle ta båten fra Gjendesheim til Gjendebu kl. 07.45.



Det vil si, mor, far, deres venner Lisabeth og Bjørn + jeg skulle ta båten over hele Gjende-vannet ...



.. mens Amalie, Ronny, Karoline og Odd Magne skulle gå av på Memurubu (Karolines kjæreste Jørgen hadde dessverre ikke anledning til å bli med).



Amalie og Ronny ville ta turen over Besseggen.



Karoline og Odd Magne sikta seg inn på Besshøe.



Veldig fornøyd med været da vi starta på turen :)



Her ankommer vi Memurubu ...



.. og her går Amalie, Karoline, Odd Magne og Ronny + Skade (Ronnys hund) av båten.



Så er vi på vei videre innover i Jotunheimen ...



.. utrolig vakkert med speilblankt vann.



Mor og far leser om Gjende og Besseggen ombord i Gjendine.



Gjende er 20 km langt og 150 m dypt. Fantastisk at det går an å ta båt innover hele vannet.



Vi nærmer oss Gjendebu ...

 

Flott utsikt mot Nordre Svartdalspigg.



Far og mor er klare for siste stykket inn mot Gjendebu - Norges eldste turisthytte.



Det er noen minutters gange fra der båten legger til og inn til Gjendebu.



Lisabeth, far, Bjørn og mor med Gjendetunga i bakgrunnen.



Tyrihjelmen trives godt i området - den er en av landets giftigste planter.



Kjekt å gå tur i finværet.



Blåklokker er etter min mening en av de vakreste markblomstene.



Bjørn havnet i "spotlighten" - fint morgenlys :)



Sommerfugler er til å bli glad av der de sitter med sin fargeprakt.



- Litt tung denne steinen, kan du skyndte deg å ta bilde ..?



Så skjøre og så vakre ...



Veldig fin og god vei å gå på til Gjendebu.



Gjendebu ligger flott til.



"Firerbanden" er veldig fornøyd så langt ;)



På Gjendebu finner vi denne steinbua der Kaia Gjendine Slålien ble født i 1871.



Gjendine traff Edvard Grieg en sommer da hun var budeie på Skogadalsbøen, og han ble så fascinert av sangen hennes, at han skrev den ned og brukte den i sine musikkstykker. 



Gjendine var mye på Gjendebu og passet dyr i barndomsårene, og på 1900-tallet var hun en periode hoffdame for den hollandske dronning Vilhelmina og datteren som flere ganger besøkte Jotunheimen. 



Etter å ha tatt en titt i steinbua der Gjendine bodde, var vi klare for en liten tur videre i terrenget.



Vi valgte å gå et stykke oppover langs Storåa, på stien som går til Spiterstulen.



En flott og kraftig blomst som jeg tror heter sløke - den har vært brukt som urtemedisin, te trukket på rota skal være styrkende og beroligende for hjerte og nerver. Les mer om sløke her.



Mye å se på her tydeligvis ... i alle retninger ;)



Fluesoppen er jo også flott å se på i det grønne.



Mye vann i elva ...



Utrolig stilig blomst som jeg ikke har klart å finne ut hva heter - si gjerne fra om du kjenner den :)



Det skyet til utpå dagen, og det kom en og annen regnbyge, men vi satt tørt og godt inne på Gjendebu og spiste lunsj i de verste bygene.



Mange retninger å velge i fra Gjendebu - i hjertet av Jotunheimen.



Fin båttur tilbake også - litt annen farge på himmelen.

Vi drar innom Memurubu på tilbakeveien også.



Bra utsikt mot Bukkelægret fra der båten legger til ved Memurubu.



Vi kommer tilbake til Gjendesheim på ettermiddagen og treffer igjen jentene, Odd Magne og Ronny ...



.. og da er det lov å ta seg en velfortjent besseggøl ;)

#jotunheimen #gjendesheim #besseggen #gjendebu #turistforeningen #dennorsketuristforening #dnt #fjelltur #utno

 

..

 

The beauty of the jungle



Jungle yoga is a lot more than yoga - here you can rest in hammocks and listen to the jungle ...

.. you can go kayaking, swim in the lake or go for a hike in the jungle.



The afternoon after we came, Dick, who started Jungle yoga together with his wife Beth, was to go for a hike in the jungle, and Rita, Siri and I was invited to join him.



The stuff from this tree is used by the boatsmen on the wooden boats to make them tight - if I got it right ...



This tree is hollow - the original tree has been overtaken by a kind of fig tree which fruits are s very popular by both birds and animals.



Dick is looking for a spiders "home".



After walking a while in the jungle, we came to another lake.



This is a wild jungle rooster - beautiful colors.



Jackfruit tree.



Dick was to take us out on the lake on a bamboo fleet ...

.. kind of special ...



Rita, Dick and Siri.



Dick took us to a great cave on the other side of the lake ...



.. very special formations ...



.. some glittering ...



.. impressing what nature can do ...



The entrance and exit of the cave.



Rita in the evening light.

We saw an osprey ...



.. and a great hornbill - beautiful birds.



The next morning, Siri and I got up at 6 am to go kayaking.



The morning is a good time to be out if you want to experience the jungle ...



.. we heard some animal breathing heavily and panting - but didn't see anything even thow we followed the sound and waited several minutes.



Later we got to se the sweet spectacled langur monkeys.

We also saw this special blue bird.



Beautiful start of the day I was to leave Thailand and go back home to Norway.



Rita, Danny and Siri.

 #jungleyoga #jungle #thailand #travelasia #travelthailand #nationalpark 

Jungle yoga - amazing experience

Far from all the hectic, noisy life, 2 hours by car and 40 minutes by boat from Aonang, this amazing place shows up - in the middle of the jungle.



If it wasn't for Torbjørn, we would never have got there ...



The boat trip on this beautiful lake in Khao Sok National Park was very special ...



.. sometimes the nature reminded of what we have back home ...



..the lake is not natural thow, it has been made to collect water for electrisity ...



.. it's a bit strange knowing that it's not possible to do a hike on the ridge we see - all the mountains are like graters.



A small island in the lake ...

.. beautiful rain forest ...



.. and suddenly the floating bungalows appear ...

 



.. Praiwan Raft House and Jungleyoga - www.jungleyoga.com



Siri (in the hammock) and Rita were there as we arrived - they left for jungle yoga some days earlier.



And we came just in time for Dannys yoga class - we left from Railay at 6 am to be there in time :)



Danne Paradise - www.dannyparadise.com is a very special, entertaining, clever and interesting teacher - here's room for laughter and fun ...



.. and a lot of demanding poses - I felt so happy when I managed this :D



Relaxing view ...



After class, we got a really great lunch - very good food at this place :)



Trude, me, Torbjørn, Danny, Rita and Siri - so great beeing there with all of you! :D

#jungleyoga #jungle #thailand #nationalpark #travelasia #travelthailand #yoga #yogaretreat

Fun and exiting cavetrip



If you walk to the end of Pranang beach, you see a mountain with a big cave.



It's possible to walk through that cave and come out on the other side of the mountain - on the Railay-side.


Tor, Erik, My, Hanna, Thea og Karoline on their way to the cave.

I did the trip twice, but have mixed the photos from both trips in this post.



First we have to walk a bit on a trail in the jungle - not easy to see where it starts ...



Lots of roots from the mangrove trees.



Not much people here ...



.. getting closer to the cave ...



From the second trip with Øyvind, Stefanie and Rita.



We had to climb this ladder to get into the cave.



Thea on top of the ladder.



Stefanie on her way up.



Rita almost there ...



.. inside this huge cave, it feels like a cathedral ...

Nice view out of the cave.



Getting ready to get into the darkness ...



Øyvind enjoying the view.

Some more photos to take ...



Tor crawling through the crack into the dark.



Rita working her way through the crack.



Not much light in the middle of the cave ... We need to climb two ladders to get through, this is the first ladder.

Thea climbing the second ladder, reaching the light.



Erik and Thea at the opening of the cave on the Railay-side of the mountain.



Nice view towards Railay beach :)



And then it's just the abseil down ...



My is ready to be lowered ...



Hanna, me and Karoline.



Nice and windy :D



After lowering everyone, I got down as well.

#travel #thailand #railay #railaybeach #pranang #cave #climbing #krabi

 

Climbing through a tunnel


Odd Magne belaying me from the top of the tunnel.

Have you ever climbed through a tunnel? We did that at Railay this year.



The route is called "Crystal Flame" 6b+ and is on Candlestick aera.


Amazing view from the top of the last pitch.

When we stood at det bottom of the route, getting ready for the climb, suddenly there came a bright, green snake sliding it's way between my feet.



On my way on the first pitch.

It quickly disappeared into a small cave, so I didn't manage to get a photo of it. I asked Odd Magne to be quick on his climb, cause I didn't want to stand there belaying if the snake came back ...



The climb was three pitches long, and the first pitch had a very polished and a bit difficult start, but the rest was beautiful.

Enjoying the view from stand after the first pitch.



High up there you can see the start of the tunnel we were to climb.



Odd Magne at stand in the tunnel, I am getting ready to start climbing far down there ...



Hanging stand in the tunnel after the second pitch.



A very special stand ...

A really fun and exiting climb.



Odd Magne at the top of the tunnel.



Me at the very top - but it's not possible to hike to the top of the mountain from here - the rocks are so sharp that is's like walking on a grater.



We could see Railay East and the jungle between Railay and Pranang Beach.



On my way down.



Hanging in the air ...

Odd Magne ready for the next abseil.



Getting closer to the jungle ...



Nice view from the second stand as well.



The last abseil - straight in to the jungle.



Great to climb routes that give you a view like this :)

#railay #railaybeach #tonsai #thailand #tripadvisor #travelthailand #climbing #climbingthailand 

 

Climbing at Tonsai and Railay


Great view from the top of 2. pitch of "Massage Secrets".

I'm not able to climb as much as earlier - or as hard as earlier, but there's a lot of nice routes at my level, so I managed to climb 2-3 times a week while I was there.

Looking down at Odd Magne - I think the two pitches are about 30 meter - very nice climb even though it's polished.



Great view of Railay East from the top.



Back down it's really crowded - always a lot of people at 123 Wall in high season.



Jørn climbing "Tidal Wave" at Tonsai.

Odd Magne working on "Hang Ten" at Tonsai.



Hard work climbing this steep route.



Interesting signs at some of the crags ...



Left of Wee's Present Wall there were some new routes, one of them was a long and beautiful 6b+ - great view from the top.



I managed to climb it on toprope - Odd Magne is belaying down there in the jungle some where.

It's even possible to see Railay East from the top,


Torbjørn climbing "The Groove Tube".

Every time we're at Railay/Tonsai, I have to climb "The Groove Tube" 6a at Fire Wall - a really fun climb.



This time I was there climbing with Torbjørn, Stefanie, Iselin, Anita, Jørn and Geir (so sad that he no longer is with us).



Anita climbing "Up in Smoke" at Fire Wall.

One day I was at Wee's Present Wall climbing with Rita and Siri.



Rita climbing "A Man Can Tell A 1000 Lies" 6a - a fun climb on tufas.

#climbing #railay #tonsai #thailand 

Great wild life in Railay



Every morning it's possible to see the spectacled langur monkeys while they jump from tree to tree for eating. Very nice and friendly monkeys (since I've got some friends that don't understand norwegian - posts from Thailand will now be in english).. 



Not like the macaque monkeys who eat rubish, take what ever people give them and steal what ever they want.

At the house we stay in, we have been visited by macaque monkeys twice. They throw around all that they can find, if some thing is left outside. They even went into the bathroom (the roof is a little open) and took both painkillers and antihistamin tablets - and of course made a real mess.



This is where I stay now - at Railay Beach Club togehter with my friend Gry.



Very nice house in the jungle ...



We sit in front of the house and watch the langur monkeys.



In the bathroom we have have been visited by a snake, a huge spider, some frogs and different other insects ...



.. like this beetle which actually has a very beautful, green color, but that doesn't show at the picture.



Here you see the open roof in the bathroom.

One morning at the beach I saw an oriental hornbill - a very special bird - like the one on this photo. I had no camera, so I just found this image to show the beautiful bird.



The next morning at the beach, I braught my camera and captured this squirrel.



Early morning is time for eating.



Saw some more spectacled langur monkeys as well.



They are so cute and fascinating - they only eat plants, around 2,5 kilo each day.



At the beach you also see the sand crabs. Amazing that this small crab have been digging out all this sand ...



And they do it every day ...



When the tide is low, you see small crab holes all over the beach.



There are different types of crabs.



I've seen four different snakes during the times I've been in Thailand, but this is the first I've managed to take a photo of. We saw it in the jungle on our way back from climbing one day.



This lizard lives in our "garden" - I think it might is a monitor lizard. 



Or do you know which lizard this is?



We have a lot of butterflies in the garden as well, but they are not easy to take photos of.



Some more macaque monkeys.



And another squirrel.

#thailand #railay #wildlife #lizard #snake #langurmonkey #macaquemonkey #monkeys #crabs 

 

 

Les mer i arkivet » April 2018 » Februar 2018 » Januar 2018
Ågot Caroline

Ågot Caroline

52, Bergen

Glad i friluftsliv, fjellturer, klatring og seiling samt yoga.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker